Kina bygger kullkraft som aldri før. Men kullbruken faller, og utslippene synker. Paradokset har en enkel forklaring.
DET BLE nylig klart at Kina satte i drift mer kullkraft i 2025 enn på et tiår. 78 GW med kullkraftkapasitet, tilsvarende omtrent det dobbelte av Storbritannias elektrisitetsforbruk, ble lagt til det kinesiske kraftsystemet. I tillegg skal 290 GW med kullkapasitet være under konstruksjon.
NYHETEN FIKK FLERE til å uttrykke frustrasjon over Kinas tilsynelatende dobbeltmoral i klimapolitikken. Landet tjener gode penger på klimateknologi som batterier, solceller og halvledere, men produksjonen fyres av kullkraft. «It’s a coal-fired electrostate», skrev Bloombergs energikommentator, Javier Blas, på X, og påpekte at en økende andel fornybar i energimiksen hjelper lite når energiforbruket vokser, og absolutte CO2-utslipp fortsetter å øke.
DET ER BARE et problem: Kinas absolutte CO2-utslipp øker ikke lenger. De synker.
I KLIMASAMMENHENG ER det en aldri så liten sensasjon. Kina er forlengst verdens største utslippsnasjon og står i dag for i underkant av en tredjedel av globale utslipp. Uten kinesiske utslippskutt er det vanskelig å se en meningsfull bremsing av klimaendringene. En ny analyse fra Carbon Brief viser imidlertid at landet har hatt flate eller synkende utslipp i 21 måneder på rad. Utslipp fra fossile brensler økte riktignok marginalt, med 0,1 prosent i 2025, men det ble mer enn oppveid av et markant fall i utslipp f...
