HORMUZ-STREDET ER EN NØKKELPASSASJE for olje og gass, men også et geopolitisk konfliktpunkt. Nå trues stabiliteten igjen – kan dette utløse ny energikrise?
DET KAN SE ut som den arabiske støvelen er i ferd med å sparke Iran i rumpa – men de to landmassene møtes aldri. Mellom dem ligger Hormuz-stredet, et 167 kilometer langt og, på det smaleste, bare 39 kilometer bredt sund. Det smale strekket mellom Iran og Musandam-halvøya, som tilhører Oman og De forente arabiske emirater, er den eneste utgangen fra Persiabukta til det åpne hav. Stredet er en geografisk flaskehals, men også en geopolitisk trykkoker.
NAVNET HORMUZ stammer fra en handelsby som opprinnelig lå på fastlandet i dagens Iran, nær munningen av elven Minab. Rundt år 1300 ble byen flyttet ut til øya Jarun for å unnslippe invasjoner og pirater. Der ble det grunnlagt en ny by med samme navn, som raskt vokste til et blomstrende handelsknutepunkt mellom India, Persia og Øst-Afrika. Byen ga senere navn til hele øyriket og til det strategiske sundet som i dag er verdens viktigste transportrute for olje. Hormuzstredet har med andre ord vært en korridor for både rikdom og rivalisering, og et nav for handel, kulturutveksling og militærmakt, i århundrer.
I DAG ER likevel Hormuzstredet trolig viktigere enn noensinne. Hver dag passerer over 20 millioner fat olje gjennom det maritime nåløyet – hovedsakelig fra Saudi-Arabia, Iran, Irak, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater �...
