NORSK AGENT DISKUTERTE GODKJENNING: VG refererer i ettermiddag konkrete chatmeldinger mellom en agent i den norske Etterretningstjenesten (som utga seg for å være fra IS) og det som skal ha vært islamisten Arfan Bhatti, tre dager før terrorangrepet i Oslo i juni i fjor. Telegram-profilen som knyttes til Bhatti skal blant annet ha skrevet at «brødrene» med angrepsplanene ville ha godkjenning (fra IS) i forkant. «Én ting var imidlertid viktig, skrev agenten:
Dersom personen – som ble omtalt som «bror» – var troverdig, og operasjonen var ekte, så måtte den gjennomføres på en god måte – og burde føre til stor skade og dypt inntrykk på «de vantro», heter det i VGs gjengivelse fra det som skal ha vært en flere timer lang meldingsutveksling 19. juni. – Meldingene viser at miljøet rundt Matapour ber om velsignelse fra IS før angrepet og faktisk også får det. Det er derfor med forferdelse jeg leser at det ikke er Den islamske stat de har snakket med og fått sin velsignelse fra, men norske myndigheter, sier forsvareren til gjerningsmannen Zaniar Matapour, advokat Marius Dietrichson. Arfan Bhatti antas å være i varetekt hos pakistansk sikkerhetspoliti, men det er uklart hvor lang tid en eventuell utlevering til Norge kan ta.
MISTET EN HEL BRIGADE: Russland mistet en hel brigade av elitesoldater – anslagsvis 5000 mann, enten drept, skadet, eller tatt som fange – ved stormingen av kullgruvebyen Vuhledar i Donetsk, hevder en talsmann for det ukrainske militæret overfor Politico. I tillegg skal russerne ha mistet 36 stridsvogner og et stort antall andre kjøretøyer. De taktiske tabbene russiske styrker skal ha begått i området har bidratt til å svekke troen i russiske ultranasjonalistiske kretser på at en avgjørende offensiv er mulig, ifølge tankesmien Institute for the Study of War. Ukraina hevder 800 russiske soldater har blitt drept hver dag så langt i år.
OPPDATERT TRUSSELVURDERING: «Det er indikasjoner på at LHBT+ personer vil stå mer sentralt i høyreekstremistenes fiendebilde i tiden fremover», skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin nasjonale trusselvurdering for 2023 som blir lagt fram i formiddag. Vi dekket fremleggingen i dag på Twitter.
- Få Filter Nyheter til frokost! Hver dag sender vi ut en oppsummering av de viktigste internasjonale og nasjonale nyhetene som har breaket i løpet av natta. Filter KAFFE får du i innboksen før klokka 07 hvis du tegner ett av våre abonnementer. Les mer her!
KRAFTIGE PROTESTER I ISRAEL: Utenfor Knesset, det israelske parlamentet i Jerusalem, er 50 000 mennesker i dag samlet for å protestere mot ytre høyre-regjeringens domstolsreform, som vil endre maktbalansen i landet betydelig i den utøvende maktens favør. Flere titusener markerer sin motstand i gatene, mens en million mennesker er ventet å streike, ifølge The Jerusalem Post. Den første delen av reformen ble i dag vedtatt i parlamentets justiskomité, men ikke uten bruduljer: Opposisjonspolitikere ropte «skam» og «vanære» ved åpning av sesjonen og måtte fjernes fra salen med makt. Dagens vedtak innebærer at man endrer sammensetning på komiteen som peker ut dommere, slik at regjeringskoalisasjonen automatisk har flertall.
Det som omtales som et angrep på det israelske demokratiet skjer parallelt med økte spenninger i konflikten med palestinerne. Flere ulovlige bosettinger på Vestbredden har i dag fått godkjentstempel av regjeringen som gjengjeldelse for angrep mot israelere, inkludert et bilangrep i Øst-Jerusalem fredag, der et barn omkom. I natt var det dessuten nye luftangrep mot Gaza etter at en milits skjøt raketter fra det Hamas-styrte området i retning Israel, mens en person ifølge Rød halvmåne ble drept i et israelsk rais i Nablus.
NATO-NETTSIDER HACKET: Søndag kveld ble Natos nettsider utsatt for et dataangrep, samtidig som den prorussiske hackergruppa Killnet hevdet å stå bak. Natos Joint Warfare Centre og Allied Command Transformation er blant de seks Nato-nettsidene som var nede.
SMUTTHULL I LOVEN FOR UTENLANDSKE AKTØRER: Dagens Næringsliv skrev i helga om et smutthull i loven som gjør det mulig for utenlandske aktører å gi penger til norske politiske partier. Eksempelvis kan loven omgås ved at olje- og gasselskapet Gazprom, Kina eller andre utenlandske milliardærer, oppretter et aksjeselskap i Norge. Hadde pengene kommet fra morselskapet, ville donasjonen vært ulovlig. Loven er til for å sikre oss mot uønsket påvirkning og uønskede bindinger, og Partilovnemnda har ansvar for at loven blir fulgt. Nemndas leder, Eivind Smith, sier til avisa at det nesten ikke krever innsats å bryte loven på lovlig vis.
Filter Nyheter har tidligere skrevet om hvordan Fremskrittspartiet tok imot penger fra hemmelige givere, og om hvordan en støtteaksjon for Carl I. Hagen, også benyttet seg av et smutthull i regelverket som skal sikre åpenhet om pengedonasjoner til de norske partiene.
Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager
Klikk på bildet og bli abonnent i dag.
