Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil ikke svare på om regjeringen pålegger midlertidig stans i gruvedumpingen i Førdefjorden, fem dager etter at Høyesterett kjente utslippstillatelsen ugyldig. Dumpingen fortsetter, og hvilken gyldig tillatelse som hjemler den, har departementet ikke besvart.
Den 17. juni slo Høyesterett fast at tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldige.
Dommen bygger på EUs vanndirektiv, gjennomført i norsk rett som den såkalte vannforskriften. Reglene skal hindre at tilstanden i fjorder, elver og innsjøer forringes, og setter dermed grenser for hva slags utslipp staten kan tillate.
Deponeringen i Førdefjorden vil utslette bunnfaunaen i deponiområdet, og Havforskningsinstituttet har også advart om finpartikler kan spres med strømmen til større deler av fjorden og skade gytingen til den truede kysttorsken.
Engebø Rutile and Garnet, et datterselskap av Nordic Mining, fortsetter likevel å deponere gruveavfall i fjorden.
To dager etter høyesterettsdommen ba EFTAs overvåkningsorgan ESA regjeringen forklare hvordan det henger sammen. I et brev datert 19. juni stiller ESA fire spørsmål, med svarfrist 3. juli. Det mest direkte: Har selskapet lov til å fortsette etter norsk rett? Og hvis ikke, hvilke sanksjoner gjelder?
Filter Nyheter stilte klima- og miljøministeren det samme spørsmålet, uten å få svar.
«Vurdere saken på nytt»
Filter spurte om departementet vil pålegge midlertidig stans i deponeringen i påvente av en ny vurdering – ja eller nei, og hvis nei, hvorfor.
– Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt, svarer Bjelland Eriksen i en e-post.
– Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.
Statsråden bekrefter dermed verken at det blir stans, eller at det ikke blir det.
Statens posisjon, slik den framgår av ESAs brev og av statsrådens svar, er at dommen retter seg mot staten og ikke mot selskapet, og at en ugyldig tillatelse ikke i seg selv påbyr stans. Staten mener det er forvaltningen som nå må vurdere saken på nytt.
Ingen som svarer for hjemmelen
Forurensningsloven forbyr imidlertid å forurense uten gyldig tillatelse. Hvorvidt selskapet har et gyldig grunnlag å deponere på i mellomtiden, er uavklart, og det er dette spørsmålet både ESA og Filter har stilt uten å få svar.
På lørdag rapporterte iLaks at gruveselskapet, Engebø Rutile and Garnet, har søkt om en ny, foreløpig utslippstillatelse i kjølvannet av høyesterettsdommen. Dette er en søknad som forutsetter at den gamle ikke lenger kan brukes.
Filter stilte departementet to spørsmål om dette: Hva er det rettslige grunnlaget for at selskapet kan fortsette å deponere nå? Og hvilken gyldig tillatelse hjemler miljøkravene selskapet sies å drive innenfor, når selve tillatelsen er kjent ugyldig? Departementet besvarte ingen av dem.
Det er nettopp her ESA legger presset. Brevet gir regjeringen to utganger. Enten er driften ulovlig, og da vil ESA vite hvilke sanksjoner staten bruker. Eller så er den lovlig, og da må Norge forklare hvordan en tillatelse Høyesterett har kjent ugyldig fortsatt kan gi rettslig grunnlag for drift, «provisionally or otherwise». Og hvis grunnlaget ikke er den annullerte tillatelsen, ber ESA staten oppgi hva det da er.
Regelen staten selv ville endre
På spørsmål fra Filter Nyheter om departementet vil endre paragraf 12 i vannforskriften, opplyser Klima- og miljødepartementet at det allerede i 2023 foreslo å endre bestemmelsen. Det for at den skal «ligge nærmere ordlyden» i EUs vanndirektiv. Endringene ble utsatt da Engebø-saken kom for retten.
Nå vil departementet vurdere dem på nytt, sammen med veilederen som forklarer hvordan bestemmelsen skal praktiseres. Det er en erkjennelse av at den norske regelteksten ikke har ligget tett nok på EU-direktivet den skal gjennomføre.
Den norske vannforskriften krever at «samfunnsnytten» skal være «større» enn tapet av miljøkvalitet. Direktivet selv krever «tvingende allmenne hensyn». Høyesterett løste avviket ved å tolke den norske ordlyden i samsvar med EU-direktivet. At teksten måtte «tolkes på plass» for å holde, peker mot nettopp det ESA tar opp i brevet til regjeringen, nemlig om den norske gjennomføringen er god nok.
«Gjelder bare Engebø»
ESA spør også hva regjeringen vil gjøre med det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden i Finnmark, der man også setter igang gruvedrift, men dumpingen ennå ikke har begynt. Filter stilte Bjelland Eriksen det samme spørsmålet, men statsråden vil ikke svare ut over Engebø-saken.
– Dommen gjelder bare tillatelsene til Engebø-prosjektet, skriver han, og legger til at departementet først skal vurdere oppfølgingen i den saken.
– Dersom vi ser at den får betydning for andre saker, vil vi følge opp dette.
Også et formelt varselbrev ESA sendte Norge i april, gjaldt begge fjordene. At ESA spør både om Repparfjorden og om selve forskriften, tyder på at saken for ESA handler om hvordan Norge har gjennomført regelverket, og ikke om én enkelt tillatelse.
Det dommen ikke avgjorde
Høyesterett felte tillatelsen fordi staten hadde begrunnet den med inntekter og lokal sysselsetting, hensyn EFTA-domstolen og deretter Høyesterett mente ikke holder. Forsyningssikkerhet for kritiske mineraler kan derimot være tungt nok, men sto ikke i vedtaket fra 2016. Retten tok uttrykkelig ikke stilling til om en ny tillatelse kan gis på det grunnlaget.
Det er trolig her neste runde står. En ny tillatelse må i så fall begrunnes i forsyningssikkerhet, og EFTA-domstolen har satt en betingelse Høyesterett gjengir, nemlig at mineralet faktisk må være tilgjengelig for bruk i EØS innen rimelig tid, og ikke i hovedsak eksporteres ut.
Departementet har tidligere bekreftet til Filter Nyheter at det har mottatt ESAs brev og vil svare innen fristen 3. juli. Spørsmålet om hvilken gyldig tillatelse deponeringen hviler på, er foreløpig ubesvart.
