— Jeg har en klage: Arrestasjonene går ikke fort nok.

Lambeth Bridge, London, 24. november 2018: Aktivist Roger Hallam snakker med en politibetjent. Sammen med flere andre har han blokkert broen for trafikk. Politimannen ler.

— Dessverre var det for mange av dere. Vi har gått tom for politibetjenter for øyeblikket. Vi må skaffe flere, svarer han.

— Det er uakseptabelt, utbryter demonstranten, og legger til:

— Du vet, i 1963 i Birmingham, under Martin Luther King-kampanjen, da rekvirerte politiet busser fra busselskapet for å arrestere demonstrantene…

— Flere busser, mumler politibetjenten.

Hva skjer?

Aktivistene har sluttet å tro på at politikerne vil gjøre det som trengs uten massivt press.

«Vi har ikke kommet hit for å be verdens ledere om å bry seg. Dere har ignorert oss tidligere, og dere vil ignorere oss igjen. Vi har gått tom for unnskyldninger, og vi har ingen tid å miste. Vi har kommet hit for å fortelle dere at forandringen kommer, enten dere liker det eller ikke. Den virkelige makten tilhører folket»

Ordene tilhører Greta Thunberg, en svensk tenåring, og de falt knappe to uker senere foran verdens og FNs toppledere i Polen.

Thunberg har blitt kjent for at hun hver fredag skulker skolen og setter seg foran den svenske Riksdagen i protest mot politikernes manglende evne til å gjøre noe med klimaendringene som truer tenåringen og hennes generasjons fremtid. Hun ser ingen grunn til å gå på skolen når de voksne oppfører seg som barn.

Young people were among the strongest moral voices at #COP24, a UN summit on climate change. «You are not mature enough to tell it like is. Even that burden you leave to us children,» 15-year-old Greta Thunberg told a group of negotiators. https://t.co/L7XTL23r0p pic.twitter.com/Il8mzQorxK

— CNN (@CNN) 18. desember 2018

Opprør mot masseutrydningen

At makten tilhører folket, og at folket er de eneste som kan sørge for at en så system- og livsomveltende endring av samfunnet som klimaendringene på dette stadiet i utviklingen krever, lykkes, er grunnplanken til bevegelsen «Extinction Rebellion»: En ikke-voldelig bevegelse inspirert av Mahatma Gandhi og den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.

Organisasjonen krever at myndigheter erklærer krisesituasjon, og iverksetter en økonomisk og politisk mobilisering på linje med andre verdenskrig. Strategien for å få gjennomslag er å få så mange mennesker som mulig arrestert for ikke-voldelig sivil ulydighet at myndighetene må ta tak.

 

Organisasjonen vokste fram på et par måneder i Storbritannia i høst. Seks tusen bestemødre og studenter stilte villig opp for å la seg fengsle for oppmerksomhet på Londons broer i november i fjor, i tillegg til at de demonstrerte med punktmarkeringer foran offentlige bygninger. Mediene ble også adressert, blant annet holdt en gruppe en «begravelsesseremoni» utenfor BBC til minne om ofrene i greske skogbranner:

 

View this post on Instagram

 

A post shared by Extinction Rebellion (@extinctionrebellion) on Jan 2, 2019 at 10:29am PST

 

For et halvår siden bestod organisasjonen bare av ti stykker. Etter London-protesten dro de videre til klimatoppmøtet i Polen. Der rekrutterte de grupper i 35 andre land rundt om i verden.

Nå har gruppen holdt arbeidsmøter på Skype med en gruppe i Berlin, og det har vært treninger i USA, Australia, Canada, Irland, Tyskland, Spania, Sverige, Ghana and Polen. Aktivisten Liam Geary Baulch uttalte til The Guardian i desember at organisasjonen endrer strukturen med en ambisjon om å nå en kapasitet på 2 millioner medlemmer. Hvor langt det er fra ambisjoner til faktisk mobilisering er foreløpig uklart.

Til Norge

Like før jul begynte bevegelsen så smått å etablere seg i Norge. Tre rekrutterings- og planleggingsmøter er annonsert i januar og februar. Den norske grenen konkretiserer Thunbergs tale om hvordan folket skal bruke makten slik:

«Myndighetene og miljøorganisasjonene har mislykkes. Vi er nødt til å bygge en grasrotbevegelse som er beredt på å akseptere sannheten om det som skjer, og handle deretter. Vi trenger endring. Vi trenger et opprør».

Bevegelsens symbol er et stilisert timeglass. Vi har lite tid. Tolv år på å kutte halvparten av verdens klimagassutslipp hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen med 1,5 grader på den mest ønskelige måten, ifølge FNs ekspertpanel.

Bevegelsen har tre hovedkrav:

• Myndighetene må anerkjenne alvoret av klimaendringene
• En bindende, internasjonal avtale om nullutslipp innen 2025
• Et folke-utvalg skal følge opp og forløpende vurdere den enkelte stats klimapolitikk

Dro til London på sin første demonstrasjon

Fredrik Arstad Ognedal er en av de rundt 12 medlemmene i Norge som bruker fritiden sin på å starte opp organisasjonen i Norge. Med sine 20 år er han den yngste av dem. Jobben hans er å koordinere, oversette tekster fra engelsk til norsk, planlegge. Han var med på demonstrasjonene i London i høst.

— Jeg har ikke vært med på aktivisme før, forteller Ognedal til Filter Nyheter.

— Hvilken følelse satt du igjen med etterpå?

— En utrolig god følelse. Det var utrolig inspirerende.

 

Det som overbeviste han om å dra til London for å demonstrere mot svake klimakutt var et opprop i The Guardian, signert av 200 prominente personer. De oppfordret folk over hele verden til å melde seg inn i Exitinction Rebellion og delta i fredelig sivil ulydighet.

Blant signaturene finnes navnet til Noam Chomsky, Naomi Klein, og tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams, for å nevne noen. Når slike fremstående mennesker ga tommelen opp tenkte Ognedal at her var det bare å starte.

17. desember annonserte gruppen på Facebook at de hadde hatt stiftelsesmøte og laget vedtekter, slik at gruppen offisielt er å regne for en organisasjon.

Til daglig er Ognedal journaliststudent i Volda på andre året. Det er ikke mer enn halvannet år siden begynte han å lese seg opp på klimaforskningen.

Nå skal han organisere en storstilt aksjon sammen med de andre medlemmene: En gipsmaker i Trondheim, en litteraturviter i Oslo og en spillutvikler fra Frankrike – for å nevne noen. Mønstringen er annonsert og går av stabelen allerede i april. Det er litt av en oppgave å gape over.

De gamle hjem?

Ideen om at sivil ulydighet er neste skritt i klimakampen har også nådd den etablerte delen av miljøbevegelsen i Norge. Klimafestivalen, som arrangeres for femte gang i år, hadde temaet på plakaten med debatt mellom nye og gamle miljøaktivister, MDG- og stortingspolitiker Une Bastholm og skribent Bjørn Stærk 8. januar. Inger Østenstad representerte Extinction Rebellion i panelet. Hun fikk utdelt rollen som panelets rabagast.

Det var fullt. Publikum i salen er en blanding av eldre mennesker med grå hår, enkelte lutede rygger, og gnistrende øyne i smått oppspilte ansikt. Unge personer med klassisk venstreraddis-effekter: Marsjstøvler, svarte hettegensere og piercing. Grønne raddiser med rasta-hår og strikkeplagg. Og, enkelte streitinger i småbarnsforeldre-alder med bekymrede, alvorlige ansikt.

Bastholm gikk så langt hun kunne i å bestille «flere aksjoner med sivil ulydighet».

— Det er et problem at de mest ytterliggående meningene i klimasaken er representert på tinget, sa hun fra podiet.

Hun ønsket noen som kunne rive å slite i MDG for klimaet, ikke bare fra høyresiden og oljelobbyen.

Truls Gulowsen har nylig sluttet som leder i Greenpeace, alle miljøaksjoners gudmor. Av miljøorganisasjonene har Greenpeace posisjonen som den rufsete, den med sting og opprørsvilje. I denne forsamlingen er Gulowsen en del av «mainstream miljøvernere», de satte, etablerte. De som «vet alt», om hvordan aktivisme skal gjøres, do’s and don’ts. Det er en snodig følelse, medgir han. Men han er ikke grinete av den grunn.

— Min største bekymring er at XR blir en bevegelse som fisler ut.

Han har vært i gamet i 20 år, sett det før. Erfaringen er at det viktigste kriteriet for suksess med aksjoner er timing. Timing er alt. Saken må være konkret, stor nok, viktig nok. Og timingen må være perfekt.

Klimasøksmålet i fjor ble ikke sendt inn på et tilfeldig tidspunkt, om en tilfeldig oljeutvinning. Det kunne ikke være hvilken som helst utvidelse av en plattform i Nordsjøen. Det måtte være nye konsesjoner, det måtte være Arktis, det måtte være en kritisk grense.

 

Extinction Rebellion, de har «bare» satt en dato, midt i april. Foreløpig har de ingen plan for akkurat hva de skal demonstrere mot, og hvor. Skal de sette seg utenfor Klima- og Miljødepartementet? Equinors hovedkontor? Oljedirektoratet? Skal de legge seg ned på Elvestuen og Freibergs kontor? På rullebanen på Gardermoen?

— En ting jeg er litt redd for, er at mange folk gjør et stort offer, som de knytter til én bestemt dato. Og så skjer det ingen endring. Hva skjer da? Jeg er lett med på sivil ulydighet, jeg har gjort det mange ganger før. Men jeg blir ikke med på å aksjonere mot hvilken som helst vei, hvilken som helst sak. Det er ødeleggende. Det ser vi på bomring-demonstrasjonene som har vært nå, mener Gulowsen.

Vil vinne krigen

XR er ikke opptatt av å drive miljøbevegelsens variant av «spesialsoldat»-operasjoner: Å vinne ett slag, ved hjelp av et lite antall godt trente aksjonister i et godt planlagt stunt. De vil drive «konvensjonell krigføring» av typen diger hær: Flest mulig er det som skal til, og XR er ikke interessert i slagene, de vil vinne krigen.

Andre har prøvd seg på massemobilisering for klimaet før. Amerikanske 350.org kjemper for grønn energiforsyning framfor olje og kull, og begynner å bli gammel i gamet. Det er imidlertid kombinasjonen av massemobilisering og punktdemonstrasjoner ved myndigheter og institusjoner som gjør XRs strategi unik, mener organisasjonen selv.

Katrine Wegge satt i salen under debatten. Hun ble solgt av Inger Østenstad og XRs strategi. Nå har hun meldt seg inn.

— Da jeg satt å hørte på, så kjente jeg det inni meg at jeg ble så inspirert. Det var noen som sa at det ikke nytter om en enkeltperson på kontoret til statsministeren, fordi da blir man bare sett på som en galning. Men det var akkurat det jeg hadde lyst til. Når man tenker sånn, så er det lurt å bli dirigert i en retning. Jeg tror ikke et uorganisert opprør er veien å gå, sier Wegge.

Hun er ikke ukjent med aktivisme. Som veganer har hun blant annet stått foran Stortinget med plakater flere ganger.

 

— Jeg er villig til å bli arrestert. Jeg har ikke barn og så mange som er avhengig av meg. Jeg har jo jobb. Det er kanskje litt ekstremt, men jeg tenker at det er nødvendig – Så lenge noen passer kaninene mine, sier hun med en viss selvironi og ler.

Det som er mest interessant for XR er å «operere på et nivå som ligger rett under terskelen for ulovlighet», mener Østenstad. Hun tror det er dét som er vanskeligst å håndtere for myndighetene. Nøkkelen til gjennomslag mener hun ligger i samkjøringen, at opprøret er organisert. Slik sett mener hun XR skiller seg markant fra for eksempel de gule vestene i Frankrike, selv om XR også skal være lederløst og desentralisert.

«Urealistisk og vagt»

Andre punkt organisasjonen har blitt kritisert på er kravet om nullutslipp på seks år. I villeste laget. skal noen ta det seriøst? Organisasjonens svar er at det får så være, de vil kreve det uansett. Du treffer ikke høyt på stammen om du sikter midt på, og FNs anbefalinger til politikerne er nedtonede kompromiss.

Punktet om et folke-utvalg som skal se til at klimatiltakene virker som de skal møter også skepsis. Hvordan skal dette velges ut, og bli mer representativt enn demokratiet vi allerede har? Utover å si hva målet er, nemlig nullutslipp og artsmangfold, har organisasjonen få konkrete forslag til metode.

Diplomaten Carne Ross har poengtert at nettopp borgerrettighetsbevegelsen med Martin Luther King i spissen gikk i oppløsning da han begynte å ta kampanjen inn i et spor for å endre det kapitalistiske systemet for å oppnå økonomisk utjevning. «Folk var ikke enig om diagnosen for samfunnet, og kunne derfor ikke enes om løsningen», skriver Ross.

Han tror imidlertid XR er inne på noe med folkeutvalget, og viser til at det er noe liknende som prøves i Syrias fredsprosess nå.

Doktorgrad i opprør

Husker du Roger Hallam, den aktivisten på broen?

Han har doktorgrad i «design av effektive, radikale kampanjer» fra Kings College, og er blant dem som startet og har tenkt ut strukturen og fremgangsmåten til XR. Han har studert en rekke massebevegelser fra historien, og analysert hvorfor de lykkes og mislykkes.

I fjor tvang Hallam sitt eget universitet til å forplikte seg til et program for hvordan det skal bli karbonnøytralt. Metoden var å sultestreike på campus i 14 dager med støtte fra medstudenter. Rektor måtte til slutt diske opp en avtale.

«Holistisk» og selvstendig

Organisasjonen skriver om seg selv at den er bygd opp «gjennom dynamisk og holokratisk organisering». Hoi. Holokratisk? Begrepet har vært et buzz-ord i start-up-bransjen. Nå engasjerer XR riktignok en god del holistisk orientert ungdom, men de har også klart å mobilisere klassebevisste pensjonister i tweed-tjukkeste England. Helt Silicon Valley er de med andre ord ikke.

Google forteller oss at holokrati er en form for hierarkisk struktur med enheter som har faste oppgaver, og som rapporterer oppover i systemet. XR Norway har et styre, eller «koordineringsgruppe» som de selv vil kalle det. De insisterer likevel på at det ikke er én leder på toppen som bestemmer alt, og har laget regler for å sikre mest mulig flat struktur. Den norske grenen er ikke styrt fra England. Den deler hovedmålene og organisasjonskulturen, men er selvstendig.

Frederic Hauge go home.

Forbereder global aksjon

Hallam har regnet seg fram til ulike nivåer av «kritisk masse» som organisasjonen må oppnå for å lykkes. 400 personer i fengsel er et av «vippepunktene» han mener vil bli uholdbart for myndighetene, fordi publikum vil mene fengsling er en for sterk reaksjon på aktivismen.

Han har også regnet ut at det er tilstrekkelig å mobilisere 3,5 prosent av befolkningen til å ta til gatene for å få gjennomslag, så lenge bevegelsen har støtte i en fjerdedel av befolkningen. Den norske avdelingen har notert seg en fersk spørreundersøkelse som viser at nær en av tre nordmenn mener Norge må slutte å lete etter ny olje.

Det er ikke bare i Oslo det skal aksjoneres i april. Den neste massemobiliseringen blir global, så XR i Norge vil etter planen ha støtte fra en rekke aktivister verden over idet de tar til gatene om tre måneder. Organisasjonen har innkalt til sitt første åpne informasjonsmøte om få dager. De må henge i om de skal rekke «fristen». 56 personer har foreløpig meldt interesse for arrangementet på Facebook.

14 stykker har sagt at de kommer.