- Denne teksten er et tilsvarsinnlegg fra Julie Wedege, direktør for politikk og eierskap i Statkraft
Statkraft lanserte i juni ny strategi. Vi reduserer antall teknologier, kutter kostnader og stopper blant annet utvikling av nye prosjekter innen havvind og hydrogen. Internasjonalt prioriterer vi mer modne teknologier, som i Europa og Sør-Amerika betyr at vi konsentrerer oss om sol- og vindkraft, batteribaserte lagringsløsninger og markedsaktiviteter. I Norden konsentrerer vi oss om vannkraft, landbasert vindkraft og markedsaktiviteter. Dette er virksomhet hvor Statkraft over tid har skapt verdier.
Det er bra at Filter er opptatt av Statkrafts virksomhet. Et stort selskap med betydelig kraftproduksjon tåler godt kritiske spørsmål og debatt. Men endel av premissene i Filters tekst er ikke riktige.
I Filter fremstilles det som at Statkrafts løpende inntekter fra norsk vannkraft investeres i virksomhet utenlands. Det er feil. Statkraft har en todelt utbyttemodell, som er utformet slik at utbyttet fra norsk vannkraft beregnes uavhengig av resultatene fra den øvrige virksomheten. Grunnrenten trekkes inn til fellesskapets beste ved at vannkraftvirksomheten i Norge har 67% skatt. Deretter er det 85% utbytte på overskudd etter skatt fra norsk vannkraft. Man kan altså legge til grunn at en svært stor andel av det løpende overskuddet fra norsk vannkraft trekkes inn. Det gjenværende overskuddet reinvesteres i norsk vannkraft, som har et betydelig behov for oppgraderinger. De løpende inntektene fra vannkraften investeres altså ikke i internasjonal aktivitet. Det vil si at nedskrivningene Statkraft gjorde i andre kvartal ikke medfører at staten får lavere utbytte fra Statkrafts norske vannkraftverk.
For virksomheten utenfor norsk vannkraft betales det 35 prosent utbytte, og resten av overskuddet fra denne virksomheten kan investeres i videre vekst i fornybar energi i Norden, Europa og internasjonalt. Utbyttemodellen og utbytteberegningene er godt beskrevet i både offentlige dokumenter fra regjeringen og Statkrafts årsrapporter.
Statkraft har i år skrevet ned den bokførte verdien av enkelte prosjekter. Dette skyldes i hovedsak at vi har lavere forventninger til fremtidige kraftpriser. Nesten halvparten av nedskrivingene gjelder vindkraft i de nordlige prisområdene i Norge og Sverige, som er utenfor utbyttegrunnlaget for norsk vannkraft. Nedskrivingene reflekterer at det er betydelig usikkerhet både i Norden og andre markeder. Når satsinger har en bedre utvikling enn forventet, skrives ikke den regnskapsmessige verdien opp, utover reversering av eventuelle tidligere nedskrivinger. Ser man bare på nedskrivninger, kan man derfor få et skjevt bilde av selskapets lønnsomhet. Statkraft har de siste årene hatt gode resultater også utenfor norsk vannkraft, særlig innenfor markedsoperasjoner, noe som har medført betydelige utbytter til staten og bidratt til at Statkraft har kunne gjennomføre omfattende investeringer.
Statkrafts virksomhet utenfor Norge har gjennom mer enn 30 år samlet sett skapt store verdier for det norske samfunnet, samtidig som det bidrar til energisikkerhet og utfasing av fossil energi. Resultatene vi presenterte for andre kvartal i år, endrer ikke dette bildet.
Energimarkedene er volatile og det vil for Statkraft, som et hvert annet energiselskap, fra tid til annen være kvartaler hvor resultatene ikke møter forventingene, verken fra selskapet selv eller omverden. Med de strategiske grepene som nå er gjort er konsernet godt posisjonert til både å forvalte norske naturressurser effektivt samtidig som vi vil skape solide overskudd fra konsernets satsing på markeder, sol, vind og batteriløsninger.
