Søndag 24. april sto to russiske grupper opp mot hverandre foran Stortinget:
Én side hevdet vestlige medier formidler et skjevt bilde av krigen i Ukraina, som igjen fører til at russere diskrimineres.
Motdemonstrantene, på andre siden av veien, mente den prorussiske markeringen oste av støtte til krigen.
– Vi vet at de som står på Eidsvolls plass hovedsakelig er mennesker som støtter krigen og russisk invasjon i Ukraina. For oss var det viktig å vise motstand. Vise at flere russere står i mot krigen, sier norsk-russiske Maria Stensrud.
Lederen av «SmåRådina: For demokrati i Russland» sier hun synes det er litt tonedøvt å vifte med russiske flagg akkurat nå.
– Noen russere på deres demonstrasjon trodde dette er folk som ikke støtter invasjonen, men som misliker diskriminering av russere. Etterpå ble de sjokkerte og følte seg lurt, sier Stensrud.
Lignende markeringer i Europa
Markeringer mot «russofobi» har vært avholdt i en rekke europeiske land denne våren, blant annet i Tyskland, Hellas og Kroatia. I starten viste deltakerne fram Z-symboler, et tegn som signaliserer solidaritet med Russlands invasjon, samtidig som de sang patriotiske russiske sanger. I Serbia har det vært eksplisitte markeringer til støtte for krigen.
Stensrud sier hun opplever demonstrasjonen på Eidsvolls plass som en del av denne internasjonale bevegelsen.
Støttesymboler for krigen var imidlertid ikke tillatt på demonstrasjonen i Oslo. Også på markeringene andre steder i Europa har de senere lagt inn forbud mot å vise krigsstøtte, etter tilfeller av trusler og hets mot arrangørene.
Fordømmer «alle kriger» – men publiserer russiske støttesymboler
Arrangør Dmitrij Rybakov, som står bak den nystiftede Facebook-gruppen Alternative Story, sier flere ganger i et intervju med Filter Nyheter at han «fordømmer alle kriger».
– Jeg benekter ikke invasjonen av Ukraina. Russland kan anklages, sier han, men tilføyer: – På lik linje som USA kan anklages for invasjonen av Irak.
Likevel publiserte Instagram-kontoen til Alternative Story et innlegg med en mye omtalt russisk propagandavideo tidligere samme dag.
I musikkvideoen er dansere utkledd som sykepleiere, mens de viser krigssymbolene Z og V. I bakgrunnen vises flagget til det såkalte «Folkerepublikken Lugansk» (LNR) – områdene øst i Ukraina kontrollert av prorussiske separatister.
– Har ikke noe imot disse symbolene
– Dette er en kort musikkvideo, laget fra kvinner i LNR som takknemlighet til russisk støtte. Det er ikke et hint om at vi heier på krigen, sier Rybakov.
Alternative Story har også brukt hashtaggen «zaнаших» som peker på slagordet «for våre landsmenn». Symbolet brukes i den russiske støttekampanjen for den såkalte «spesialoperasjonen».
Rybakov sier de ikke har noe i mot disse symbolene.
– Men av respekt for det ukrainske folket som er berørt av krigen, er symbolene forbudt for ikke å framprovosere misforståelser og konflikter, sier 37-åringen.
«Et klart konspiratorisk tilsnitt»
Én av talerne foran Stortinget var Bjørn Ditlef Nistad, som i en årrekke har talt Putins sak. 58-åringen driver et eget «opplysningssenter» om Russland ved navn Kaleidoskop. Samtidig har han vært en regelmessig bidragsyter på nettstedet Steigan.no.
En gjennomgang av Faktisk.no tidligere i år viste hvordan Steigan.no er en storspreder av russisk propaganda. (Pål Steigan kaller artikkelen «en heksejakt»).
Foran Stortinget buet motdemonstrantene og ropte «Stopp Putin – stopp krigen» under Nistads appell. De var nær dobbelt så mange og sto med flere lange bannere ved Rosenkrantz gate.
Geir Flikke, professor i russisk historie ved Universitet i Oslo, sier flere av påstandene i Nistads tale hadde et «klart konspiratorisk tilsnitt».
Mener krigen i Ukraina var uunngåelig
Til Filter Nyheter utdyper Nistad at han mener den «militære operasjonen» Russland nå fører er nødvendig. I tillegg betrakter han folkene i de tre post-sovjetiske statene Russland, Hviterussland og Ukraina som «samme folk». Derfor anser han Russlands invasjon av Ukraina som en borgerkrig.
– Det er veldig vondt å se på, men jeg mener det var en nødvendig aksjon. Russland måtte handle. Både for å beskytte sivilbefolkningen i Donbas og av realpolitiske grunner, sier Nistad.
Nistad sier han håper Russland går seirende ut av krigen, og at landet må «bruke ethvert middel for å vinne den». Nå har dette blitt en «eksistensiell kamp» for Russland, sier han.
– Det som skjer nå er et forsøk på å avslutte en krig som har pågått i åtte år, hevder Nistad.
– Pågår en «rasistisk, fascistisk demonisering» av russiske folk i Norge
Dagen etter demonstrasjonen var Nistad intervjuet som en norsk ekspertkilde i et talkshow på Russlands engelskspråklige propagandakanal RT (Russia Today).
I sendingen beskriver nordmannen Norge som et land der det nå pågår en «rasistisk, fascistisk demonisering» av det russiske folk. Nistad påstår at president Zelenskyj er en «marionett for USA» og at krigen i Ukraina er provosert fram av amerikanerne. Målet, ifølge Nistad, er å starte en større krig med Russland for å bryte opp hele nasjonen.
– Det er et forsøk fra Vesten på å ødelegge Russland. Dette var selvfølgelig planlagt, og alle massemediene er koordinert og så videre, sier Nistad i RT-programmet.
«Ren historieforfalskning»
De siste årene har Nistad, som har tatt en doktorgrad i russisk idéhistorie, skrevet flere bøker om nabolandet i øst. Aftenpostens tidligere utenrikskorrespondent, Kjell Dragnes, har skutt ned påstander i Putin-biografien «Russlands redningsmann» som «ren historieforfalskning».
Nistad gikk offentlig ut mot sin tidligere arbeidsplass, blant annet i russiske aviser, fordi han ikke fikk forlenget stipendiat ved Universitetet i Oslo. I en periode underviste han i russisk historie og kultur. Universitetet svarte Dagbladet at det ikke skjer ofte at dem som tar doktorgrad ved instituttet også får en vitenskapelig stilling der. Likevel sier Nistad til Filter Nyheter at han «i realiteten har fått yrkesforbud», fordi han har en «prorussisk tanke».
– Jeg har et prorussisk utgangspunkt og en prorussisk holdning til dette. Selvfølgelig påvirker det min måte å forholde meg til det. Men det er ikke mer oppsiktsvekkende enn at nesten alle andre har en provestlig holdning til dette, mener Nistad.
«Oppkonstruerte» atomanklager
Bjørn Ditlef Nistad gjengir flere ganger påstander om at president Volodimir Zelenskyj har til hensikt å skaffe Ukraina atomvåpen.
Lignende anklager, om at Ukraina utvikler «skitne bomber» (med radioaktivt innhold) ble også formidlet av en ikke-navngitt «representant i et kompetent organ» i de russiske statskontrollerte kanalene TASS, RIA og Interfax i starten av mars, ifølge Reuters.
Tom Røseth, førsteamanuensis i etterretning ved Forsvarets høyskole og leder av forskningsgruppen deres om Ukraina, er soleklar på at scenarioet er oppkonstruert.
– I Ukraina har man satt spørsmålstegn ved om de i sin tid skulle latt være å si fra seg atomvåpen. (Etter Sovjetunionens fall, red. anm.) Så gjør russerne det til at de ønsker seg dette, at de har en atomplan for skitne bomber. Putin selv la ikke frem noe bevis, og han har ikke gjentatt dette siden han ytret det rett før invasjonen 24. februar. Hensikten syntes å være å demonisere ukrainerne, sier Røseth til Filter Nyheter.
Mener Krim er russisk
I appellen på Eidsvolls plass sa Nistad at «Krim er russisk». Han mener vestlige politikere bare burde ha overtalt president Zelenskyj til å godta Russlands «rimelige fornuftige krav».
Videre framstilte Nistad seg som «valgobservatør» i Luhansk i 2018. På dette besøket snakket Nistad med øst-ukrainere som ønsket å bli en del av Russland. Han hevder det han kaller «kupp-regimet i Kyiv» burde ha godtatt «folkeavstemningen i Luhansk og Donbas om løsrivelse».
Fire år tidligere var det imidlertid væpnede Russland-støttede separatister i samarbeid med russiske militære som tok kontroll over deler av Donbas-regionen. Separatistene dannet de to selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk (DNR) og Luhansk (LNR) inne i Ukraina.
Krigen i Donbas, som har pågått siden 2014, har hatt enorme humanitære kostnader.
– Disse områdene har vært under russisk væpnet kontroll, og de som var positive til Kyiv flyktet. Det er ikke et demokrati, det er autoritært. Uten noen alternative stemmer i media. I begynnelsen var det mer «bandittledere» som styrte. Først i senere tid har Moskva tatt mer kontroll, sier Tom Røseth ved Forsvarets høyskole.
I strid med folkeretten
Professor i Russland-studier, Geir Flikke, understreker at Ukraina er en suveren stat. Dermed er de ikke forpliktet til å anerkjenne «avstemninger» en annen stat innfører militært eller på annet vis sponser på ukrainsk territorium.
– Slike «avstemninger» er i strid med folkeretten og FN-charteret. Jeg vil anta at det ikke finnes anerkjente «observatør-organisasjoner» som deltar i slike observasjoner.
FNs generalforsamling vedtok våren 2014 en entydig resolusjon til støtte for Ukrainas territorielle integritet. Der avviste FN gyldigheten av folkeavstemninger på Krim og i de østlige delene av Ukraina.
Grove faktafordreininger
Til Filter Nyheter fremmer også Nistad påstander om at Ukraina innførte lover med en «erklært målsetting om å utrydde russisk språk».
Flikke sier dette er konspiratorisk og en grov fordreining av fakta.
Bakgrunnen er at den russisk-vennlige tidligere ukrainske presidenten, Viktor Janukovitsj, i 2012 innførte en ny språklov. Loven innebar at hvert fylke (oblast) kunne innføre offisiell tospråklighet, dersom det var mer enn ti prosent «russisktalende».
Dette er en noe misvisende markør, ettersom de fleste ukrainere kan snakke russisk. I realiteten sidestilte språkloven ukrainsk og russisk.
– Loven var kontroversiell, og førte til en oppsving i støtte for Svoboda (partiet i de vestlige delene av Ukraina). De har alltid vært sterkt forbundet med ideen om Ukraina som en nasjon og et språklig definert kulturfellesskap, skriver Flikke.
I 2014 flyktet Janukovitsj til Russland, etter de omfattende Maidanprotestene (Euromaidan) der gatedemonstranter ble slått ned med brutal politivold. Etter at Janukovitsj søkte dekning i Russland, opphevet Radaen (parlamentet) i Ukraina språkloven av 2012. Dette fikk de flertall for, ettersom regionspartiet til Janukovitsj gikk i oppløsning.
Dekommuniseringslover i Ukraina
Ifølge Nistad har Ukraina vedtatt lover som «gjør det ulovlig å kritisere fascister og fascistiske organisasjoner fra 1930- og 40-tallet».
Kort sagt er denne påstanden svært upresis, forklarer Flikke. Han er klar på at «dekommunseringslovene», vedtatt i 2015, skapte sterke diskusjoner internt i Ukraina. Kritikken handlet om at lovene ville være kostbare å implementere. At de ville begrense diskusjonen om Ukrainas fortid, forsterke splittelsene i samfunnet og potensielt føre til mer vold.
Konkret forbyr lovene positive offentlige uttrykk om den sovjetiske fortiden. I tillegg gir de mandat til å lage nye navn til tusenvis av lokasjoner oppkalt etter navn fra sovjettiden. Flikke forklarer imidlertid at den ukrainske lovpakken er innenfor rammen av uttrykket «en nasjonaliserende stat»; et land som forsøker å bryte lenkene til tidligere avhengighet av et hjemland (herav Russland) – eller et tidligere imperium.
I en analyse ved forskningsinstituttet Ponars Eurasia påpeker Ukraina-forsker Oxana Shevel at de beryktede lovene ser ut til å være mindre splittende, og at de førte til færre stridigheter, enn først antatt.
– Det viktigste er at debatten om denne loven har pågått i Ukraina. At det er rom for debatt i landet, sier Flikke.
Dette i kontrast til Russland, der mer enn 15 000 gatedemonstranter så langt er pågrepet for å kritisere krigen i etter 24. februar, ifølge OVD-info. De største uavhengige og kritiske mediene er blokkert fordi de «formidler falsk informasjon». En ny medielov kan straffe journalister med 15 år i fengsel dersom de sprer informasjon om krigen som ikke er godkjent av myndighetene.
– Ikke svart-hvitt
Arrangør Dmitrij Rybakov, opprinnelig fra Murmansk, mener Nistads uttalelse i VG om at dette var en «riktig krig» var uheldig.
Alternative Story skal ha en ny demonstrasjon foran Stortinget 14. mai. Rybakov sier han foreløpig ikke vet om Nistad skal holde appell på nytt.
– Hvorfor fikk Nistad holde appell?
– Vi tar ikke avstand fra alt han sier. Men å si at kriger er riktig, eller at vi støtter kriger, er feil.
Rybakov tilføyer:
– Da det hørtes ut som han kunne gå i retning av å støtte krigen, ble vi enige om at dette ikke er greit. Vi ble enige om at han kan beskrive årsakene til denne krigen, hva som førte til den og den alternative historien. At ting ikke er svart-hvitt.
Bekjempelse av den «ultranasjonalistiske» bevegelsen
Rybakov, som har bodd i Norge siden 1998, sier han støtter folkene i «Krim, LNR og DNR» – de mest pro-sovjetiske regionene i Ukraina. Han påpeker at som et motsvar til Euromaidan i Kyiv, ble det holdt store prorussiske anti-Maidan-demonstrasjoner flere steder i de sørøstlige delene av Ukraina.
– Det er ingen tvil om at Krim er nærmest hundre prosent prorussisk innstilt. Mange av oss har bekjente i Krim og drar dit på ferie. Jeg har familiemedlemmer som er der nesten hver sommer, sier Rybakov.
I tillegg mener 37-åringen at bekjempelse av det han beskriver som den «ultranasjonalistiske» bevegelsen i Ukraina er «en del av krigen». Han ser på dette som en forebyggende krig «for å unngå potensielt katastrofale utfall hvis Ukraina blir en del av NATO».
Trollfabrikker og falske faktasjekker
I russiske statskontrollerte medier trekkes krigene i Irak, Afghanistan og Libya fram nærmest hver gang Russland blir anklaget for krigsforbrytelser. I stedet for å diskutere de konkrete påstandene om den nåværende krigen, karakteriserer de Vesten som hyklere, noe BBCs medieanalytiker Francis Scarr tidligere har fortalt Filter Nyheter.
Kremls informasjonskrig bruker både trollfabrikker og statskontrollerte medier som formidler ulike konspirasjonsteorier. Ofte er påstandene selvmotsigende, ifølge Scarr. Tv-vertene sår tvil i dokumentasjonen fra Vesten ved å stemple innholdet som «falskt». Disse teoriene forteller ikke seerne hva de skal tro på, men egner seg til å skape tvil.
– De gjør bare at folk blir forvirrede. Dersom de ikke kan tro på deres egne, kan de ikke tro på Vesten heller, sa Scarr.
Mener mediedekningen fører til «oppblomstring» av russofobi
Men Rybakov startet opp Alternative Story, tidlig i mars, fordi han mener det som formidles om krigen i Ukraina i vestlige medier ikke er objektivt.
Derfor fordømmer han det han kaller «vestlig propaganda». Han mener mediedekningen, som ifølge ham «blindt» formidler alle anklager fra det «antirussiske regimet i Ukraina», fører til en oppblomstring av russofobi.
– Russland har invadert Ukraina. Jeg kan ikke si at det ikke er tilfellet. Men det er viktig å forstå at det er grunner til det. Det kommer mye løgn i tillegg, som går utover russisk kultur, mener han.
Ser på krigen i Ukraina som «mer human»
Etter Russlands invasjon av Ukraina sier både Nistad og Rybakov at de er kritiske til Ukrainas «måte å krigføre» på. Deres påstand er at ukrainske styrker velger å begå krigen «fra sykehus og boligblokker med sivile tilstede».
– Det er vanskelig å velge riktig ord, og man må ikke snu på det. Men på en måte ser jeg på denne krigen som mer human enn krigen i Irak. Den ble ført på en hensynsløs måte hvor mange titusen sivile døde fra droneangrep, mener norsk-russiske Rybakov.
– Mens russerne ser ut til å ofre sine liv for å unngå tap blant sivilbefolkningen, tilføyer han.
Nistad kaller Ukrainas krigføring for en «geriljakrig» der det er ukrainerne som begår «grove brudd på krigens folkerett». Derfor har han politianmeldt Statsminister Jonas Gahr Støre for å sende panservern til forsvarsstyrkene.
– Vi ser hele tiden på hvordan krigen har blitt ført. Ukrainske styrker står i byer, de skjuler seg blant sivilbefolkningen, påstår Nistad.
– Er det ikke et svar på at russerne invaderer, et forsvar?
– Ja, men da skal du prøve å forsvare en by utenfor byen. Hindre at fienden trenger inn i byen.
– Hvis du skal føre krig i krigens folkerett må du holde væpnede styrker unna byene. Vekk fra sivilbefolkningen. Du skal rett og slett ikke slåss inne i byene på den måten ukrainerne gjør, mener Nistad.
– En horribel påstand
Tom Røseth ved Forsvarets høyskole sier det er «horribelt» å skylde på de ukrainske styrkene etter at de selv har blitt invadert.
– Det passer godt inn i den russiske retorikken. At det er ukrainere som gjemmer seg blant sivile i byene. Det er klart at dersom de kom seg ut på marka, og slåss som før Napoleonskrigene, så hadde ukrainerne tapt fort. Det er ikke slik det foregår i kriger. I hvert fall ikke hvis du skal forsvare deg eksistensielt, forklarer Ukraina-eksperten.
Røseth sier de russiske styrkene har vært brutale, og at de på ingen måte har fått rykte på seg for å fare forsiktig fram:
– Fra det vi har sett i krigen er det Russland som har gått veldig hardt til verks. Det er nettopp bomber fra fly, spesielt, men også artilleri og raketter som ikke har truffet så presist som man ønsket.
Han påpeker at han lenge har hørt påstander som dette fra russisk side. Derfor synes han det er naturlig at det formidles fra prorussiske støttespillere i Norge.
– Russerne har vært brutale overfor sivile med den massive bombingen som har vært over Mariupol, Tsjernihiv, Kharkiv og forstedene til Kyiv. De sivile drapene er allerede store.
FN hadde 4. mai registrert flere enn 3200 drepte sivile ukrainere og minst like mange skadde. I realiteten er tapstallene langt høyere, påpeker FN. I tillegg er nesten hver fjerde ukrainske innbygger drevet på flukt, rundt 11–12 millioner mennesker. Mer enn fem millioner har forlatt landet. På toppen av dette kommer alle de materielle skadene. Langt på vei ligger byene Mariupol og Kharkiv i ruiner.
– Russerne skiller i mindre grad mellom sivile og militære. Vi ser med frykt på hva som kan komme fram av tapstall i Mariupol nå, sier Røseth.
Mener Ukraina har «motiv» til å bombe egen sivilbefolkning
Rybakov hevder vestlige medier ofte fremmer ubekreftede og falske påstander om at Russland står bak konkrete angrep. Han trekker fram teorier fra Kreml-vennlige kanaler om at Ukraina selv sto bak de mye omtalte massedrapene i Butsja og bombingen i Kramatorsk.
– Det gir ingen mening for Russland å gjennomføre disse angrepene. Motiv er en viktig brikke i oppbygging til en hvilken som helst sak. I informasjonskrigen gir det mening å anklage motpart for krigsforbrytelser. Ukraina, ukrainske styrker, eller vestlig side og USA, har motiv til å bombe Kramatorsk og anklage Russland for det, hevder Rybakov.
– Du mener Ukraina hadde motiv til å bombe Kramatorsk og anklage Russland?
– Ja, for å demonisere Russland og få verdensstøtte.
– Hva tenker du om at flere faktasjekker har stadfestet påstander om at Ukraina sto bak bombingen av Kramatorsk som falske?
– Vi må se etter motiver og gjennomføre betimelig etterforskning. Ting peker ikke mot Russland, svarer Rybakov.
Også Nistad hevder ukrainske styrker har «motivasjon» til å «fremprovosere støtte, kanskje en utenlandsk intervensjon», samt fremprovosere «et hat mot russere». Motivasjonen «til disse høyreekstreme bandene», ifølge Nistad, er at de mener Ukraina er én nasjon som må skapes som et anti-Russland.
– En fornektelse av krigshandlingene
Uavhengige gjennomganger, blant annet av Bellingcat og Politifact, viser at det ikke er dekning for påstanden om at Ukraina sto bak angrepet i Kramatorsk. I Butsja er det godt dokumentert at russiske styrker har vært brutale mot sivilbefolkningen, blant annet ved satellittbilder og overvåkingskameraer.
Tom Røseth mener derfor at påstanden om at «Ukraina har et motiv» er en ren fornektelse av Russlands handlinger.
– Dokumentasjonen på denne krigen går i Ukrainas favør, med den massive informasjonsinnhentingen som foregår. Hvis du tenker at dét er en konspirasjonsteori, da blir alt relativt her i verden. Vi skal ikke sluke blindt alt som blir sagt fra ukrainsk side heller. Men her er dokumentasjonen overveldende.
– Hvis politisk oppfatning styrer virkelighetsbildet, er dette resultatet. Da er jeg redd det ikke finnes noe rett og galt i verden, da er det bare politiske synspunkter igjen.
Polarisering mellom russere i Norge
Selv om russere i Norge alltid har hatt ulike politiske meninger, der noen støtter Putin og andre tar fullstendig avstand, har det ifølge SmåRådina-leder Maria Stensrud blitt enda mer polarisert mellom disse gruppene etter 24. februar:
– Du ser tydeligere nå at det er veldig delte meninger, og jeg tror det gjenspeiler bildet som er i Russland. Det finnes folk som støtter Putin. De ser på russiske tv-kanaler, og ikke er så opptatt av å lese norske medier og se på norsk tv.
I stedet får de informasjon fra det statseide nyhetsbyrået RIA Novosti, eller videosnutter på YouTube fra russiske tv-kanaler, ifølge Stensrud.
– De bruker russiske medier som hovedkilde til informasjon, der det de siste årene har vært hissig retorikk mot vestlige land. Selv om de bor i et NATO-land, hører de fortsatt på retorikken om at NATO vil angripe Russland. Og at det er nazister i Ukraina.
Den norsk-russiske organisasjonen SmåRådina ble stiftet for halvannet år siden, til støtte for opposisjonspolitiker Aleksei Navalnyj etter at han ble forgiftet.
– Har fått 300 nye Facebook-venner
Omtrent 30 personer deltok på demonstrasjonen på Eidsvolls plass. Til tross for labert oppmøte, sier Putin-støttespiller Nistad at han er fornøyd med at de klarte å avholde en prorussisk markering i Norge.
Den omstridte historikeren sier han har fått mer enn 300 nye Facebook-venner etter at han annonserte arrangementet på egen profil, hovedsakelig fra personer med russisk bakgrunn. Han tror mange er redde for å møte opp foran Stortinget på grunn av trusler.
– Folk har sagt det var bra med demonstrasjonen. Men de turte ikke gå der, fordi de er redde for å miste jobben, sier Nistad.
Også Maria Stensrud i SmåRådina tror mange av Putins støttespillere i Norge ikke turte å delta på markeringen. Spesielt etter den prorussiske demonstrasjonen i Berlin der en av arrangørene mottok hundrevis av drapstrusler dagene etter. I tillegg ble nettsidene til bilverkstedet hans hacket og fikk en flom av dårlige anmeldelser.
Ønsker ikke snakke om krigen
Flere av deltakerne på den prorussiske demonstrasjonen ønsket ikke å svare Filter Nyheter på spørsmål om krigen. I korte trekk sa flere at de var på demonstrasjonen for å markere diskriminering mot russere, men få av dem har konkrete tilfeller å vise til.
– Jeg er i mot diskriminering og i mot krig. Vi er fredelige folk, ikke politiske. Vi vil snakke om fred og vise fram russisk kultur. Russere diskrimineres, sier en 51 år gammel kvinne som ikke ønsker å bli navngitt.
– Vi er imot at barna går på skolen og får hatefulle ytringer, forteller Jekaterina. Videre at hun håper krigen snart er over, og at hun er imot krig.
Kritiserer norsk støtte til Ukraina
Hviterussiske Helena Blotskaya har bodd i Norge i 14 år. Hun hevder russiske folk ikke tør å snakke språket sitt mer, og sier hun støtter Putin.
– Hva tenker du om Russlands rolle i krigen?
– Det var ikke noe angrep, men en måte å prøve å stoppe fascismen, stoppe aggresjonen. Vi fant ingen andre måter, svarer Blotskaya.
Venninnen til Blotskaya, norsk-russiske Ludmila Jakobsen, forteller at et nært familiemedlem bor i Ukraina. De sluttet å prate sammen for flere år siden. Politikken splittet dem.
– Jeg er imot at Norge støtter dette nasjonalistiske regimet med våpen, sier Jakobsen om den norske støtten til Ukraina.
– Er du ikke bekymret for alle de sivile lidelsene i Ukraina?
– Mest for om russere blir hatet på jobb. De mobbes og blir ikke inkludert. Barn mobbes. Jeg vet ikke hvorfor Norge støtter Ukraina. Akkurat nå skammer vi oss for å snakke russisk og for å støtte Putin. Ukrainerne er voldelige, de slåss, svarer hun.
Arbeider med ukrainske flyktninger
Norsk-russiske Olga, som ikke ønsker å oppgi etternavn, arbeider til daglig med å ta imot ukrainske flyktninger. Hun kaller krigen «galskap» og støtter ikke Putin.
Også hun bekrefter at hun er på den prorussiske demonstrasjonen for å støtte de russisktalende.
– Man kan ikke velge foreldrene sine eller fødelandet sitt. Det er enklere hvis alle respekterer hverandre, sier hun. Opprinnelig er hun fra den tidligere sovjetstaten Uzbekistan, men hun bodde flere år i Moskva før hun kom til Norge.
Hvor stor er «russofobien» i Norge?
Flere personer på motdemonstrasjonen setter imidlertid spørsmålstegn ved hvor mye diskriminering russere møter i Norge. Noen av dem hevder heller at dette er «populært å rope i Kreml».
– Selv om jeg ikke har opplevd dette, kan jeg ikke si at ingen andre har det. Men vi har samlet historier fra andre russere som bare har fått støtte her i Norge. De har ikke fått hets som gjør at de ikke tør å snakke russisk, sier SmåRådinas leder Maria Stensrud.
Hun understreker at de ser på trakassering og hets som uakseptabelt.
– Samtidig føler jeg meg trygg i Norge. Utenriksministeren og Statsministeren har uttalt at diskriminering mot vanlige russere ikke er akseptabelt i Norge, sier Stensrud.
Arrangør Dmitrij Rybakov sier diskriminering av russere er mindre i Norge enn i resten av Europa. Unntaket er noen enkelthendelser, som at et norsk hotell nektet å ta imot russiske kunder, sier han. Men tendensen til at russisk kultur «fjernes» er ifølge Rybakov mye sterkere andre steder i Europa:
– Man forbyr feiring av 9. mai og demonterer monumenter i Europa. Man forbyr kulturelle arrangementer og konserter som har et russisk preg, sier han.
Mener russiske barn mobbes i norske skoler
På Eidsvolls plass holdt også medarrangør Angelina Kivioja appell. Uken før besøkte hun en skole i Kristiansand som skal ha sagt det har blitt høyere fravær blant russisktalende barn. Både på aktiviteter og i undervisning.
Men Kristiansand kommune kan ikke bekrefte dette.
– Oppvekst har ingen indikasjoner på at kommunen har registrert lavere oppmøte blant elever med russisk bakgrunn, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ingunn Kvivik.
Filter Nyheter har spurt flere kommuner og fylker i Norge om de har registrert høyere fravær blant russiske elever. Videre om de har sett tendenser til at russiske elever mottar hets eller blir mobbet. Noen av dem sier de ikke har en sentral oversikt over elevfravær knyttet til nasjonalitet. Andre kan ikke oppgi slik informasjon av hensyn til personvern.
– Ut i fra dialogen vi har med våre skoler, er det ikke meldt noen bekymring knyttet til denne problematikken, skriver Geir Olsen, seksjonsleder for skole i Tromsø kommune.
Videre tilføyer Olsen at de har vært oppmerksomme på denne tematikken fra starten av, og at de fortsatt jobber med å forebygge en mulig oppblomstring av mobbing og hets av russiske elever. Oslo, Bergen kommune, Trondheim kommune og Agder fylkeskommune gir tilsvarende svar.
Samtidig vet SmåRådinas leder Maria Stensrud, som jobber på en barneskole, om tilfeller med mobbing av russiske barn på grunn av krigen. Likevel mener hun skolene jobber skjerpet for å forhindre dette.
– Jeg vet at det tas på alvor. Dukker noe opp, blir barna tatt vare på med en gang, mener hun.
Trusler og sjikane etter markering: «Skal rive ut livmoren din»
Angelina Kivioja, opprinnelig fra Estland, er imidlertid tydelig på at diskriminering mot russere er et problem. For flere år siden opplevde hun selv å bli dyttet til, mens hun hadde på seg en russisk hatt. Nå har hun bodd tolv år i Norge, og hun vet om flere personer som ikke tør å snakke russisk offentlig.
– Det er mange som bytter navn og etternavn til noe mer europeisk eller norskt. Når de har det russiske navnet, blir de utsatt for diskriminering. Dette er ikke bare ett tilfelle, det har oppstått lenge før konflikten eskalerte. Men vi ser en tendens til en økning etter at det ble så mye fokus på konflikten. Voksne snakker om det hjemme uten å passe på at barn er tilstede, mener hun.
I dagene etter demonstrasjonen på Eidsvolls plass sier 21-åringen at hun fikk rundt 40 hatmeldinger på Instagram. Filter Nyheter har sett et utvalg av meldingene som strømmet inn, der et fåtall er fra anonyme brukere.
Enkelte av meldingene inneholder rene drapstrusler. Blant annet at vedkommende skal «kutte ut livmoren din og tvinge deg til å spise den opp. Du vil dø i smerter» eller «deporter deg tilbake til dritten din». Andre meldinger var mer trakasserende, der hun blir kalt «hore», «jævla skapning» og «ekle faen».
– Jeg føler det er for å stoppe meg. Det synes jeg er ganske feil, og jeg vil bare si at jeg ikke kommer til å tie stille. Jeg sto der for å støtte dem som blir hatet og diskriminert. Nå blir jeg selv utsatt for det, sier Kivioja.
På SmåRådinas Facebook-side ble det også publisert et skjermbilde av Kiviojas profilbilde like etter markeringen foran Stortinget, noe hun opplevde som svært ubehagelig.
Stensrud svarer at dette er strengt forbudt i deres gruppe.
– Det er ikke lov med profilbilder og skjermbilder fra andre grupper. Vi vet at det fører til mobbing og hets. Derfor ble innlegget slettet veldig fort.
Flere politianmeldelser
Kivioja har anmeldt hatmeldingene til politiet. Dmitrij Rybakov og Bjørn Ditlef Nistad anmeldte hver sine ubehagelige episoder etter demonstrasjonen foran Stortinget, noe VG tidligere har omtalt.
Én kvinne på SmåRådinas demonstrasjon har også politianmeldt trusler fra en russer.
- Endring 10. mai 16.30: Etter publisering ønsket Dmitrij Rybakov å utdype et sitat ved å tilføye: «mens russerne ser ut til å ofre sine liv for å unngå tap blant sivilbefolkningen».
Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager
Klikk på bildet og bli abonnent i dag.
