TAR SELV TØMMENE: Elon Musk akter å selv ta på seg rollen som administrerende direktør i Twitter, det sosiale mediet han har ervervet ved å komplettere sitt mye omtalte 44-milliarders oppkjøp, og reversere alle livstidsutestengelser fra plattformen som en del av hans plan om å begrense tiltak mot trolling, hatefullt innhold og desinformasjon som har vært rullet ut de siste årene («the bird is freed», som han selv twitret). En av dem som muligens dermed kan gjøre Twitter-comeback heter Donald Trump, som har vært avskåret fra respektable massekommunikasjonsformer siden stormingen av Kongressen i fjor.
Den søkkrike gründeren og investorens «ytringsfrihets-absoluttisme» står i kontrast til hvordan Twitter, i likhet med de fleste some-giganter, har jobbet for å gjøre plattformen et levelig sted å være de vel 230 millioner brukerne. Musk avskjediget umiddelbart toppsjef Parag Agrawal og flere andre i ledelsen av selskapet etter at handelen var i boks i natt. På litt sikt er det trolig at han vil overlate roret til andre, ifølge Bloombergs kilder med kjennskap til den sørafrikanske mangemilliardærens planer.
Selv har han lagt ut en kort tekst der det heter at menneskeheten trenger et «digitalt bytorg» og at de sosiale mediene må forhindre en oppsplitting i høyre- og venstresidesiloer. Samtidig skriver han at «Twitter obviously can’t be a free-for-all hellscape».
RUSSLANDS FIRE VENNER: En rakettmann, en revolusjonær, en marionette og en despot: Det er Russlands fire venner i verden på nåværende tidspunkt. 12. oktober fordømte et overveldende flertall i FNs generalforsamling Russlands «forsøk på ulovlig annektering» av de fire ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzjia. Reaksjonen kom etter de såkalte folkeavstemningene som okkupasjonsmyndighetene der gjennomførte i slutten av september. Mens 143 av totalt 193 medlemsland i FN stemte for å fordømme skinn-avstemningene, var det bare fire land som så seg forpliktet til å dukke opp i FNs storsal og stemme i favør av Russland. Felles for dem alle er en mangeårig avhengighet av russisk militærmakt og økonomisk viktige handelsavtaler. Les om hva Nord-Korea, Nicaragua, Belarus og Syria får ut av sitt svermeri med Russland i vår artikkel her.
KLIMATOPPMØTE I KRIGSTID: Det årlige klimatoppmøtet COP (Conference of the Parties), som går over to uker og gjenopptas om en drøy uke i Sharm el Sheikh i Egypt, er den viktigste arenaen for diskusjoner mellom internasjonale ledere om globalt klimasamarbeid. I år skjer det mot et bakteppe av europeisk storkrig, internasjonal energikrise, global inflasjon og politiske uroligheter i land som Storbritannia og Brasil – nok til å distrahere verdenslederne fra arbeidet med å bremse den globale oppvarmingen, frykter mange. Det er likevel knyttet forventninger til en avtale om finansiering av klimatilpasning i fattige land, etter at en rekke naturkatastrofer har rammet land som Filippinene og Pakistan de siste månedene. Les mer om COP27, som årets utgave av toppmøtet kalles, i vår klimaspalte Elendig Fredag.
- Klikk her for å tegne et abonnement og få tilgang til Elendig Fredag. Gjør du det i løpet av dagen rekker du å få oktobernummeret av vårt trykte nyhetsmagasin i posten.
IKKE MØRKREDD: Volodomyr Zelenskyj har spilt inn sin daglige videotale utendørs, i stummende mørke, for å bringe oppmerksomhet til de omfattende strømbruddene befolkningen i store deler av landet nå må leve med. Årsaken er russiske missilangrep på infrastruktur – 4500 så langt i krigen, ifølge presidenten. «Men beskyting vil ikke knekke oss. Å høre fiendens nasjonalsang på vårt land er skumlere enn rakettene på himmelen», sier han. Zelenskyj sier også at ukrainsk forsvar har skutt ned mer enn 300 av dronene Iran nekter for å ha solgt til den invaderende krigsmakten.
TUSENER KAN HA SONET PÅ MANGLENDE GRUNNLAG: En rusavhengig, voksen mann som lever på 7000 kroner i månedlig sosialstønad og er under heroinassistert behandling ved Ullevål sykehus i Oslo ble innkalt til å sone 50 dager i fengsel fordi han ikke hadde sjanse til å betale et forelegg på 25 000 kroner. Tre av de fem postene i forelegget gjaldt oppbevaring av små mengder narkotika, under fem gram, som Riksadvokaten har sagt ikke skal straffeforfølges. Nå løslates mannen etter at Gatejuristene tok kontakt med Riksadvokaten, skriver VG. Frem til 2019 ble det normalt innkalt til omkring 800 soninger av ubetalte bøter hvert år, og flere tusen personer kan derfor ha sonet subsidiær fengselsstraff uten hjemmel, ifølge avisa.
Foto: Daniel Oberhaus (CC BY 2.0)
