Norge er blitt et av Europas mest attraktive steder for kraftkrevende AI-infrastruktur. Spørsmålet er ikke om datasentrene kommer, men hvem som skal sitte igjen med merverdien når norsk vannkraft omgjøres til global regnekraft.
- Filter Kalddusj er den ukentlige energianalysen til abonnenter av Filter Nyheter.
HVIS DU SKULLE bygge et datasenter, ville du trolig sett deg om etter et sted med fire forutsetninger: Enorme mengder fornybar vannkraft, et kaldt klima som reduserer kjølebehovet, politisk stabilitet og lynrask fibertilknytning til resten av verden. Sjansene er med andre ord gode for at du ville endt opp i Norge. Du ville ikke vært alene.
I SKIEN INVESTERER nemlig Google 6,8 milliarder kroner i sitt første norske hyperscale-anlegg. Anlegget har fått tildelt 240 MW kapasitet i første fase og er planlagt klart for drift i 2026. I Kvandal utenfor Narvik rigger Stargate Norway – et samarbeid mellom Aker, Nscale og OpenAI – seg for å levere 100 000 NVIDIA GPU-er innen utgangen av 2026, med en første fase på 230 MW og ambisjoner om en ytterligere ekspansjon på 290 MW.
ANTALL REGISTRERTE datasentre i Norge har gått fra rundt 60 til 88 i løpet av det siste halvåret. 96 prosjekter står i kø hos Statnett for å få tildelt nettkapasitet. Til sammen ønsker de en installert effekt på over 7000 megawatt, noe som, om det ble realisert, ville tilsvare halvannen ganger strømforbruket til alle norske husholdninger.
DETTE ER IKKE en bransje i ...
