SELV OM STENGTE hytter og kaldere hus ikke er noe moro, er det ikke først og fremst høye private strømregninger som er de skumleste konsekvensene av energikrisen. Flere kommentatorer og analytikere advarer nå nemlig om en deindustrialisering av Europa og langvarige økonomiske nedgangstider. I det konservative tidsskriftet The Spectator sammenligner for eksempel Philip Pilkington situasjonen med Den store depresjonen på 30-tallet. Forskjellen fra den gang er at Europa i dag har rivaliserende økonomiske blokker som i stor grad er isolerte fra krisen: Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Argentina (BRICS+). «Vi risikerer at framtidige historikere vil se tilbake på energikrisen som sluttpunktet for Vestens dominans», skriver Pilkington.
OM IKKE EUROPA er en økonomisk utkant enn så lenge, så har varsellampene i alle fall begynt å blinke. Tyskland, der energikrisen kanskje har truffet hardest, har sett overskuddet på handelsbalansen svinne hen som følge av høye energipriser, og flere kjemiske selskaper har flyttet produksjonen utenlands. I forrige måned kunngjorde den franske glassprodusenten Duralex at de stanser ovnene i fem måneder som følge av de høye energiprisene.
Bli abonnent for å lese videre
Støtter du oss allerede? Logg inn med Vipps.
Test vårt digitalabonnement og få tilgang til alt innhold på Filter. De første 30 dagene er gratis! Les mer her eller klikk på knappen og bli abonnent i dag.
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
