At det ikke er russiske journalister igjen i landet er feil, men etter stadige innstramminger fra myndighetene må de trå varsomt. Det skriver en journalist i Russland som er anonym av sikkerhetsmessige årsaker.
HVA SKAL VI GJØRE og hvem skal vi skylde på er to filosofiske spørsmål som har blitt svært populære å diskutere her i Russland. Uten at noen har kommet fram til noen konkrete svar.
Status for journalistikken i Russland passer godt til disse retoriske spørsmålene, som hver sovjetiske og russiske student lærte i den klassiske russiske litteraturen. Hvordan havnet vi russiske journalister der vi er i 2023?
Hvordan ble det til at vår profesjon nå assosieres med propaganda eller statens tjenester? Hvordan endte vi opp som en av de mest utsatte, lavest betalte og mest diskrediterte yrkesgruppene, samtidig som vi puttes i en av de mest sårbare og ubeskyttede båsene som finnes; blant de første som ble stemplet som utenlandske agenter?
Når du jobber som journalist i et land som Russland, må du først vende deg til det faktum at himmelen alltid faller ned. Russiske journalister tilpasser seg alt. I hvert fall er det det vi har pleid å tro.
Men 24. februar 2022 ble en milepæl for oss alle. Vi ble introdusert for en reell militærsensur: Nye restriksjoner og begrensninger gjorde journalistisk arbeid umulig, ikke minst dekningen av den militære konflikten.
Det ble formelt forbudt å kalle den noe annet enn en «militær spesialop...
