Valg i store deler av Vesten kan legge en demper på klimatiltak, og fattigere land satser på kullkraft for å akselerere økonomisk vekst. Blir 2025 året der klimapolitikken går mot en realitetsorientering?
Det er mye som tyder på at 2025 kan bli kjøligere enn 2024, og det skal ikke mye til. De to siste årene har vært ekstremt varme, sterkt påvirket av en kraftig El Niño, som gjorde 2023 og 2024 til de varmeste årene som noensinne er registrert. El Niño er en tilstand kjent for å gi høyere globale temperaturer. Motsatsen er La Niña, og akkurat nå er vi i en periode med nøytrale klimaforhold, uten de to værtilstandene. Like før jul publiserte Verdens meteorologiorganisasjon prognoser som viste 55 prosent sannsynlighet for at vi vil gå over til La Niña-forhold en gang mellom desember 2024 og februar 2025.
De gode nyhetene stopper imidlertid der. Selv om La Niña kan dempe temperaturen noe, vil den globale temperaturen fortsatt være betydelig høyere enn den ville vært uten menneskeskapte klimaendringer. Temperaturen ligger allerede langt over det førindustrielle nivået, og vi har for lengst passert punktet der klimaendringer kan omtales som et problem for framtiden.
Spørsmålet vi bør stille oss er ikke hvor varmt det blir neste år, men om verdens klimapolitikk er forberedt på en varmere verden. Det korte svaret er nei. Mye tyder på at dette vil bli enda tydeligere i 2025. Faktisk er det stor fare for at klimapolitikken til neste år ...
