I februar ble en Guinness-rekord knust i Hefei, hovedstaden i innlandsprovinsen Anhui øst i Kina. 22 580 droner lettet og begynte å tegne byens skyline og de karakteristiske buede gavlene i tradisjonell kinesisk stil mot nattehimmelen. Alle var styrt av én datamaskin, med en presisjon som grenser til det absurde. Snart tegnet dronene kinesiske lanterner som så ut som om de gynget lett i vinden. Av over tjueto tusen enheter var det bare 25 som ikke klarte å lette. Det var like mye en fremtidsvisjon som et show.
Her hjemme gikk batteriprodusenten Morrow Batteries konkurs denne uka. Selskapet etterlater seg en gjeld på over 2,2 milliarder kroner, og staten bærer mesteparten av tapet. Innovasjon Norge er største kreditor med rundt én milliard kroner utestående. Statens klimainvesteringsselskap Nysnø har også bidratt med betydelig egenkapital.
Til tross for ambisiøs satsing på norskproduserte battericeller basert på litium-jern-fosfat og andre moderne teknologier, klarte ikke Morrow å skalere produksjonen i konkurranse med global overkapasitet og lave kinesiske priser. Over 210 ansatte rammes direkte av konkursen.
I kjølvannet er sosiale medier fylt av skadefryd. Det snakkes om «bortkastede penger» og «statsstøttede feberfantasier». Arbeiderpartiets aktive næringspolitikk får så ørene flagrer. Men Morrow var ikke bare en tilfeldig statlig satsing. Det var et forsøk på å løse et problem Europa ennå ikke har løst. Og konkursen i Arendal ...
