«Stand back and stand by». Det var president Donald Trumps beskjed til den voldelige nyfascistgruppa Proud Boys da han under valgdebatten natt til onsdag norsk tid ble oppfordret til å ta avstand fra hvit makt-miljøer.

Proud Boys gjorde nesten umiddelbart uttalelsen til et slags motto, mens amerikanske eksperter på ekstremisme og terror uttrykte sterk bekymring:

Beskjeden fra presidenten – som gjerne kan oversettes med «hold dere rolige og vær klare» – er «ekstremt farlig» og kan bli brukt som «et kamprop» for nye voldshandlinger», ifølge direktør Kris McGuffie ved Senter for terrorisme, ekstremisme og kontraterror i amerikanske Monterey.

I etterkant av debatten har Trump i intervjuer tatt mer tydelig avstand fra Proud Boys, men den pussige dobbeltheten har helt siden «gode folk på begge sider»-kommentaren for tre år siden blitt et kjennetegn på hvordan han kommuniserer om ytre høyre-miljøene i landet.

Samtidig har Proud Boys et allerede godt dokumentert voldspotensial. Hvem er de egentlig, rent bortsett fra voksne menn i gul-svarte Fred Perry-trøyer og røde MAGA-capser?

Ekspertene: Kvinnefiendtlig og ekstrem hatgruppe med bånd til hvit nasjonalisme

Medlemmene i Proud Boys har flere ganger siden etableringen i 2016 forsøkt å ta til motmæle eller distansere seg når eksperter, journalister og meningsmotstandere har knyttet dem til høyreekstreme eller -radikale idéer og miljøer.

Det er likevel hevet over tvil at de befinner seg helt på høyre ytterkant i det politiske spekteret: Gruppa hevder de er et «brorskap» og kombinerer uttalt «vestlige sjåvinisme» og sterk patriotisme med romantisering av voldsbruk, innbitt støtte til Trump, et erkekonservativt kvinnesyn og forakt for «politisk korrekthet».

Selv om flere medlemmer har hevdet å være motstandere av rasisme – Proud Boys har enkelte medlemmer med mørk hudfarge, inkludert dagens kubansk-amerikanske leder Enrique Tarrio (som også leder organisasjonen Latinos for Trump) – er det lett å peke på en lang rekke uttalelser fra sentrale aktører som vanskelig kan karakteriseres som annet enn rasistiske, antisemittiske eller hatefulle (se nedenfor).

Organisasjonen Anti-Defamation League karakteriserer gruppa som både kvinnefiendtlig, islamofobisk, transfobisk og innvandrerfiendtlig. Antirasistiske Southern Poverty Law Center er tydelige på at Proud Boys er en «hatgruppe».

Og i 2018 mente FBI at organisasjonen best kunne beskrives som en ekstremistgruppe med bånd til hvit nasjonalisme (etaten modererte seg siden noe ved å understreke at kun utvalgte medlemmer av gruppa kunne karakteriseres som ekstreme).

Bakmannen (50): «Vestlige sjåvinister som nekter å be om unnskyldning»

Det var den kanadiskfødte hipsteren og skribenten Gavin McInnes (50) som først introduserte offentligheten for Proud Boys. Det skjedde gjennom en artikkel i det kontroversielle magasinet Taki’s i september 2016.

Gavin McInnes.

Der het det for eksempel at gruppas medlemmer er «vestlige sjåvinister som nekter å be om unnskyldning for å ha skapt den moderne verden». Som med mye annet ført i pennen av McInnes, var det vanskelig å vite om det hele skulle tolkes ironisk.

Ganske snart ble det imidlertid tydelig at Proud Boys var på ekte. Under den voldelige «Unite the right»-markeringen i Charlottesville sommeren 2017, gikk gruppas medlemmer side om side med aktører fra andre høyreekstreme og -radikale miljøer. Etter markeringen ble det også kjent at én av arrangørene nylig hadde blitt tatt opp som Proud Boys-medlem.

Selv har Gavin McInnes flere ganger de siste årene forsøkt å distansere seg fra gruppa, nedtonet de ytterliggående idéene eller fremstilt seg selv som en moderat liberaler – spesielt etter at han lot andre overta ledelsen i 2018. McInnes har for eksempel hevdet at Proud Boys ble etablert som en vits eller at de først og fremst er en «drikkeklubb» for menn.

Flere har imidlertid påpekt at kanadieren konsekvent spiller et retorisk dobbeltspill, der han tar jevnlig tar avstand fra hvit nasjonalisme, ren rasisme eller merkelapper som «alt-right», men i realiteten forfekter de samme idéene.

En oppsummering av 50-åringens uttalelser i intervjuer, tekster på egne blogger og podkast- og nettvideo-sendinger de siste årene, viser også at det ironiske fernisset slår store sprekker.

Uttalelsene: «Ape-skuespiller», «Berettiget vold føles fantastisk», «Niggere»

I 1994 var McInnes én av tre gründere bak det populærkulturelle magasinet Vice, som best kan sammenlignes med Natt&Dag her hjemme. I løpet av flere år bygde han status som ironiker, rabulistisk provokatør og edgelord i spaltene og på internett.

Flere utspill fra denne tida har siden hjemsøkt ham. I et intervju med New York Press i 2002 beskrev han for eksempel naboene sine i Brooklyn slik: «De er i det minste ikke jævla niggere eller puertorikanere. De er i det minste hvite».

Året etter proklamerte han følgende i et intervju med New York Times: «Jeg elsker å være hvit og jeg mener det er noe å være veldig stolt av. Jeg vil ikke at kulturen vår fortynnes. Vi må stenge grensene og assimilere alle til en vestlig, engelskspråklig livsførsel».

Flere uttalelser av mer eksplisitt rasistisk type har kommet i senere tid: I 2016 beskrev McInnes den afro-amerikanske skuespilleren Jada Pinkett Smith som en «monkey actress» på radioshowet sitt.

Da han var stjernereporter for den kanadiske ytre høyre-kanalen Rebel Media i 2017, produserte han også en video (som senere ble slettet) med tittelen «10 ting jeg hater med jøder», forsvarte holocaust-fornektere og rapporterte fra Israel om at han «var iferd med å bli antisemitt».

Han har tvitret at innvandring og liberale abortlover forårsaker et «hvitt folkemord» – og etter sammenstøt mellom Proud Boys og motdemonstranter for tre år siden, sa han i en tale ved New York University at «vold føles ikke bra, men berettiget vold føles fantastisk, og slåssing løser alt […]. Jeg vil ha vold. Jeg vil ha slåing i ansiktet».

Går til angrep på motdemonstranter og oppsøker BLM-protester i hele USA

Proud Boys’ fire år i offentligheten har da også vært preget av en lang rekke voldshendelser der gruppa har havnet i regelrette gateslag med Antifa eller andre meningsmotstandere i amerikanske byer, men også der medlemmer av «brorskapet» bevisst har oppsøkt folk de misliker og banket dem opp.

Det siste skjedde for eksempel etter en tale fra McInnes på Manhattan i oktober 2018, da flere medlemmer framprovoserte bråk, gikk til angrep og slo og sparket liggende motdemonstranter:

Etter fremleggelse av videobevis fikk påtalemyndigheten i New York i fjor dømt to av Proud Boys-medlemmene til fire år i fengsel for disse voldshandlingene – totalt ti medlemmer ble arrestert. Også tidligere har Proud Boys-medlemmer gått løs på liggende motdemonstranter, som her fra Portland i juni 2018:

I 2020 har den voldelige gategjengen dukket opp i flere amerikanske byer når Black Lives Matter-bevegelsen har avholdt markeringer og protestert mot politidrapet på afro-amerikaneren George Floyd.

Mer eller mindre uanmeldt har de også troppet opp og gitt tilbud om «sikkerhet» når republikanere eller andre Trump-tilhengere arrangerer politiske møter og demonstrasjoner. Det skjedde for eksempel på en Labor Day-markering i Oregon for en måned siden, der Proud Boys etter noen timer gikk til fysisk angrep på en gruppe meningsmotstandere som hadde tatt oppstillingen i nærheten.

Eksperter på ekstreme miljøer anslår at Proud Boys har nær 3000 medlemmer på verdensbasis, de aller fleste av dem i USA. Tidligere denne uka ble det kjent at det britiske klesmerket Fred Perry stopper salget av sine gul-svarte piquet-trøyer i Nord-Amerika for å motvirke at de voldelige Trump-tilhengerne benytter denne som en slags uniform.

Hvordan gruppa vil agere dersom Donald Trump taper valget 3. november, gjenstår ennå å se. Men enkelte representanter for de «vestlige sjåvinistene» tok presidenten på ordet etter debatten: «Standing by, Sir», kvitterte umiddelbart en bruker på Telegram.


Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.