• Teksten er et tilsvar fra Simula Research Laboratory, selskapet bak appen tatt i bruk av av norske myndigheter for å kartlegge korona-smitte. 

Jonas Skybakmoen ønsker seg en helt annen variant av «Smittestopp» på Filter Nyheter 24. april . På pedagogisk vis går han gjennom fem punkter. I hvert punkt forklarer han hva han mener hvert av punktene betyr, han forklarer hvorfor han mener det er kritikkverdig, og han forklarer hva han mener er alternativet. Men Skybakmoen glemte et vesentlig punkt: Hvorfor løsningen har blitt som den har blitt. Alle innvendingene til Skybakmoen reiser har nemlig vært vurdert i arbeidet, men etter overveielser har vi valgt andre løsninger enn hans. Vi håper denne gjennomgangen av vurderingene kan gi verdifull innsikt i de valgene vi har tatt.

1. Informasjon oppbevares i et sentralt datalager

Skybakmoen ønsker ikke at det skal samles inn noen data i noe sentralt lager. Dels mener han at det er et problem at dataene er lagret i skyen (hans overskrift tyder på det), og delvis mener han at uvedkommende kan få tilgang til dataene. Men først og fremst mener han dette bryter med GDPR-lovgivingen. Årsaken til at dataene sendes til et sentralt lager, er at dette vil gi myndighetene et redskap til å følge utviklingen av epidemien på samfunnsnivå, ved hjelp av fullstendig anonymiserte data. Spesielt kan de evaluere hvordan faren for smitte endrer seg når myndighetenes tiltak endres. Hvis man ikke ønsker at myndighetene skal ha et slikt verktøy, er det logisk å ikke ønske noen informasjon i et sentralt lager. Denne funksjonen var imidlertid sterkt ønsket. Hvis man er enig i at et slikt virkemiddel er verdifullt og at det er fornuftig at vi lar myndighetene, i en begrenset periode, bruke et slikt virkemiddel, er spørsmålene om hvordan data lagres relevante. Hvis man førs...