Klimatiltak mykes opp fra Ottawa til Brüssel. Elbilmandater skrotes, gassutvinning gjenopptas, og ambisjonene modereres. Er dette et reelt tilbakeslag, eller bare en mer ærlig versjon av en klimapolitikk som aldri har fungert som den skal?
DET VAR I OTTAWA signalet kanskje var klarest. Da statsminister Mark Carney denne uken la frem en ny strategi for bilindustrien, var det én ting som manglet: elbilmandatet. Kravet om at en fast andel nye biler måtte være utslippsfrie, er borte. I stedet loves industrien fleksible utslippskrav, kredittordninger og subsidier. Klimaambisjonene er muligens ikke helt borte, men virkemidlene mykes opp.
BEGRUNNELSEN ER ETTERHVERT velkjent: konkurranseevne, arbeidsplasser og risikoen for at produksjon flyttes ut. Carney kalte det ansvarlig styring. Andre vil kalle det et tilbakeslag.
CANADA STÅR HELLER ikke alene. I Europa revurderes tidligere bastante klimatiltak i raskt tempo. Financial Times beskrev nylig hvordan flere land åpner for ny olje- og gassutvinning, eller i det minste slutter å lukke døren helt for fossilt. Energikrisen har gjort forsyningssikkerhet til et overordnet politisk hensyn. Gass er igjen blitt geopolitikk.
KLIMAPOLITIKKEN JUSTERES OGSÅ på andre områder – ofte på måter som beskytter industrien. Gratis klimakvoter til tungindustrien fases ut, men erstattes av EUs karbontoll, som skjermer europeiske produsenter mot billig, forurensende import. Mindre nåde internt, mer skjerming eksternt.
OG S...
