I den norske partiloven er det et tydelig forbud mot å ta imot anonyme bidrag i valgkampen:

«Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag dersom giveren er ukjent for partiet».

Men i valgkampinnspurten i Innlandet nyter Frp-profil Carl I. Hagen nå godt av nettopp pengegaver fra anonyme personer, via et smutthull i reglene.

Komiteen «Carl I. Hagen på Tinget» oppgir overfor Filter Nyheter å ha samlet inn 250 000 kroner spesifikt til Hagens valgkamp om den usikre stortingsplassen i Oppland.

Innsamlingen ledes av Hagens nære venn, forretningsmannen Peter Meidell, som har bakgrunn fra Frp og som Hagen samarbeider direkte med om bruken av pengene.

Med i komiteen er også Hege Storhaug i Human Rights Service og Halvor Fosli – forfatter av boken «Mot nasjonalt sammenbrudd – Norge i masseinnvandringens tid».

Planlegger reklamekjøp sammen

Carl I. Hagen og Peter Meidell møter Filter Nyheter i sistnevntes «krypinn» i Oslo sentrum, en romslig leilighet i 10. etasje med utsikt til fjorden og rådhuset.

De to har nettopp diskutert hvordan en kvart million kroner nå skal brukes til å kjøpe reklameplass for Carl I. Hagen i lokalaviser i Innlandet. Formelt sett er det ikke Fremskrittspartiet som mottar og bruker penger.

– Carl I. Hagen er en gammel venn av meg gjennom 70 år. Jeg synes det er hyggelig om han kommer inn på Stortinget. Vi har samlet inn noen penger, og prøver å annonsere i avisene i Oppland, forteller Meidell.

I høst er Hagen førstekandidat for Frp i Oppland og er ikke i tvil om at annonsekjøpet vil gi ham et betydelig løft i kampen om en stortingsplass der små marginer kan avgjøre.

– Jeg lager annonsene. Så er det komiteen som betaler, men det politiske budskapet er mitt, bekrefter Hagen overfor Filter Nyheter. 

Carl I. Hagen forbereder valgkampinnspurten i Oppland. Harald Klungtveit

Den tidligere Frp-formannen mener imidlertid at støtten fra «Carl I. Hagen på Tinget» ikke er penger som må rapporteres inn som partistøtte til myndighetene.

– Dette er til mitt kandidatur. Kandidaten Carl I. Hagen i Oppland. Det er helt utenfor det som loven inneholder. Loven snakker om partiledd. Denne komiteen Peter har startet er ikke noe ledd i noe parti, sier Hagen.

Han påpeker samtidig at han ikke vet hvordan Frp som parti håndterer reklame-gaven.

Samler penger i eget nettverk

Før forrige stortingsvalg ledet Peter Meidell nominasjonskomiteen i Oslo Frp, der han også har vært studieleder, men 77-åringen har for øyeblikket ingen aktive verv i partiet. Pengeinnsamlingen til Hagens valgkamp ble offentliggjort i juli.

Meidell har blant annet samlet inn penger ved å ta kontakt med sine bekjente.

– Mange gir fordi de er venner av meg og synes det er hyggelig å hjelpe til. Mange av giverne stemmer ikke Fremskrittspartiet, men heller Høyre og Venstre. Men jeg tror ikke det er så mange som støtter Arbeiderpartiet, sier Meidell. 

I starten av august ble innsamlingen også profilert av Human Rights Service, da Hege Storhaug skrev innlegget «Derfor støtter jeg Carl I Hagens kandidatur», ledsaget av en oppfordring til å betale inn penger på kontonummeret til «Carl I Hagen på Tinget».

«Med Hagen på Tinget er jeg ganske sikker på at fredningen der av islam vil være historie», skrev Storhaug.

Rapporteringsplikt

Alle partier har ansvar for løpende rapportering av bidrag som de mottar i valgår for å bidra til åpenhet om finansieringen, ett av de sentrale formålene med partiloven. Det er imidlertid partiene som mottaker, ikke dem som samler inn pengene, som skal rapportere inn alle giverne som bidrar med 10 000 kroner eller mer.

Dersom partiene selv har egne pengeinnsamlinger skal alle bidrag på tilsammen 2000 kroner eller mer kunne identifiseres, i henhold til en lovtolkning fra Partilovnemnda så sent som i februar i år.

Men disse reglene gjelder ikke så lenge innsamlingen gjøres utenfor partiets egen regi. Om Frp etterhvert definerer Hagen-innsamlingen som et rapporteringspliktig bidrag, vil trolig komiteen eller Meidell framstå som den eneste giveren.

Partilovnemndas leder: – I grenseland

Forrige uke skrev Filter Nyheter om foreningen Aksjon for borgerlig valgseier som donerte minst én million til de fire borgerlige partiene. Foreningen er åpne om at de fleste av bidragsyterne er anonyme, noe som førte til at Høyre, Venstre og KrF valgte å betale tilbake bidragene på totalt 750 000 kroner. Begrunnelsen deres var at de ikke klarer å oppfylle plikten de har for å påse at bidragene ikke er i strid med partiloven.

Frp valgte å beholde pengestøtten på 250 000 kroner fra Aksjon for borgerlig valgseier.

Eivind Smith CC Wikimedia, Stortinget

Eivind Smith, leder av Partilovnemnda og professor i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo, sier at «Carl I. Hagen på Tinget» i likhet med «Aksjon for borgerlig valgseier» reiser prinsipielle spørsmål knyttet til åpenhet rundt partifinansieringen. Ulike sider av denne problemstillingen mener han bør utredes nærmere.

Om det er Frps plikt til å melde inn slike annonser som egen partifinansiering, avhenger ifølge Smith av hvordan annonsene er utformet. Han beskriver dette feltet som «upløyd mark» og i grenseland av hva som er innenfor i partiloven.

– Hvis det er annonser som eksplisitt støtter Frp eller en av deres listekandidater, må Frp oppgi verdien som bidrag. Selv om annonsene skulle handle bare om Carl I. Hagen, stiller han på liste for Frp og en stemme til ham vil være til fordel for partiet, sier Smith.

– Er skillelinjen om det er en Frp-logo i annonsen? 

– Bruker de Frp-logo eller snakker om Frp i annonsen, bidrar det i alle fall til å klargjøre situasjonen.

– Har det noe å si om Frp har kjennskap til innsamlingen, eller om Carl I. Hagen samarbeider med komiteen? 

– Ikke fra et rapporteringsregime. Så lenge annonsen er utformet slik at den kan få noen til å stemme på partiet, som en klar støtte, så ville det vært et bidrag til partiet.

– Hva er forskjellen mellom å samle inn penger til én enkelt politiker og et parti?

– Hvis denne politikeren bruker innsamlede penger til å kjøpe seg en fin flaske champagne, så kan du ikke kalle det bidrag til valgkampen. Utgangspunktet er at bare partiet, ikke den enkelte kandidaten, er omfattet av partiloven. Men hvis pengene for eksempel går til å frikjøpe kandidaten fra annet arbeid, slik at vedkommende kan øke arbeidsinnsatsen for partiet, må det regnes som et bidrag.

– Kan dette bli en problemstilling om å ikke offentliggjøre hvem som egentlig er givere, slik det ble med Aksjon for borgerlig valgseier?

– Ja, det kan det. Spørsmålet er om muligheten til å benytte andre kanaler til å støtte partiet uten selv å stå frem, er den samme. Da blir det vanskeligere å kontrollere om partiene har oppfylt sin plikt til ikke å motta utenlandske eller anonyme gaver, svarer Smith.

Vil helst ikke offentliggjøre

Peter Meidell i «Carl I. Hagen på Tinget» vil ikke svare på hvor mange som har gitt donasjoner til komiteen, eller hva høyeste sum en enkelt giver har gitt er, men han understreker at det ikke er store summer:

– Det er veldig opp og ned, men det er ikke så mange over 10 000 kroner. Det sier seg selv når hele beløpet ikke er mer enn 250 000 kroner, sier han.

– Vil dere vurdere å offentliggjøre hvem giverne er? 

– Jeg vet ikke om jeg behøver å svare på det. Jeg forteller det til Frp, så får de vurdere dette. Jeg vil ikke gjøre det med mindre må gjøre det, men jeg må forholde meg til loven. Dette er ikke de store pengene, men det skal ikke være noe hysj-hysj rundt dem, svarer Meidell. 

– Dette går direkte til Carls valgkamp, ikke innom partiet. I motsetning til Stoltenberg og Støre, er han ikke vokst opp med en sølvskje i munnen. Han var den eneste i klassen som måtte jobbe hver sommer, tilføyer Meidell.

Carl I. Hagen og Peter Meidell

Hagen: – Ikke noe utnyttelse

Carl I. Hagen sier at slik han har lest og undersøkt loven, så mener han det er klart at denne innsamlingen ikke omfattes av partiloven. Hvis loven skaper smutthull, mener han de er loven som må endres.

– Jeg vet ikke om vi klarer å lage et vanntett lovverk. Da må man begynne å se på problemstillingen knyttet til LO også. De gir ikke sine egne penger, men medlemmenes kontigentinnbetaling er også medlemmer som stemmer på andre partier enn Arbeiderpartiet. Det er blant tingene jeg skal se på på Stortinget, sier han.

Hagen vedgår at det kan stride mot intensjonen i partiloven med slike innsamlingsaksjoner, men han gjør det klart at han ikke har kvaler med å benytte seg av muligheten:

– Dette er helt klart utenfor loven. Det kan være innenfor intensjonen, men da får de lage en lov som oppfyller det som er intensjonen. Dyktige advokater lever jo i realiteten av å finne hull i lovverket, det er jo velkjent. Det er det som er juss. Du ønsker å forby «sånn og sånn», så lager du en lov. Hvis du har dårlige lovverk, så er det smutthull, sier han. 

– Men er det etisk riktig å utnytte det? 

– Det er ikke noe utnyttelse eller noe sånt noe. Jeg vet ikke hvem Peter får penger fra. Det er den koblingen som eventuelt vil være farlig, hvis det er noen påvirkning. Hvis noen sier at de gir meg 100 000 kroner, hvis jeg går inn for den og den saken. Da nærmer man seg korrupsjon.

– Jeg er helt sikker på at det er umulig å lage en lov som er vanntett. Helt umulig. Det har man prøvd i Amerika, det har man prøvd andre steder, tilføyer Hagen. 

– Er politiske aksjonskomiteer som dem i USA en ønsket utvikling? Er ikke det noe det har vært tverrpolitisk enighet om at vi ikke ønsker i Norge? 

– Det er helt greit at man prøver å tette igjen en del av de hullene som er, men det alvorligste problemet er LO som gir penger til Ap mot at de får innflytelse på Aps politikk. Det er det som er det alvorlige. Og hvis det var slik at de som åpent gir til Høyre eller oss stiller politiske betingelser i programmet. Det er det som er korrupsjon, svarer Hagen. 

Appellerer til de eldre

Hagen sier han ikke har hørt om lovtolkningen som kom fra partilovnemnda i februar.

Da informerte nemnda partiene om at de har «særlig aktsomhetsplikt» når de mottar gaver fra «innsamlingsaksjoner organisert av andre». Nemnda påpeker spesifikt at det er partienes ansvar å bidra til at«partilovens formål om åpenhet om finansieringen av deres virksomhet og å motvirke korrupsjon».

På spørsmål fra Filter Nyheter opplyser Morten Kolbjørnsen, fylkesleder av Innlandet Frp, at annonsene for Carl I. Hagens kandidatur vil bli ført  opp som «ikke-økonomisk» støtte til partiet – siden pengene ikke går direkte til Frp Innlandet.

Kolbjørnsen roser alle type tiltak som kan hjelpe Hagen inn på Stortinget, men sier at han nok hadde foretrukket om partiet selv hadde fått oversikt og styring over pengene som er samlet inn. 

– Carl Ivar Hagen appellerer til de som er litt voksne, på 50, 60, 70 og 80 år. De leser papiravisen. Ikke som kandidatene vi putter på «Tik Tok». Sånn sett kan det være fordelaktig, sier Kolbjørnsen, som sier at Frp Innlandet ikke har prioritert å ta seg råd til annonser i papiraviser, noe som er relativt dyrt.

På spørsmål til Kolbjørnsen om hva han tenker om at bidragene fra komiteen er anonyme svarer han at han har forståelse for at flere vil gi anonymt til Frp, fordi han mener Frp-politikere i større grad enn andre utsettes for hets. 

– Jeg opplever at det er flere støttespillere vi har som ikke tør eller vil stå frem offentlig. Det er forretningsdrivende som blir uglesett hvis man viser at man sympatiserer med Frp. Det synes jeg er synd.

SV: – Et stygt hull i lovverket

Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV, kaller måten komiteen «Carl I. Hagen på Tinget» har samlet inn penger til Frp-kandidaten på for et «stygt hull i lovverket». Fylkesnes er bekymret for utviklingen og mener en lovendring må til.

– Dette blir en gråsone, for pengene har ikke gått direkte til partiet. Det er det man i USA kaller «Super PAC»: Å regulere organisasjoner som omgår partifinansieringssystemet ved at man ikke gir penger direkte, men heller lager en ad-hoc organisasjon der interessene og finansieringen bak er skjult. Dette kan påvirke valget mye, mener SV-nestlederen. 

Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV Pressebilde, SV

Han mener innsamlingen er i strid med intensjonen av partiloven – og at det derfor er et klart brudd.

– Vi har hatt veldig lite av dette i Norge, og derfor har vi heller ikke laget systemer for å regulere det. Dette året er det første der vi ser skjult manipulasjon av valget. Skjulte pengegaver og skjult påvirkning av valget bør være en uting i det norske demokratiet.

I verste fall frykter han penger samlet inn på denne måten kommer fra «lysskye aktører»:

– Det kan være kriminelle, fremmede makter eller aktører som negativt forsøker å påvirke valget i Norge. Så lenge offentligheten ikke vet hvem som står bak, så kan pengene komme fra Russland, Kina eller skatteparadis – hvor som helst.

Han mener det nå må etableres mer generelle bestemmelser som gjør at myndighetene kan kreve åpenhet der det er skjulte interesser bak – for å sørge for at intensjonen med partiloven blir opprettholdt.

– Det gjelder både om pengene går gjennom partiet eller om det lages ad-hoc organisasjoner med skjulte pengeinteresser som driver omfattende annonsearbeid, forklarer Fylkesnes.

– Jeg vil tro at hvis forslaget kommer på bordet, at alle pengegaver skal være offentlige, så vil til og med Fremskrittspartiet stemme for. Men nå blir Frp kyniske opportunister, der de utnytter et hull som ikke er detaljregulert, men som helt klart er i strid med loven. Det er vanskelig å lage vanntette lovverk, det er derfor man har formålsbestemmelser, sier han.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.