Det går til helvete med artsmangfoldet, politikerne lyver, folket må ta saken «i egne hender». Det er paneldebatt i Oslo. Temaet er  klimaendringer, nærmere bestemt om sivil motstand er veien å gå for klimabevegelsen nå. Salen klapper når debattantene «sier det som det er», kaller en «spade for en spade».

Organisasjonen Extinction Rebellion (XR) krever at myndigheter erklærer krisesituasjon på grunn av klimaendringene, og iverksetter en økonomisk og politisk mobilisering på linje med andre verdenskrig. Bevegelsen vokste fram på et par måneder i Storbritannia i høst. Seks tusen bestemødre og studenter stilte villig opp for å la seg fengsle for oppmerksomhet på Londons broer i november i fjor, i tillegg til at de demonstrerte med punktmarkeringer foran offentlige bygninger.

Strategien for å få gjennomslag er å få så mange mennesker som mulig arrestert for ikke-voldelig sivil ulydighet at myndighetene må ta tak.

Extinction Rebellion demonstrerte ved flere ulike lokasjoner i London i fjor høst. Nå vokser klimaorganisasjonen raskt. Fredrik Ognedal

«Ikke raddiser»

Organisasjonen insisterer på at den ikke er venstreradikal, men tverrpolitisk. Retorikken fra den nystiftede organisasjonens representant Inger Østenstad (61) er imidlertid påtakelig revolusjonær.

I et intervju Østenstad ga til Vårt Land i forkant av arrangementet, sa hun blant annet at bevegelsen ønsker «å bringe myndighetene ut av balanse», og at «det representative demokratiet har skapt et system som er mer opptatt av sin egen overlevelse enn av å løse disse avgjørende problemene».

— Det høres ut som gufs fra 70-tallet?

— Regjeringen gjør ikke jobben sin. Det er et faktum. Hvis det er venstreradikalt å si det, ja vel, så er det det. Men vi har ikke et partipolitisk ståsted. Det er sannheten som skal mobilisere, sier Østenstad.

Hun hevder at XR ikke ønsker en maktovertakelse.

Med «å bringe myndighetene i ubalanse» sier aktivisten til Filter Nyheter at hun mener «å lage så mye forstyrrelse for systemet at politikerne må forholde seg til organisasjonens krav».

— Systemet svikter oss fordi det ikke klarer å ta hånd om denne krisen. Vi kan ikke lenger søke politiet om tillatelse og gå pent på fortauet når vi får beskjed om det. Det går ikke lenger.

Utsagnet møter applaus fra publikum. En betydelig del av de fremmøtte i salen er kledt i svarte hettegensere og marsj-støvler eller ull og dreads. Enkelte streitinger og en god del eldre bryter opp bildet.

Ut fra måten Østenstad snakker på er det lett å se for seg at hun tilhører Dr Martens-gjengen og fortsatt har blått hår. Det har hun ikke. Hun ser ut som en eldre, mer veltrent versjon av Angela Merkel: Svarte skinnstøvletter som rekker til knærne. Grått hår gredd pent i midtskill. En skarpt skåret drakt. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Har avklart arrest-risiko med jobben

Espen Monserud satt blant publikum. Han lot seg ikke skremme av spraåkbruken fra XR.

— Hun Inger er rett på sak, hun er ikke redd for å si drøye ting. Hun tar den heller et skritt for langt enn et skritt for kort. Jeg kan skjønne at folk blir litt redd for retorikken, for eksempel at man ikke må være redde for å bli fengslet. Jeg kan også skjønne bekymringene om at det kan skape ødeleggelser. Folk snakket om at vi må ha et «nytt» sekstiåtter-opprør, men det var jo mye vandalisme den gangen. Samtidig: Vi er i en farlig situasjon allerede, sier Monserud.

Espen Monserud. Privat

 

Han har en forhistorie som aktivist i Greenpeace og andre organisasjoner. Også han har bestemt seg for å bli med på aksjoner for XR etter debatten i Oslo.

Arbeidsgiveren er allerede orientert om muligheten for at han kan bli arrestert.

— De synes det er interessant, og står bak meg. De hadde ikke fått slike spørsmål før, men de stoler på min vurdering.

— Klart det er farlig

Leker Extinction Rebellion med ilden? Skjønner de hvilke krefter de kan sette i gang? Har de en plan for hvordan de skal hindre at bevegelsen blir kuppet av personer med autoritære tilbøyeligheter?

— Slike bevegelser kan tiltrekke seg personer som er autoritært anlagt. Det er klart at det er farlig. Derfor er det viktig at vi trener folk opp på samarbeid og bevissthet om våre verdier, til ikke-vold, og at flest mulig får eierskap til aksjonen, sier Østenstad.

— Men er det nok? Blir dere vaksinert da?

— En bevegelse som XR innebærer en tro på mennesket som vil godt. Systemet i organisasjonen er likevel slik at den kan utelukke personer som er voldelige, enten fysisk eller strukturelt.

Organisasjonskulturen er slik at man må rådføre seg med noen andre i organisasjonen før man gjør noe på vegne av organisasjonen. Det finnes ikke noen kommandolinjer ned og inn i organisasjonen. Aktivistene mener derfor at den ikke kan kuppes.

Glede som våpen

Skribenten Bjørn Stærk er bekymret for hva en slik bevegelse kan føre til om den ikke gjennomføres med klokskap.

— Jeg sitter med en følelse av at man sitter og påkaller noe stort som kan bli farlig, sa han fra podiet.

Ganske riktig var det en i salen som tok ordet i spørsmålsrunden for å spørre Une Bastholm om hun kunne definere grensen for når det er greit at bevegelsen «stormer Stortinget» fordi for lite blir gjort. Han fikk ubekvemme grimaser til svar.

Stærk mener det som ligger mellom ytterpunktene fanatisme og det å gi opp er humor og kjærlighet.

— Hva med å holde en takkefest for oljebransjen? Jeg mener det, det er ikke ironisk. Den har gjort fantastiske ting for Norge. Vi kan takke oljen for alt den har gitt oss, og så si at nå må vi videre, foreslo Stærk.

— Jeg føler vi er iferd med å lage en geriljahær, som har som våpen glede, sine kropper og sjeler, svarte Østenstad.

Senere på kvelden kom «storme Stortinget»-mannen bort og fortalte at han aldeles ikke hadde ment en voldelig storming av tinget, altså. Han var en fredselskende mann.