Tilsvar: Antisemittisme i Norge - et jødisk perspektiv på Harald Klungtveits blindsoner 

Henrik Beckheim
Tilsvar: Antisemittisme i Norge - et jødisk perspektiv på Harald Klungtveits blindsoner 
  • Dette er et tilsvar på en tidligere artikkel i Filter Nyheter, der innsenderen gir uttrykk for sine egne meninger.

Da jeg leste Harald Klungtveits kommentarartikkel i Filter Nyheter, «Falske anklager om antisemittisme truer ytringsfriheten og kampen mot jødehat» (14. mai 2025), kjente jeg på en skuffelse.

Som jødisk nordmann er det umulig å stå stille når en redaktør bagatelliserer en trussel som rammer meg og mitt folk direkte. Klungtveits artikkel er ikke bare en feilslutning – den er et symptom på en bredere unnlatelse i norsk offentlighet: mangelen på vilje til å ta antisemittisme på alvor, spesielt når den kommer fra uventede hold.

Dette er mitt svar – med en oppfordring til både refleksjon og handling.

Antisemittismen i Norge er ikke en hypotese eller en overdrevet bekymring – den er målbar og økende. Nylige undersøkelser viser at omtrent 50 prosent av den jødiske befolkningen i Norge vurderer å forlate landet på grunn av en tiltakende negativ stemning.

Dette er ikke tall å kimse av. For en minoritet på noen få tusen mennesker er det et rop om hjelp, en indikasjon på at noe er alvorlig galt. Likevel velger Filter Nyheter å rette fokus mot dem som påpeker problemet, slike som meg og Ervin Kohn, heller enn problemet selv.

Når halvparten av oss vurderer å flykte, burde det utløse en nasjonal samtale – ikke anklager om at vi truer ytringsfriheten. Klungtveit trekker frem min reaksjon på Gaute Skjervø, lederen for AUF, som foran Arbeiderparties landsmøte brølte om boikott av Israel og et fritt Palestina, til stående applaus fra Norges regjeringsparti.

I et øyeblikks frustrasjon skrev jeg «nazi-gaute» på X – et skarpt og emosjonelt ladet utsagn som jeg senere slettet. At jeg slettet det nevner ikke Filter Nyheter, og det er ingen ubetydelig detalj. Ved å utelate at jeg tok ansvar og fjernet kommentaren, presenterer de et skjevt bilde av hendelsen og min holdning. Resten av posten er politisk satire, vel innenfor den offentlige diskursen som retorisk virkemiddel.

Men la oss snakke om hvorfor jeg reagerte slik. Skjervøs opptreden var ikke bare politisk retorikk – den var et ekko av en historisk farlig tone. For jøder bærer aggressive angrep på Israel, den eneste jødiske staten, ofte med seg en undertekst av noe mørkere, særlig når det fremføres med slik intensitet og mottas med jubel fra maktens korridorer. Min reaksjon var ikke «falsk» eller overdrevet – den var et uttrykk for en ekte frykt, en frykt mange jøder delte i det øyeblikket.

Å kritisere meg for å si ifra, mens man overser konteksten, er å snu problemet på hodet.

Gjennom årene har jeg tidvis fulgt Filter Nyheter og lagt merke til et påfallende mønster: Antisemittisme på venstresiden i Norge er et tema de aldri ser ut til å berøre. Hvorfor? Er det en ubevisst blindhet, eller et bevisst valg? Antisemittisme er selvfølgelig ikke et fenomen som kun tilhører høyresiden – den krysser politiske skillelinjer.

Når en publikasjon som hevder å drive kritisk journalistikk konsekvent unngår å belyse dette, mister den sin troverdighet. Jeg utfordrer Filter Nyheter direkte: Hvor er deres dekning av antisemittismen som finnes på venstresiden?

Klungtveit skriver at både jeg og Ervin Kohn, en sentral stemme i det jødiske miljøet i Norge, ikke skal ha definisjonsmakt over hva antisemittisme er. Dette er et standpunkt jeg finner både arrogant og ufølsomt.

  • Red.anm: Beckheim viser trolig til følgende setning i Filter Nyheters kommentar: «Beckheim er et godt eksempel på at såkalte Israel-venner ikke kan få operere motstandsløst med egne definisjoner av antisemittisme som hindrer legitim debatt, selv om det er snakk om anklager fra personer med jødisk bakgrunn».

Antisemittisme er ikke et abstrakt begrep som kan debatteres løsrevet fra jøders erfaringer. Vi jøder har levd med dette hatet i århundrer – vi kjenner dets ansikter, dets ord, dets konsekvenser. Å si at vi ikke har rett til å definere det, er som å si til en mørkhudet person at han ikke kan definere rasisme. Det er absurd.

Vår stemme i denne saken er ikke bare relevant – den er avgjørende. Når Ervin Kohn sier at påstandene om folkemord fra Amnesty International er antisemittiske, så er jeg enig med ham. Jøder har i århundrer blitt utsatt for falske anklager om overdrevne eller oppdiktede forbrytelser – fra middelalderens blodsanklager, til moderne konspirasjonsteorier om global kontroll. Disse narrativene har ofte tjent til å dehumanisere jøder og rettferdiggjøre vold mot dem. Når Amnesty anklager Israel, verdens eneste jødiske stat, for folkemord – en forbrytelse forbundet med det ultimate moralske fall – aktiverer det disse historiske ekkoene.

Et annet eksempel på Filter Nyheters unnlatelser er deres totale mangel på omtale av Torkel Brekke, en norsk forsker som har skrevet boken «Antisemittisme på venstresiden». Brekke har påpekt hvordan jødehat kan kamuflere seg i progressive ideologier, ofte under dekke av antisionisme eller kritikk av Israel. Dette er en viktig stemme i debatten – en stemme Filter Nyheter aldri har løftet frem. Hvordan kan dere overse en så relevant kilde hvis målet er en balansert forståelse av antisemittisme? Dette er ikke journalistikk – det er selektiv fortelling. Gå inn på nettsidene til Filter Nyheter og søk etter Torkel Brekke, null treff.

Antisemittismen er ikke bare et norsk problem.

Denne uken samlet over 150 jødiske ledere fra hele Europa seg i Madrid under European Jewish Association (EJA) og vedtok en nødresolusjon. Budskapet var klart: «Handle nå for jødisk sikkerhet, eller se Europas demokratier bukke under for stillhetens byrde.» Dette var ikke et PR-stunt – det var et desperat forsøk på å vekke verdenssamfunnet.

At Filter Nyheter ignorerer slike signaler, mens de anklager jøder for å overdrive, viser en mangel på grep om situasjonens alvor. Det er påfallende at Filter Nyheter ikke engang har sett det relevant å omtale dette.

Klungtveit spør hvem som skal definere antisemittisme. Svaret er både enkelt og komplisert: Vi som lever med det. Å frata jøder retten til å beskrive vårt eget hat er å videreføre en tradisjon der vi ties ihjel. Tenk deg en verden der kvinner ikke får definere sexisme, eller hvor homofile nektes å beskrive homofobi. Det ville vært uakseptabelt.

På samme måte må jøders erfaringer med antisemittisme respekteres, ikke bare avfeies av dem som aldri har kjent det på kroppen. Harald Klungtveit og Filter Nyheter, dere har et ansvar. Antisemittismen vokser, og den finnes overalt – også på venstresiden.

Å late som om dette ikke er tilfelle, eller å rette pekefingeren mot oss som roper varsku, er å svikte både journalistikken og samfunnet. Jeg oppfordrer dere til å se deres egne blindsoner i speilet og ta tak i antisemittismen slik den faktisk arter seg i Norge i dag.