NSM-skandalen: «Finansiering med rente» – eller lån?

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har forklaringsproblemer i skandalen rundt de ulovlige låneavtalene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som ble inngått for å gjøre tilpasninger i nye lokaler NSM leier på Fornebu.

I et utkast til leieavtalen som NSM oversendte til Justis- og beredskapsdepartementet, framgikk det en «tilbakebetaling» av finansiering på opptil 48 000 000 kroner i leieperioden «som en annuitet» med fem prosent «avkastning» for huseier – altså det de fleste av oss vil kalle et lån med renter og avdrag. Det framgikk også at det skulle signeres en tilleggsavtale som regulerer den endelige finansieringen. Dermed er spørsmålet hva som egentlig er forskjellen på dette, som departementet ga aksept for, og de endelige avtalene (med større lån og høyere rente) som regjeringen nå sier er klart ulovlige.

På Politisk kvarter i morges ville ikke justisministeren svare tydelig på dette: «Vi forsto dette (løsningen i det aksepterte avtaleutkastet, red. anm.) som noe som er mer vanlig, nemlig at man gjør investeringer i et sånt type bygg og at det tas som en tilbakebetaling gjennom husleia, altså at det legges på i husleieutgiftene, ikke at det var snakk om et privat lån som aldri har forekommet før og som framstår som en fjern tanke», sa Mehl.

Justis- og beredskapsdepartementet har i dag ikke svart på spørsmål som kan oppklare om finanseringsløsningen de aksepterte våren 2022 er lovlig.

Stortinget bevilger før jul 200 millioner kroner ekstra for at staten skal kvitte seg med lånet, og saken blir nå tema i en ekstern granskning, interne gjennomganger i flere departementer, Riksrevisjonen og i kontrollkomiteen.


POGROMEN SOM SJOKKERTE EN HEL VERDEN: På kvelden den 29. oktober brøt flere hundre mennesker seg gjennom sperringene på flyplassen i Makhatsjkala i Dagestan. Folkemengden strømmet ut på rullebanen, der et fly fra Israel nettopp hadde landet. De ropte antijødiske og islamske slagord, viftet med palestinske flagg, omringet flyet og krevde å få se passasjerenes pass. 

Flyet, som var på vei fra Tel Aviv til Moskva, skulle bare mellomlande og hadde for det meste med seg russiske statsborgere (eller personer med dobbelt russisk og israelsk statsborgerskap). Ifølge ryktene var det imidlertid fullt av israelske flyktninger som skulle bosettes i Dagestan. 

I den russiske delrepublikken har det bodd jøder i minst tusen år. Dagestan har heller ingenhistorisk tradisjon for antisemittisme. Så hvordan kunne det bryte ut en regelrett pogrom denne kvelden? Og hvorfor har Kreml grunn til å være bekymret? Det kan du lese mer om i en dybdeartikkel skrevet for Filter Nyheter av John Færseth. Åpen for alle – bare klikk her.


De fleste setter pris på godt lesestoff å bli klokere av.

Vi legger bak oss et år der stadig flere gjør som deg – abonnerer på Filter Nyheter. Her går pengene dine uavkortet til å drive et norsk avisalternativ som står fritt fra de etablerte mediekonsernene og som satser på å være solide og etterrettelige. Derfor håper vi at du som oss tenker at årets julegave er seriøs journalistikk.

Klikk her og kjøp gaveabonnement til en venn for 500,- (seks utgaver av Filter-magasinet og et halvt år med alle våre nyhetsbrev)!


VURDERER ASYLMOTTAK I AFRIKA: Høyres innvandringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, forteller i et intervju med Aftenposten at partiet vurderer en rekke innstramminger knyttet til innvandring. Et av forslagene er å etablere et asylmottak i såkalte «trygge tredjeland». Lignende forslag har tidligere vært foreslått av både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i Norge, samt i Storbritannia og Danmark. Det har blitt kraftig kritisert av menneskerettsgrupper og FN, og britisk Høyesterett fastslo i november at britenes plan om å deportere flyktninger til Rwanda er ulovlig, da Rwanda ikke er et trygt land å sende flyktninger til. Britene jobber som følge av dette med å lage en ny lovgivning og en ny traktat med Rwanda.

Høyres Lønseth sier slike asylmottak i tredjeland, for eksempel i Afrika, må etableres innenfor rammene av menneskerettighetene. Men hun mener at Norge ikke løser problemer knyttet til at folk betaler dyre dommer til menneskesmuglere med «å ta imot noen tusen flere flyktninger», og at Norge derfor må finne bedre måter å hjelpe. 

Høyre vurderer også et forslag om å skjerpe kravene for familiegjenforening, og partiet vil trolig støtte regjeringens forslag til innstramminger for å redusere antallet ukrainske flyktninger.


VIL IKKE UTLEVERE NYNAZIST TIL UKRAINA: Den norsk-russiske nynazisten Yan Petrovskiy blir ikke utlevert fra Finland til Ukraina, der han er anklaget for å ha vært involvert i krigsforbrytelser i Luhansk og Donetsk. Finsk Høyesterett avgjorde før helga at risikoen er for stor for at Petrovskiy blir behandlet i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen dersom utleveringsanmodningen imøtekommes. 

36-åringen som bodde i Norge fra 2004 til han ble utvist i 2016 og blant annet er kjent for å ha deltatt i borgerverngruppa Odins soldater i Tønsberg, ble pågrepet på en flyplass i Sør-Karelen i Finland i august. Petrovskiy, som nå kaller seg «Voislav Torden», har selv hevdet å ha vært visekommandør i den prorussiske Rusich-militsen, som har hatt koplinger til Wagner-gruppen og deltok i krigshandlinger i Donbas i Øst-Ukraina i 2014 og 2015. Han har tilbakevist å ha begått forbrytelser i landet.

Ukrainas statsadvokat Andrij Kostin sier til Financial Times at han fortsatt leter etter muligheter for å få utlevert Petrovskiy og at han merker seg at den finske domstolen ikke har tatt stilling til selve skyldspørsmålet: – Vi er oppmerksomme på det generelle problemet med at enkelte europeiske stater er tilbakeholdne med å imøtekomme utleveringsbegjæringer, og at Ukraina, som et land i krig, kan være ute av stand til å oppfylle internasjonale krav til fengslingsforhold.