Ordet «dekarbonisering» er borte fra EUs nye industripakke. Klimaorganisasjonene er skuffet, men dette kan likevel være den viktigste klimapolitiske loven Brussel har lagt frem på lenge.
DET VAR IKKE klimakommisæren som presenterte det, og det var ikke klimapolitikk det ble kalt. Likevel er det mulig at EUs nye «Industrial Accelerator Act» (IAA), som ble lagt frem 4. mars, er den viktigste klimapolitiske pakken Kommisjonen har sendt til Parlamentet på en god stund. Politico kalte det en klimalov i forkledning.
KJERNEN I FORSLAGET er ganske rett fram. En andel av varer som offentlige myndigheter kjøper inn – stål, aluminium, sement og elbiler – skal være EU-produserte. For elbiler er kravet 70 prosent, for aluminium og sement 25 prosent.
INNKJØPSKRAVENE HAR OGSÅ en klimalogikk: europeisk produksjon er gjennomgående mindre utslippsintensiv enn importen den skal erstatte. Det gjelder særlig batterier, der produksjonen i EU slipper ut rundt en fjerdedel mindre CO2 enn den kinesiske, takket være strengere miljøkrav og en renere strømmiks.
FORSKJELLEN ER IKKE ubetydelig. Ifølge Carbon Brief anslår kommisjonen at loven kan kutte 30,6 millioner tonn CO2 innen 2030. Mesteparten, 25,6 millioner tonn, kommer nettopp fra batterier. IAA er dermed ingen en symbolsk seier, men en lovpakke som gir konkrete utslippskutt, pakket inn i retorikk om forsyningssikkerhet og strategisk autonomi.
DET ER LIKEVEL verdt å dvele litt ved retorikken. Loven h...
