- Filter Kalddusj er den ukentlige energianalysen til abonnenter av Filter Nyheter.
«Den største energikrisen noen sinne». Leder for Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, var ikke lystig da han i begynnelsen av april fortalte hva Iran-krigen og stengningen av Hormuzstredet ville innebære. Og flere analytikere påpekte at krisen ville gå langt hardere utover Europa enn USA, fordi EU i motsetning til USA, er tungt avhengige av å importere fossile brensler.
Det er grunn til å spørre seg om Birol hadde vært like dyster i dag. På den europeiske gassbørsen i Nederland handles gassen til rundt 43 til 45 euro per megawattime (MWh). Det er høyt, men langt unna toppen på nær 345 euro per MWh i 2022, etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
Franske forwardkontrakter for strøm handles for rundt 50–55 euro/MWh, nær prisene før Iran-krigen og en brøkdel av 1130 euro-toppen i 2022. I Tyskland ligger forwardprisene bare rundt 4 prosent over gjennomsnittet for 2025. Europa betaler fortsatt dyrt for importerte fossile drivstoff, men det er lite som vitner om strømprissjokkene, industridøden eller inflasjonsspiralen mange fryktet.
Når skal egentlig energisjokket treffe Europa, spør Bloombergs energikommentator Javier Blas denne uka, og svarer at det kanskje ikke gjør det, i alle fall ikke i strømmarkedet.
Grunnen er at Hormuz-krisen treffer et Europa som ser veldig annerledes ut enn det gjorde i 2021. Den viktigste enkeltfaktoren er ...
