Med nesten alle stemmene telt opp er det klart at Geert Wilders og hans Partij voor de Vrijheid (PVV) – Frihetspartiet – er årets store vinner i det nederlandske parlamentsvalget.
Med 37 av de 150 setene i underhuset i Haag blir ytre høyre-partiet klart størst.
Det betyr ikke at Wilders blir statsminister uten videre. Nå venter regjeringsforhandlinger der de store partiene vil søke å lokke de mindre inn i mer eller mindre styringsdyktige koalisjoner (i Nederland tar slike forhandlinger gjerne flere måneder).
Men som ved tidligere valg der PVV har fått høy oppslutning – det ble nest størst ved valget i 2017 og tredje størst i 2014 – vil Frihetspartiet få makt til å dytte hovedstrømmen i nederlandsk politikk til høyre i saker om innvandring og integrasjon.
Hver fjerde velger stemte på innvandrerfiendtlig parti
Det er betegnende at gårsdagens valg ble utlyst etter regjeringskrisa som oppsto da sittende statsminister Mark Rutte stilte seg bak drastiske innstramninger i innvandringspolitikken. I stedet for å øke oppslutningen om hans sentrum-konservative parti synes det å ha bidratt til å legitimere ytre høyres synspunkter i den nederlandske velgermassen.
Nå har 23,5 prosent av dem stemt på et parti som ønsker full stans av asyl-innvilgelser, deportering av kriminelle med innvandrerbakgrunn og forbud mot Koranen, moskeer og bruken av muslimske hodeplagg i offentlige bygninger.
PVV vil trekke tilbake tidligere offentlige beklagelser for slaveritiden og slutte å tilby borgerne informasjonsmateriell på arabisk og tyrkisk.
Partiet vil kombinere drastisk reduserte skatter med en kraftig opprustning av politiet og redusere den kriminelle lavalderen. Det er skarpt EU-kritisk, vil primært melde Nederland ut, sekundært avvikle den frie flyten av arbeidskraft i unionen – og stanse all bistand til Ukraina. Det vil dessuten avvikle alle klimatiltak.
God stemning da den nye parlamentsgruppa møttes i dag:
Ikke en helt vanlig ytre høyre-populist
På noen felter skiller PVV seg likevel fra de andre ytre høyre-partiene som de siste årene har skutt frem i Europa.
Det regnes for å være forholdsvis liberalt i saker som berører familiepolitikk og kjønnsroller, mens det i den økonomiske politikken plasserer seg et sted mellom det relativt venstreorienterte Front National i Frankrike og nyliberalistiske Alternativ for Tyskland.
Partilederen styrer PVV på nærmest autoritært vis uten årsmøter, lokallag, ungdomsorganisasjon eller tilknyttet tenketank, og omslutter seg med et lite knippe lojale medarbeidere snarerere enn noen velutviklet partiorganisasjon.
Han kan ikke sies å være av samme alen som den typisk «folkelige», snakke-rett-fra-levra-populisten.
Han har lang fartstid i det politiske etablissementet og omtales som en skarp politisk strateg og en ideologisk orientert, snarere enn følelsesstyrt, politiker.
Wilders startet sin politiske karriere i Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD), sentrum-høyre-partiet som nåværende statsminister Mark Rutte tilhører, allerede på 80-tallet; ble innvalgt i Underhuset for partiet i 1998 og brøt med VVD først i 2002. PVV ble stiftet i 2006.
Wilders har dessuten en markert motstand mot antisemittisme. Han fikk sin politiske oppvåkning mens han bodde i en israelsk kibbutz i ungdommen (selv er han dels av indonesisk avstamning).
Det var spørsmålet om Tyrkia skulle inviteres inn i EU som i sin tid fikk ham til å forlate det sentumsorienterte VVD og starte glideflukten mot mer ekstreme standpunkter, som Wilders dyrket fram i kontakt med konservative israelske tenkere og skribenter.
Tiår med ekstreme sikkerhetstiltak
Geert Wilders’ liv har vært kraftig preget av å leve under et omfattende sikkerhetsregime.
I 2002 ble mannen som på mange måter er Wilders’ forløper som anti-islam-populist i Nederland, Pim Fortuyn, drept av en klima- og dyrevernsaktivist. Wilders sto videre på «dødslista» til islamisten som drepte filmskaperen Theo van Gogh på åpen gate to år senere. Kort tid etter ble parlamentsbygningen i Haag inntatt av to angripere, som bevæpnet med håndgranater var ute etter Wilders og Ayaan Hirsi Ali.
Siden har han gått med skuddsikker vest under skjorta og et kobbel polititjenestepersoner rundt seg uansett hvor han drar – også i private ærend.
Hjemmet er en spesialkonstruert bolig med eget tilfluktsrom, og skal han besøke noen må stedet sikkerhetsklareres. Kontoret er plassert i en egen fløy av parlamentet, flere labyrintiske korridorer unna kollegene fra andre partier, og besøkende må gjennom flere sikkerhetssjekker på vei inn.
– Få politikere har så lite kontakt med folk som Geert.(…) Hans verden har blitt veldig liten. Den består av parlamentet, offentlige tilstelninger og leiligheten. Han kan knapt dra noen andre steder. han er sosialt isolert og fremmedgjort fra hverdagslivet. Det er ikke bra for noen, sa broren hans i et intervju med Der Spiegel i 2017.
Politisk reporter Tobias den Hartog i den nederlandske avisa Allgemeine Dagblad, som har fulgt Wilders tett, har et annet syn på saken.
– Mitt inntrykk er at Geert Wilders takler isolasjonen ganske bra. Uansett hva du mener om mannens politikk, framstår han som en hyggelig person når man treffer ham ansikt til ansikt – jeg vil ikke kalle ham varm, men definitivt vennlig, og en person det er lett å snakke med, sa den Hartog til Filter Nyheter i forbindelse med forrige nederlandske parlamentsvalg.
Sentrum-høyre ved veiskille
Nå har PVV og Geert Wilders lagt under seg såvel alliansen mellom sosialdemokratene og de grønne, som må nøye seg med 25 mandater; det konservative partiet som har styrt Nederland siden 2010, som får 24, og det ferske partiet Ny sosial kontrakt, stiftet av utbrytere fra kristendemokratene, som får 20.
Resten av setene i parlamentet fordeles på landets mangfoldige partiflora. Der finner vi blant annet den nye, høyrepopulistiske Bønder-borgere-alliansen (7 seter) og Wilders’ ytre høyre-rivaler i Forum for demokrati (3 seter), hvis ungdomsparti har hyllet rasistiske massemordere som Anders Behring Breivik og Brendan Tarrant.
De store partiene har alle sagt at de ikke vil sitte i en regjering som ledes av Wilders – spørsmålet er om VVD kan beholde makten ved å gi ham en ministerpost (partiet har tidligere regjert med støtte fra Wilders, uten at PVV har sluppet inn i Regjeringen).
I så tilfelle bør det klassiske nederlandske styringspartiet kastes ut av Europaparlament-gruppa for liberale demokrater, krever Det europeiske grønne partiet i dag, ifølge The Guardian.
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
