Det er en helt vanlig tirsdag morgen ved Stovner videregående skole, der minst 95 prosent av de over 700 elevene har minoritetsbakgrunn. Eller, helt vanlig? Det er dagen for høstens første snøfall i Groruddalen, noe som gjør at flere elever subber for seint inn til første time. Det er også dagen der andreklassingene ved malerlinja skal få se en karikatur av profeten Muhammed på en skjerm i klasserommet.

– Det er jo bare et bilde, jo, utbryter en av elevene med muslimsk bakgrunn halvveis ut i timen.

Samtidig raser debatten om bruken av Muhammed-karikaturer i skolen – både i Facebook-grupper for norske lærere og blant politikere i flere europeiske land.

Sosialisering, ytringsfrihet, radikalisering – og karikaturer

Blant pedagoger er meningene delte og frontene til dels steile, viser for eksempel meningsutvekslinger i gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere» med over 60 000 medlemmer. Enkelte fremholder at de aktuelle tegningene ikke må vises for en hver pris. De mener det er mulig å ta hensyn til religiøse elever, men likevel forklare og fremsnakke ytringsfriheten som verdi. Andre mener at dette er unnvikende.

I kjølvannet av det mye omtalte drapet på en 47 år gammel lærer i Paris, kontaktet Filter Nyheter tidligere denne uken ledelsen ved flere videregående skoler i Oslo. Vi ville vite om drapssaken og omstendighetene rundt denne hadde blitt diskutert internt blant lærerne, om den ville bli tema i undervisningen og i så fall hvordan.

Rektoren ved Stovner videregående skole videresendte vår henvendelse til flere av sine ansatte. Én av disse tok kontakt med Filter Nyheter og inviterte til første time i samfunnsfag tirsdag morgen.

I timen benyttet læreren drapet i Paris som utgangspunkt for å snakke om sosialisering, ytringsfrihet, segregering, radikalisering og en rekke andre begreper fra pensum i samfunnsfag.