– Russiske aktører bruker i omfattende grad Pål Steigan og Glenn Diesen, sier Eskil Grendahl Sivertsen til Filter Nyheter.
Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og hovedforfatter av den nye rapporten «Økende, komplekst og uoversiktlig – kartlegging av utenlandsk påvirkning i forbindelse med stortingsvalget 2025».
I rapporten peker FFI særlig på to navngitte nordmenn:
Glenn Diesen, statsviter og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og Pål Steigan, mannen bak nettsiden Steigan.no.
Rapporten trekker fram at det russiske påvirkningsnettverket omtaler de to nordmennene i 680 innlegg som totalt har fått 4,7 millioner visninger.
Ifølge forskerne viser dette at de har fått «en betydelig rolle i russisk propaganda».
Steigan har også vært nevnt i en tidligere FFI-rapport der forskerne beskriver det de ser som en «ekkoeffekt». Sivertsen forklarer det slik:
– Russiske narrativer for å svekke støtten til Ukraina og forsterke mistillit og konflikt, blir plukket opp av norske aktører og resirkulert tilbake inn i russiske kanaler. Det er vår vurdering at disse russiske aktørene bruker Steigan og Diesen som vestlige stemmer som bekrefter russiske fortellinger om temaer som vestlig og norsk aggresjon, samt «russofobi», blant annet. De brukes aktivt for å legitimere disse russiske fortellingene.
I rapporten heter det at de russiske aktørene fordreier reelle hendelser og anklager norske medier for å spre falske nyheter. Forskerne konkluderer med at når norske stemmer brukes av «autorative kilder» i russiske narrativer, så fungerer de som såkalte troverdighetsforsterkere.
Om rapporten
- En kartlegging av utenlandske aktørers mulige forsøk på valgpåvirkning i Norge i forbindelse med stortingsvalget 2025.
- Forskerne har undersøkt et datasett fra september 2024 til september 2025, ved hjelp fra analysebyrået Analyse & Tall og selskapet Common Consultancy.
- Ifølge rapporten har Russlands omtale av Norge og norske forhold økt med omtrent 55 prosent, fra 31 til 48 innlegg per dag i snitt, siden tilsvarende periode året før.
- Også Kinas omtale av Norge og norske forhold har økt med ca. 33 prosent.
- I analysen understrekes det at det fra russiske aktører har vært en økning i omfang, en språklig målretting mot et norsk publikum, samt at både proxy-aktører og statlige kanaler brukes i denne forsterkningskjeden.
- «Russiske påvirkningsoperasjoner søker i liten grad å overbevise et flertall, men heller å skape usikkerhet, støy og tvil om hva som er sant», heter det i rapporten.
- Målgruppene for russiske påvirkningsoperasjoner er trolig grupper hvor denne typen narrativer allerede har resonans, da hensikten er å forsterke polarisering og fragmentering av samfunnet og svekke støtten til Ukraina, ifølge forfatterne.
- Pål Steigan reagerer kraftig på omtalen i rapporten. Les svaret hans lengre ned i artikkelen.
Framstilles som at «Norge» støtter russiske narrativer
Når russiske aktører viser til Diesen, skjer det oftest med henvisning til hans posisjon som professor og «ekspert», ifølge FFI. Forskerne trekker fram flere eksempler på overskrifter hvor det heter at «Norge» eller «Vesten» uttaler eller innrømmer noe, der det er Diesen eller personer han har intervjuet som uttaler seg. Eksempler på slike overskrifter er:
- «The West criticized the British press after articles about Putin.»
- «Vesten har antydet at det knytter angrep på flyplasser i Russland og israelske angrep på Iran»
- «Bli kvitt Zelenskyj: Vesten utstedte en oppfordring til Ukraina»
– Vi ser at nesten halvparten av innleggene som handler om Diesen, er på norsk språk. Vi antar at det er fordi at målgruppa er nordmenn, eller at det skal framstå som at det er en norsk kilde som deler det. Nå kan jo et innlegg oversettes med et trykk, forteller Sivertsen.
Siden Glenn Diesen ble lansert som stortingskandidat for partiet Fred og rettferdighet (FOR) i fjor, kommer han på andreplass over hvilke politikere som nevnes mest blant kinesiske kilder.
Jonas Gahr Støre er til sammenlikning nevnt 94 ganger, Diesen 33 og Jens Stoltenberg 31 ganger.
Stammer fra Pravda-nettverket
I datasettet omtales Diesen i 512 unike innlegg fra russiske aktører, mens Steigan.no omtales 168 ganger. Steigan har likevel større rekkevidde, da disse innleggene har fått 3,2 millioner visninger, mens dem Diesen er nevnt i har fått 1,5 millioner visninger.
En begrensning med analysen er at forskerne kun ser på rekkevidden av innleggene i ett ledd, og ikke hvordan de eventuelt blir spredt videre på andre plattformer og kanaler.
– For å belyse hvordan det russiske påvirkningsnettverket fungerer, har vi undersøkt både offisielle myndigheter, statskontrollerte medier og proxy-aktører, hvor linken til Russland er skjult eller lite synlig. Vi har sett på hvor mye de snakker om Norge og norske forhold, og hva omtalen handler om, sier Sivertsen.
Hoveddelen av innleggene de to nordmennene nevnes i stammer fra Pravda-nettverket, som består av russiske proxysider som utgir seg for å være legitime nyhetsnettsider.
Steigan: – Ikke noe nytt
Ifølge FFI brukes artikler fra Steigan.no og Pål Steigan selv som kilder til å understøtte anti-ukrainske påstander. Bruken av Steigans nettside er ifølge rapporten nesten firedoblet fra året før.
Pål Steigan sier han har hørt om rapporten, men ikke hatt tid til å lese den. Han påpeker at det ikke er noe nytt at han blir nevnt i russiske medier.
– For ti år siden hadde jeg rekord, da ble jeg sitert 250 000 ganger gjennom nyhetskanalene der. Jeg leses på russisk, oversettes til russisk, og jeg siteres i den russiske debatten, sier han.
Steigan trekker fram ordtaket «i nøden spiser fanden fluer» for å forklare hvorfor det er slik:
– Det er ikke mange som kritiserer det vestlige narrativet i Norge. Da tar de det som finnes. Min posisjon er at jeg er imot denne krigen. Jeg skrev om krigen i 2014 og sa at jeg skal gjøre alt jeg kan i mitt liv for å hindre at den utvikler seg. Da pekte jeg nettopp på de farene som Vesten var i ferd med å utløse. Jeg kritiserte den russiske siden, men særlig Vesten fordi det er den jeg kan påvirke. Jeg har ikke mulighet til å påvirke makta i Moskva, men jeg kan påvirke opinionen i Norge.
– Dessuten spres det veldig mye usannheter på vår side. Jeg ser på det som min oppgave å informere norsk publikum om hva man sier i Moskva, mener han.
Steigan sier han nå frykter en kjernefysisk krig, og at han ser på det som sin plikt å prøve å hindre dette:
– Vi er de første som vil bli rammet hvis det blir en utveksling av kjernefysiske raketter mellom USA og Russland.
Reagerer kraftig på omtalen
Steigan mener at FFI burde vært mer «informert» og mer opptatt av hva styresmakter tenker og mener i Moskva.
Han reagerer kraftig på å bli omtalt i en slik rapport fra en offentlig virksomhet:
– Jeg synes ikke det hører hjemme at Forsvaret intervenerer i den norske samfunnsdebatten på den måten de gjør. De har å holde seg unna politikk. Vi har krav på å ha en demokratisk debatt, hvor det er mulig å reise kritiske synspunkter på alle sider av samfunnet.
Viser til objektive forskningsfunn
– Grunnen til at vi omtaler Steigan og Diesen er ikke for å kritisere dem. Det er helt legitimt med motstridende syn på norsk utenrikspolitikk, og vi trenger motstridende syn i en offentlig debatt, for at den skal være sunn og bra, sier Sivertsen.
FFI-forskeren forklarer at instituttet baserer seg på objektive funn som er analysert med vitenskapelige metoder, som de dokumenterer og beskriver, i tillegg til at det velges ut noen caser det gjøres en kvalitativ vurdering av hva funnene betyr og hva man kan lære av dem.
– Vi mener det er viktig å belyse og få kunnskap ut om hvordan de russiske påvirkningsnettverkene fungerer, om hvilke metoder og virkemidler de bruker. Et av de virkemidlene er at de forsterker norske stemmer, sier Sivertsen.
Han påpeker at de kun har trukket fram offentlige og aktive samfunnsdebattanter.
– Vi beskriver hvordan de blir tillagt en rolle og brukt i et slikt omfang. Poenget er ikke å mistenkeliggjøre noen for sine ytringer. Som nordmann skal du selvfølgelig kunne ytre deg offentlig om hva du vil innenfor ytringsfrihetens grenser. Å mene at Nato har skyld i krigen i Ukraina og at Norge er russofobisk er selvfølgelig innenfor ytringsfriheten, sier han og tilføyer:
– Vi har også et case om hvordan kinesiske aktører bruker uttalelser fra norske politikere, kjendiser og næringslivsledere som uttaler seg positivt om Kina. De blir plukket opp og forsterket av kinesiske aktører, noe som handler om å bygge opp et positivt omdømme av Kina ved å bruke vestlige kjente personer og lederskikkelser som sier det samme. Det betyr ikke at Espen Barth Eide står i ledtog med kinesisk propaganda.
Han mener det ville vært mer alvorlig om FFI unnlot å offentliggjøre denne typen empiriske funn.
– Alle kan bli brukt som en brikke i russisk propaganda, sier Sivertsen.
Pål Steigan mener imidlertid at FFIs argumenter viser at de er på tynn is, og at dette viser at han har «truffet en nerve».
– De har ingen rett til å kvele den norske debatten. Dette her viser at de står svakt, og at de har dårlig samvittighet.
Filter Nyheter har kontaktet Glenn Diesen i forbindelse med denne artikkelen, men har ikke fått svar.
