Smugling, krypto og stråselskaper: Dette vet vi om pengestrømmen bak Hamas-terroren

Hamas’ penger har gått til tunnelbygging, våpen og trening av en hær på flere tusen menn – heller enn til å håndtere den humanitære krisen på Gazastripen.

Den militære fløyen av den islamistiske organisasjonen, al-Qassam-brigadene, har utført et hundretalls ulike angrep med raketter og selvmordsbombere mot Israel siden 90-tallet.

Ikke minst har de kunnet planlegge og gjennomføre det storstilte angrepet til lands, i lufta og på sjøen 7. oktober i år – det største massedrapet mot jøder siden andre verdenskrig. 

Like etter angrepet feiret Hamas-leder Ismail Haniyeh (61) og andre i Hamas’ toppledelse på et luksuskontor i Doha, ifølge israelske medier. Israelsk etterretning har fremmet udokumenterte påstander om at Hamas-toppenes personlige formuer er i milliardklassen, mens USAs finansdepartement anklager dem for å leve i «luksus».

Hamas’ militære prioriteringer og toppledelsens luksusliv står i sterk kontrast til fattigdommen i Gaza. 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom og nær halvparten er arbeidsledige, ifølge FN-estimater fra tiden terrorangrepet 7. oktober og Israels påfølgende bombardering.

Finansdepartementet i USA reiser nå rundt i Qatar, Saudi-Arabia og Europa for å spore opp Hamas’ finansieringskilder. Iran er militærfløyens store støttespiller, mens Hamas har tjent enormt via stråselskaper, kryptovaluta, misbruk av penger fra veldedighet og smugling.

Hvordan kunne Israel og vestlige myndigheter se de store pengestrømmene gå ut og inn av Gaza, uten å hindre det?

Hamas-pengene: Et sort hull 

Det er vanskelig å finne verifisert informasjon om Hamas’ årlige inntekter, utover den åpne bistanden til sivilbefolkningen på Gazastripen. Anslag fra ulike analytikere tilsier at militærbudsjettet alene kan være på 1–3,5 milliarder kroner, ifølge Reuters og Times og Israel.

Hamas har bygget seg opp gjennom skatter og tollavgifter, under dekke av å styre Gaza etter at Israel trakk seg ut i 2005. Et notat fra tankesmien Washington Institute for Near East Policy påpeker hvordan fraværet av andre myndigheter ikke bare har fått Hamas til å vokse, men også andre terrororganisasjoner som al-Qaida og Hizbollah.

Hamas har blant annet kunnet ta dobbel skatt på varer inn til Gaza. Før terrorangrepet 7. oktober fikk Hamas trolig inntekter fra skatt og grensekontroll på anslagsvis mellom 3 og 5,5 milliarder kroner og tollinntekter på om lag 152 millioner. Dette ifølge estimater gjengitt av Association of Certified Financial Crime Specialists (ACFSC). 

I 2013 oppga Hamas et årsbudsjett på 13 milliarder kroner (i dagens verdi). Men året før skal Hamas bare ha brukt halvparten av sine planlagte utgifter, og ifølge en analyse på nettstedet Al Monitor kan den store forskjellen i antatte og reelle utgifter skyldes at Hamas enten hadde for lite erfaring med budsjettplanlegging – eller at organisasjonen bevisst blåste opp pengebehovet i håp om å få mer utenlandsk støtte.

Internasjonal bistand – en floke

Opp gjennom årene har sivilbefolkningen på Gazastripen fått milliarder i internasjonal bistand, øremerket til humanitære formål og gjenoppbygging etter kriger og bombarderinger.

Fra 2014–2020 hadde flere FN-byråer bidrag i en størrelsesorden på rundt 60 milliarder kroner til rådighet for Gazastripen. Dette er midler som håndteres direkte av FN-byråene på bakken i Gaza og ikke penger som Hamas disponerer. Land som Egypt, Qatar, Tyskland og flere andre europeiske land har også støttet Gaza ved siden av bidragene via FN. 

I tillegg skulle Hamas ha fått en tredjedel av de årlige skatt- og tollinntektene fra Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) som styrer Vestbredden, etter en avtale med Israel.

Totalt utgjør dette nærmere 19 milliarder norske kroner, ifølge Israel Hayom. Pengene er ment å gå til sykehusdrift, medisiner, velferdstiltak, kommunale myndigheter og statlige institusjoner. De ble i flere år overført via Israel, da palestinske banker fryktet å bryte internasjonale regler for terrorfinansiering og dermed bli sanksjonert, dersom de overførte direkte til Hamas-myndigheten. Men i perioder har PA også holdt igjen midlene som reaksjon på at Hamas knuste forsøket på en samlingsregjering med Fatah på Gazastripen i 2007. I 2021 skal Den palestinske selvstyremyndigheten ha gitt 20 milliarder kroner til offentlig ansatte i Gaza som mistet jobben da Fatah ble kastet ut, ifølge Associated Press.

Internasjonal bistand til Gazastripen har i alle år vært en uløselig floke: Selv om nødhjelpen og bidrag til administrative kostnader er helt nødvendig for sivile, frigjør den også Hamas-myndigheten fra en rekke forpliktelser – slik at Hamas har kunnet skaffe seg ressurser til å utvikle de paramilitære gruppene.

Også Fatah-dominerte PA, som har blitt kritisert for å handle for mye på Israels vegne, står i en skvis. De ønsker å støtte det palestinske folket – både med helsehjelp og utdanning – samtidig som de allerede er i en økonomisk krise. PA får ingenting igjen for støtten de gir til Gaza, da Hamas tar skatteinntektene fra Gaza selv.

Iran: Belønnet Hamas for vellykkede terroroperasjoner

En av Hamas’ mest langvarige og lojale støttespillere, helt fra Hamas ble opprettet i 1987, er Israels hovedfiende Iran. Til tross for at Iran er sjiamuslimsk, og Hamas sunni, har Iran hatt en stor geopolitisk interesse av å støtte andre islamistiske maktbaser som motkraft til Israel og USA. 

I 1995–96 – en periode der Hamas drepte minst 90 mennesker – konstaterte en amerikansk domstol at Iran ga Hamas en form for provisjon for vellykkede terrorangrep.

Hamas-leder Haniyeh sa i et intervju i fjor at Hamas får 760 millioner kroner fra Iran til militære formål. Tallet virker plausibelt basert på en rapport fra utenriksdepartementet i USA fra 2021, der det står at Iran deler ut anslagsvis 1 milliard kroner til Hamas og flere andre terrororganisasjoner årlig. Om lag 70 prosent av dette skal ha gått direkte til Hamas. Men ifølge israelske kilder til Reuters, er det indikasjoner på at Irans militære støtte har økt til hele 3,5 milliarder.

Syria-krigen skapte imidlertid en disputt mellom Iran og Hamas i årene etter 2011. Iran støttet den sittende sjiamuslimske presidenten Bashar al-Assad, mens Hamas holdt med den sunnidominerte opprørsbevegelsen. Pengene ble trolig kraftig redusert i en periode, men skal aldri ha stoppet helt opp. 

Treningsleir og våpensmugling

Men Iran har ikke bare støttet Hamas med penger.

Irans revolusjonsgarde arrangerte i 2002 en treningsleir for Hamas og andre palestinske terrorgrupper, der de fikk opplæring i bruk av spesifikke raketter. Iran har bistått Hamas med avansert våpenteknologi, droner, raketter, sofistikert ammunisjon og – etter alt å dømme – lagt til rette for våpensmugling, både for å få inn våpen fra dem selv og andre støttespillere til Gaza.

Et eksempel på dette er et skip Israel beslagla i Rødehavet, som inneholdt 50 tonn med avanserte våpen som Iran forsøkte å sende inn til Gaza. 

Etter terroren 7. oktober har Iran nektet for at de hadde noen som helst kjennskap til planene i forkant. Likevel berømmet landets president, Ebrahim Raisi, Hamas’ leder i en telefonsamtale: «Det som skjedde i den vellykkede operasjonen av palestinske krigere fra okkuperte områder var en fullføring av en 70 år gammel forventning fra den palestinske nasjonen og Islamsk Ummah (…)», sa Irans president. 

Irans president, Ebrahim Raisi. Foto: Irans presidentembete

Qatar: Penger i kofferter 

I motsetning til Iran nekter gulfstaten Qatar for å ha støttet Hamas’ terrorvirksomhet.

Men de har gitt bistand til gjenoppbygging av et nedbombet Gaza, elektrisitet, et matfordelingsprogram, kontantutbetalinger på en tusenlapp til fattige familier og betaling av lønninger til offentlig ansatte. Ifølge den qatarske avisa Doha News har Qatar totalt gitt et beløp tilsvarende totalt 23 milliarder norske kroner i støtte til Gazastripen. Like før 7. oktober var fortsatt avtalen om at Qatar skulle overføre rundt 320 millioner kroner månedlig gjeldende.

Donasjonene har vært åpne og oppmuntret av Israel, som den gang vurderte det til at et mer stabilt Gaza også vil øke sikkerheten i Israel.

En tidligere analytiker i Israels sikkerhetstjeneste Shin Bet uttalte (anonymisert) til NBC News at Israel så ordningen som den eneste mulige løsningen, til tross for at de visste at den kom til å skape problemer på sikt. Både Israel og Qatar har vært tydelige på at Israel har full oversikt over alt som kommer inn til Gaza, for å sikre at det ikke går til Hamas’ militære fløy. 

Fra 2018 til 2021 ble pengene levert på enklest mulig vis: Med kontanter i kofferter. I starten skulle Qatar erstatte skatteinntektene PA nektet å utbetale. Først i 2021 ble det slutt på koffertordningen, og Qatar-støtten ble i stedet overført i en ordning via FN.

Kongefamilien knyttet til terrorfinansering

Qatar har nå påtatt seg en viktig diplomatisk rolle gjennom gisselforhandlinger mellom Hamas og Israel. På grunn av Qatars ønske om å være en diplomatisk aktør i en rekke av verdens konflikter, har det vært viktig for dem å sørge for at alt de gir til Hamas går til humanitære formål, ikke militære. 

Likevel har det kommet avsløringer som viser at dette ikke alltid har vært tilfellet: 

En domstol i USA navngir flere personer i Qatars kongefamilie som tilhører den qatarske veldedighetsorganisasjonen Qatar Charity for å ha vært med på å finansiere seks terroroperasjoner Hamas’ utførte sammen med Islamsk hellig krig (PIJ).

I tiltalen heter det at Qatar Charity og to qatarske banker skal ha lagt til til rette for ulovlig terrorfinansiering overføre midler til Hamas ved å gå via det amerikanske banksystemet. Ti amerikanere ble drept i angrepene.

Smugling via tunnelene

Hamas har tjent enorme summer på skattlegging av kontanter, mat, medisiner, drivstoff, våpen og andre varer som passerer i de flere hundre smuglertunnelene mellom Gaza og Sinai i Egypt.

Tunnelbyggingen har gitt arbeid til mer enn 1500 palestinere, men det har også pågått barnearbeid. Minst 160 palestinske barn har omkommet under byggingen. 

I 2013 gikk en ny Hamas-fiendtlig regjering i Egypt hardt til verks for å fjerne tunnelene. Ifølge Egypt ødela de mer enn 90 prosent av dem. Uavhengig av hvor mange de faktisk fikk ut av drift, førte det Gazastripen inn i en økonomisk krise – noe som gikk hardt utover sivilbefolkningen i årene etter.

Penger har også blitt fraktet ut av Gaza via tunnelene, både kontanter i tunnelene og via banker, til skatteparadis i ulike gulfstater og Europa. 

Krypto

På al-Qassams egen nettside ble det forklart hvordan donasjoner i bitcoin ikke kan spores, samtidig som Hamas lovet at alle innsamlede penger skulle gå til militære formål. En video på nettsiden instruerte seerne hvordan man går fram for å gi anonyme donasjoner. 

Skjermdumper fra Hamas’ nettsider, via justisdepartementet i USA.

Til givernes skuffelse kunne Hamas’ kontoene spores opp, og i 2020 beslagla amerikanske myndigheter 150 Hamas-tilknyttede kryptokontoer. De har også dømt en amerikansk mann som på sosiale medier erklærte åpent at han hadde donert en drøy tusenlapp i kryptovaluta til terrororganisasjonen. 

Al-Qassam-brigadene (Hamas’ militære fløy) var tidlig ute med å opprette en kryptovaluta-konto i starten av 2019, en innsamlingsmetode som har vært populær blant flere terrorgrupper. 

I april i år lovet al-Qassam å avslutte donasjoner i krypto for å beskytte giverne. Det er imidlertid uklart om dette faktisk skjedde, da kryptokontoene var oppe igjen i dagene etter terroren 7. oktober. Den 10. oktober ble kontoene beslaglagt av Israel. 

Fra 2020 til 2023 skal Israel ha beslaglagt verdier på mer enn 400 millioner kroner fra Hamas-tilknyttede kryptokontoer. 

Penger fra innsamlinger på avveie

I motsetning til kryptodonasjonene som giverne har gitt direkte for å støtte terrorvirksomhet mot Israel, har en rekke ulike innsamlingsaksjoner samlet inn penger til Hamas for humanitære formål. 

Eksperter og vestlig etterretning mener Hamas har misbrukt penger fra denne typen folkeinnsamlinger.

Under den andre intifadaen (2000–2005) skal blant annet Saudi-Arabia ha overført flere titalls millioner til Hamas-terrorister under dekke av veldedighet, ifølge foreningen Counter Terrorism Project sin ferske rapport om Hamas. (Saudi-Arabia har også lovet 10 milliarder til gjenoppbygging av Gaza etter 2008-krigen mellom Hamas og Israel). 

En av de største muslimske hjelpeorganisasjonene i USA, Holy Land Foundation for Relief and Development (HLF), ble i USA dømt for hvitvasking av drøye 120 millioner kroner og materiell støtte til Hamas.

Domstolen fant at foreningen forsøkte å dekke over Hamas-støtten ved å donere pengene via frivillige hjelpeorganisasjoner på Vestbredden og i Gaza. I flere av tilfellene var støtten spesifikt rettet til familiene til Hamas-medlemmer som hadde blitt drept eller fengslet. 

Både Tyskland, USA og Canada har sanksjonert, forbudt og terrorstemplet pro-palestinske hjelpeorganisasjoner for å støtte Hamas. 

Milliardportefølje i hemmelig nettverk av skallselskaper 

Samtidig har Hamas en skjult investeringsportefølje på hele 5,7 milliarder norske kroner i Midtøsten, ifølge amerikansk etterretning.

Trolig kontrollerte Hamas rundt 40 skallselskaper Saudi-Arabia, Tyrkia, Algerie, Sudan og De forente arabiske emirater i 2021.

I fjor sanksjonerte justisdepartementet i USA en rekke selskaper og enkeltpersoner knyttet til skyggeinvesteringene, med anklager om at de bisto Hamas.

Et annet selskap med base i Istanbul, internasjonalt kjent som Redin Exchange, skal ha overført flere hundre millioner kroner til al-Qassam-brigadenes terrorvirksomhet.

Ifølge amerikanske myndigheter har Redin Exchange «materielt støttet, sponset eller gitt finansiell, materiell eller teknologisk støtte for varer eller tjenester til Hamas». Selskapet var i utgangspunktet registrert som et konsulentselskap som drev med veksel av utenlandsk valuta, men som i realiteten skal ha fungert som et skallselskap for Hamas og andre terrorgrupper. Ti dager etter at USA erklærte selskapet som en «terrorsponsor» i 2019, ble det oppløst av styremedlemmene. 

Sør-Amerikas narkokartell 

Hamas har, i likhet med en rekke terrororganisasjoner og søramerikanske mafiagrupper, tilstedeværelse ved det som på engelsk kalles «Triple Frontier» – grensesonen mellom Argentina, Paraguay og Brasil

I sommer kom justisdepartementet i USA med en rapport om hvordan regionen – som også er et populært turistområde – blir brukt til innsamlingsaksjoner, narkohandel, våpensmugling, menneskesmugling, hvitvasking og andre kriminelle aktiviteter.

Banker

I flere internasjonale granskninger har det kommet fram hvordan enkelte banker har fasilitert for hvitvasking av Hamas-penger.

Den første finansinstitusjonen som noensinne har blitt holdt ansvarlig for å støtte terror, er den jordanske banken Arab Bank

Etter en ti år lang rettsprosess dømte en amerikansk domstol banken for å ha bidratt til å finansiere 24 Hamas-selvmordsangrep i Israel, der et titalls amerikanere ble drept. Banken skal i forkant ha overført summer tilsvarende 300 millioner norske kroner til Hamas-kontrollerte institusjoner på Vestbredden og Gazastripen, og gjort forretninger med mer enn 150 Hamas-ledere på tidlig 2000-tall. Dommen falt i 2014. 

Retten la også fram bevis på at Arab Bank fungerte som et bindeledd mellom saudiske aktører og familiene til Hamas-selvmordsbombere. Ifølge utenriksdepartementet i USA skal den saudiske Al Quds-komiteen, stiftet i 2000, ha overført flere millioner til palestinske Hamas-tilknyttede familier. 

Ifølge den nevnte tiltalen i USA mot veldedighetsforeningen Qatar Charity, sammen med Qatar National Bank og Masraf Al Rayan Bank, skal de to qatarske bankene ha misbrukt sine relasjoner til USA for å donere amerikanske dollar til Hamas og PIJ – med et beløp som tilsvarer nærmere 400 millioner kroner etter dagens verdi, fra mars til september 2015. Pengene skal ha gått via banker i New York, før de ble overført til Qatar Charity sine kontoer i Bank of Palestine og Islamic Bank i Ramallah. Derfra gikk pengene til Hamas og PIJ. 

Også British Bank Barclays ble fryst av israelsk politi etter å ha blitt koblet til en innsamlingsaksjon for Hamas-gruppa etter terroren 7. oktober. 

Nord-Korea – våpenavtaler 

Det autoritære Nord-Korea-regimet har også støttet opp om Hamas med våpenleveranser. Det er uklart hvor stort omfanget har vært, men i 2009 ble en lastebil med våpen beslaglagt i Bangkok. Undersøkelser har i etterkant vist at lastebilen var på vei fra Nord-Korea til Iran, der Iran skulle smugle varene videre til Libanon og Gaza. 

I 2014 signerte Hamas en avtale verdt flere hundretusen dollar for å kjøpe våpen og ammunisjon fra Nord-Korea. 


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.