Knusende dom mot krypto-bransjens «good guy»

Sam Bankman-Fried. Foto: U.S. Department of State

Fallet er enormt: For bare et år siden var Sam Bankman-Fried USAs yngste self-made mangemilliardær og kryptobransjens sympatiske ansikt – pådriver for en fornuftig regulering av ny finansteknologi, stor-donor til humanitære formål og begge de politiske partiene, samt Hollywood-stjernenes favoritt-nerd med sitt sjarmerende bustete hår og ustrøkne t-skjorter. Så lekket et internt regnskapsdokument som viste at hans gründerselskap FTX, på det tidspunktet verdens nest største handelsplass for kryptovalutaer som bitcoin og ethereum, hadde et enormt hull i regnskapsbøkene.

Noen frenetiske uker senere var selskapet konkurs og sjefen satt i fengsel. Og i natt, etter en månedslang rettssak ble 31-åringen dømt på samtlige tiltalepunkter med en samlet strafferamme på 110 år og det aktor omtaler som en av de største finansielle bedrageriene i amerikansk historie (straffeutmålingen skjer i mars neste år). 

Dommen kom på ingen måte som noen overraskelse: Tre av Bankman-Frieds nærmeste ledere i selskapet, og hans samboere i luksusvillaen på Bahamas han drev businessen fra, har alle avgitt knusende vitnesmål om det som skjedde der: Storstilt tapping av penger fra investorer og kunders konti, brukt til såvel ekstravagant forbruk som høyrisikoinvesteringer og muliggjort gjennom hemmelige «bakdører» i kildekoden som Bankman-Fried selv beordret satt inn. Hans forsvar, bygget på at konkursen var forårsaket av en monumental regnskapsføringstabbe og at han aldri hadde som intensjon å stjele penger, hadde nok aldri noen sjanse, og da juryen hadde hørt nok tok det bare fire timer å komme fram til avgjørelsen. Likevel er det mat for en ankesak i restriksjoner hans forsvarerteam ble pålagt av dommeren, skriver The New York Times – blant annet har de ikke fått lov til å føre bevis for hvordan FTX’ advokater førte tilsyn med gründerens styre og stell.


NÅ HANDLER ALT OM TILLITEN TIL ERNA: Som ventet har ikke Økokrim åpnet etterforskning mot Sindre Finnes eller Erna Solberg. «Det er ikke funnet rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold», konkluderte Økokrim-sjef Pål K. Lønseth i formiddag. Økokrims sju uker lange undersøkelser ligner riktignok veldig på en etterforskning, der alle Finnes’ transaksjoner er gjennomgått med tanke på ulovlig innsidehandel og der noen handler er «undersøkt svært grundig». Den klare konklusjonen er at det ikke er noe konkret som tilsier at Finnes har fått innsideinformasjon fra Solberg eller andre, eller at han har hatt avkastning som tilsier at han har handlet ut fra innsideinfo. «Gitt omfanget av Finnes’ transaksjoner er det ikke holdepunkter for at han samlet har truffet påfallende godt med sine investeringer hva gjelder «timing» (…) Etter Økokrims oppfatning er det intet påfallende ved de gevinster Sindre Finnes har hatt», heter det i det ti sider lange beslutningsnotatet. Les vår gjennomgang av begrunnelsen her!

Dermed er nå alt fokus på Erna Solberg og hennes tillitskrise etter avsløringene om at hun var inhabil i en lang rekke saker som statsminister som følge av aksjene i fellesøkonomien, noe som ikke er berørt av Økokrims undersøkelse. «Vi er ikke et kontrollorgan», understreket Lønseth på pressekonferansen i dag. 

På en pressekonferanse i dag klokka 14 sa Solberg at hun var lettet over nyheten fra Økokrim og at det var «en viktig milepæl». Basert på uttalelsene virker det ikke som hun har det travelt med å gå av som partileder. Blant annet sa Solberg at hun var «innstilt på å rydde opp», og at det viktigste for henne var at hun var «et pluss og ikke et minus» for partiet. Høyre-lederen vektla også hvor viktig det er med erfaring i politikken, og påpekte litt spøkefullt at nestlederne ikke var like kjente som henne. En artikkel i Dagens Næringsliv fra i dag, som spekulerte i Ine Eriksen Søreides mulige partileder-kandidatur, ville hun ikke kommentere. På spørsmål om hva som kom til å skje dersom Solberg ble statsminister igjen og der Sindre Finnes skulle flytte inn i statsministerboligen, svarte hun: «Det må i hvert fall bety at Sindre ikke kan handle aksjer og at det må sikres at det kontrolleres at han ikke gjør det». 

Under pressekonferansen kom Solberg også med stikk til media og gikk langt i å antyde at det store presset mot henne delvis skyldtes partipolitiske preferanser. På spørsmål om hennes vurderinger av egen habilitet og konsekvensene av det, svarte Solberg at «det er viktig i denne saken at man husker at hva man trekker som konklusjoner nå vil bli gjeldende i alle andre saker for alle partier, uansett om man er enig med de partiene eller ikke enig med de partiene».


TAR KLIMAUTVALGET FOR LETT PÅ BEKYMRINGENE? Det som stjal overskriftene da Klimautvalget la fram sin utredning fredag i forrige uke var at utvalget anbefaler en permanent stopp i letevirksomhet på norsk sokkel som ikke har direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur. Utvalget foreslår i tillegg at «det utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget så raskt som mulig».

Men før tilhengerne av nedstenging på norsk sokkel spretter champagnen, er det verdt å stille noen spørsmål ved noen av Klimautvalgets premisser. Når de anbefaler letestans og avvikling er det ikke bare av hensyn til utslippene som skjer under produksjon, men også utslippene som skjer når oljen og gassen forbrennes. Utvalget peker på at FNs klimapanel (IPCC) mener eksisterende fossilinfrastruktur vil slippe ut mer klimagasser enn det gjenstående karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet. Og at Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at 1,5-gradersmålet ikke kan nås med olje- og gassutvinning utover allerede eksisterende eller planlagte felt.

Den siste påstanden er bare delvis riktig. IEA sier at nye langsiktige oljeinvesteringer er unødvendige i IEAs nullutslipp-scenario, men påpeker at scenariet bare er ett av flere mulige for å nå netto null i 2050. Men viktigere, både IEA og IPCC beskriver et scenario der verden når klimamålene. Er det sannsynlig at det skjer?

Det er lite som tyder på det, skriver vår journalist Jostein Henriksen i ukas utgave av klimaspalten ELENDIG FREDAG. Les den her!


For å lese vår ukentlige klimaspalte (eller få den rett i mailboksen hver fredag) må du tegne et abonnement på Filter Nyheter. Den gode nyheten er at det er rimelig, fritt for forpliktelser og gir deg masse solid, faktabasert journalistikk for pengene!


AFGHANERE FLYKTER TILBAKE FRA PAKISTAN: 3. oktober beordret pakistanske myndigheter alle uten lovlig opphold om å forlate Pakistan innen 28 dager. Hovedsakelig var beskjeden rettet mot afghanere. Omtrent fire millioner afghanere bor i Pakistan, om lag halvparten av dem uten lovlig opphold. Flere av afghanerne har bodd i Pakistan i flere tiår, og har ingenting å vende tilbake til i hjemlandet. Cirka 600 000 av dem flyktet fra Afghanistan etter at Taliban kom til makta august 2021. Sistnevnte frykter å bli straffeforfulgt ved å vende tilbake, samtidig som kvinner mister muligheten til å fortsette med utdanningen. En stor andel av disse afghanerne ble oppfordret til å flykte til Pakistan mens de søkte om opphold i vestlige land, deriblant USA, Storbritannia, Canada og Tyskland, fordi de tidligere har hjulpet utenlandske myndigheter eller hjelpeorganisasjoner. Nå lever de et liv i limbo uten lovlig opphold i Pakistan og uten godkjent innreisetillatelse til nevnte land. 

De pakistanske myndighetenes deportasjonspolitikk, der de truer med fengsling og deportasjon til alle som ikke følger ordren, har fått kraftig kritikk av en rekke menneskerettsorganisasjoner, deriblant FN og Amnesty. Foreningene trekker fram hvordan en retur til Taliban-styrte Afghanistan vil utgjøre en spesielt stor risiko for kvinner. Ifølge Human Rights Watch har politikken skapt mer politivold og trakassering mot afghanere i Pakistan, inkludert vilkårlig varetektsfengsling. Også Talibanmyndighetene ber Pakistan snu og kaller ordren «uakseptabel». Hjelpeorganisasjoner i Afghanistan har advart om at dersom mange sårbare afghanere vender tilbake, så vil de ikke ha ressurser til å hjelpe dem. Så langt oppgir pakistanske myndigheter at 170 000 mennesker har forlatt landet innen torsdag, mer enn et døgn etter den formelle fristen 1. november. Pakistanske myndigheter begrunnet ordren med at det har vært 24 selvmordsbomber langs den pakistanske grensa så langt i år, noe de hevder personer fra det afghanske militæret står bak. 


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.