Faren er fortsatt overhengende for at Donald Trump vinner presidentvalget, men mediene har i sommer hatt en USA-dekning som får valgkampen til å framstå med en slags normalitet, med blå og røde grafer og synsere som snakker oppglødd om vippestater, valgmannsstemmer og visepresidentkandidater.
I stedet burde de forklare nordmenn hvordan hele USA nå står i en kamp mot målrettet fascisme, og hvilke tiltak europeere må gjøre før den samme bevegelsen som stormet den amerikanske kongressbygningen i 2020 for å lynsje folkevalgte, kan få kontrollen over USAs militære og diplomati.
Gjennom «Project 2025» har Trumps kommende regjeringsapparat vært så elskverdige å kunngjøre en del av sine mest autoritære planer, der makten konsentreres hos presidenten parallelt med frontalangrep på borgerrettigheter og minoriteter.
Ingen trenger denne gang å kaste bort tid på å diskutere om F-ordet er presist nok.
Donald Trumps rasisme, dehumanisering av muslimer og kvinneforakt, middager med høyreekstremister og taler om å arrestere politiske meningsmotstandere er veldokumentert.
Det samme er hans løfter om å misbruke justisvesenet til gjengjeldelser, interneringsleire for innvandrere (som «forgifter blodet» til nasjonen), soldater som politi mot opposisjon, og løslatelse av gjerningspersonene bak 6. januar-angrepet.
Trump og hans folk er helt åpne om at en valgseier vil innebære utrenskning i statsapparatet og en innsetting av lojalister for å kunne iverksette enhver presidentordre, uansett hvor drakonisk, illegitim eller egennyttig.
De som ikke tror det er vilje og evne hos Republikanerne til å ta autoritære grep og tvinge demokratiske institusjoner i kne, har ikke forstått hvor mange av dem som allerede er i gang, eller som vil konkurrere om å bli kadre i Trumps andre – og mørkeste – presidentperiode.
Reaksjonære mørkemenn som kaller seg kristne, kyniske milliardærer og høyreradikale bevegelser med fem-, ti- og tredveårsperspektiv, ser Trump som et redskap til å bryte ned alle forsvarsverk mot den anti-demokratiske agendaen de alltid har hatt.
Med på laget har de høyresidens medieapparat og propagandister i sosiale medier, som sammen rår over virkelighetsoppfatningen til en enorm andel velgere.
Det er lett å la seg forlede av Donald Trumps ubetenksomme, spontane ordsalater til å tro at truslene hans om å pulverisere demokratiet innenfra bare er skryt. Han lyver jo hele tiden uansett, og var det egentlig så ille da han var president?
Men Trump er til å stole på når det kommer til de mest diktatoriske løftene – fordi det finnes pressgrupper som vil sørge for at han holder dem. Fordi gevinsten vil være så stor, vil de naturligvis også bistå med å jukse i valget eller forsøke å omstøte resultatet igjen.
Det finnes nok av folk i USA som har tilstrekkelig egeninteresse i å drive landet i fascistisk retning til at de kan kaste hemningene om Trump skulle bli gjenvalgt.
Denne gang har de hatt flere år på seg til å planlegge gjennomføringen. Flere av pådriverne har også kjepphester i internasjonal politikk de gjerne skulle ha ridd, uansett konsekvenser.
Hvordan alt dette vil forplante seg internasjonalt, vet ingen, men vi kan være sikre på at en ny Trump-administrasjon vil gå til sengs med diktatorer og ekstremister på bekostning av antatte allierte, og at korrupsjonen vil være grenseløs.
Da hjelper det ikke å ha pugget valgdistrikter i Michigan eller hobbyene til Tim Walz.
- Harald S. Klungtveit er redaktør i Filter Nyheter.
[sc name=»donasjons-hale»]
