I sommer gikk demonstranter i ukrainske byer ut på gater og torg for å protestere mot Volodymyr Zelenskyj. Hvordan klarte den populære presidenten å få folket mot seg – og bryte borgfreden som har hersket helt siden fullskalainvasjonen?
Det korte svaret er at protestbevegelsen som oppsto i sommer har vært rettet mot et kontroversielt vedtak om å gi regjeringen makt over to antikorrupsjonsorganer som i utgangspunktet skal operere uavhengig.
Torsdag 24. juli snudde riktignok Zelenskyj, og la fram et nytt lovforslag som tilsynelatende sikrer fortsatt uavhengighet for de aktuelle antikorrupsjonsorganene. Det ble vedtatt i parlamentet uka etter – men først men først etter flere dager med de største, folkelige demonstrasjonene mot myndighetene i Ukraina siden landet ble invadert for fullt av Russland for over tre år siden, og protester fra EU og andre vestlige alliansepartnere som Ukraina er avhengige av.
Saken kan ha skadet såvel Zelenskyjs politiske integritet som troverdigheten til Ukraina som et land som kjemper for frihet og demokrati mot det autoritære Russland.
Endret loven
Det var tirsdag 22. juli at det ukrainske parlamentet vedtok lovendringen som gjorde de to sentrale antikorrupsjonsorganene NABU (National Anti-Corruption Bureau) og SAPO (Special Anti-Corruption Prosecutor’s Office) underlagt den ukrainske riksadvokaten.
Fordi riksadvokaten i Ukraina er politisk utnevnt, ga dette presidentens stab mulighet til å stanse fre...
