Den 7. april publiserte tidsskriftet Geoscientific Model Development en artikkel som vakte oppsikt i klimaforskningsmiljøet. Forfatterne, ledet av Detlef van Vuuren ved Nederlands miljøvurderingsbyrå PBL, la frem det nye scenarierammeverket som skal ligge til grunn for FNs klimapanels (IPCCs) syvende hovedrapport. Konklusjonen var kortfattet: Scenariet RCP 8.5 og dets etterfølger SSP5-8.5 er «implausible». De pensjoneres.
RCP 8.5 er scenariet bak alle de verste klimaoverskriftene de siste ti årene. Flommer, tørke, hetebølger, havnivåstigning. Disse studiene kjørte nesten alltid på RCP 8.5.
Scenariet var ment som et ekstremalternativ. Det representerte det verste realistiske alternativet forskerne i 2011 klarte å konstruere – en verden helt uten klimapolitikk, der kullforbruket ble femdoblet og kull ble konvertert til flytende drivstoff for å erstatte olje når reservene tok slutt – ikke det forskerne trodde ville skje.
Ekstremscenarier har en legitim funksjon i klimaforskningen. Forskere trenger å vite hva som skjer i verste fall, ikke fordi det er sannsynlig, men fordi konsekvensene er så alvorlige at de må tas høyde for. På samme måte som en broingeniør dimensjonerer for en flom som statistisk inntreffer én gang i hundreåret, vil klimaforskere vite hva som skjer hvis alt går galt. RCP 8.5 var ment å fylle denne rollen, og var aldri en spådom, noe som eksplisitt sto i den opprinnelige scenarioartikkelen fra 2011.
Det hjalp ikke....
