Ny måling blant norske muslimer: 41 prosent vil straffe blasfemi i Norge – sju prosent støtter dødsstraff

KORTVERSJON:

• En liten andel norske muslimer sier de støtter dødsstraff for blasfemi
• Mange vil at det skal være straffbart
• Vebjørn Selbekk tolker tallene som terrorstøtte
• – Opprørerende men ikke overraskende, sier Flemming Rose
• Basim Ghozlan tror mer balanse ville hindret Charlie Hebdo-angrepene

Lørdag er det to år siden terrorangrepet mot satireavisa Charlie Hebdo, der al-Qaida-jihadistene Saïd og Chérif Kouachi skjøt seg inn i redaksjonen med automatvåpen og massakrerte ni tegnere og skribenter, en resepsjonsansatt og to politifolk som voktet dem, i tillegg til å skade ytterligere elleve. Begrunnelsen var noen av vitsetegningene i bladet, som hadde gjort narr av tragikomiske sider ved Islam, terroristers utnyttelse av religionen og karikert Muhammed.

Blodbadet i Paris 7. januar 2015 var den verste enkelthendelsen i nyere tid i en lang rekke angrep forårsaket av islamister som har satt hevn for religionsfornærmelser over menneskeliv og ytringsfrihet.

• Denne artikkelen er en del av et prosjekt der Filter Nyheter har fått støtte fra Fritt Ord.

I dagens Norge tar de aller, aller fleste muslimer avstand fra all terrorisme (det kommer vi tilbake til i en senere artikkel). Men når det gjelder hva reaksjonen bør være på blasfemi, er bildet langt mer komplisert.

På oppdrag fra Filter Nyheter har TNS Gallup (nå Kantar TNS) gjennomført en stor meningsmåling blant personer i Norge som oppgir å tilhøre Islam. De 600 respondentene i telefonundersøkelsen – 470 innvandrere og 130 personer født i Norge  – tok blant annet stilling til fire utsagn om blasfemi (i denne rekkefølgen):

• 65 prosent er enige i at «Religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon»
• 41 prosent er  enige i at «Blasfemi bør kunne føre til at personer straffes, også i Norge»
• 12 prosent er enige i at «I islamske land bør blasfemi straffes, noen ganger også med døden»
• 7 prosent er enige i at «Den som utfører blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er»

(Resultatene er vektet for landbakgrunn, kjønn og alder. Kantar TNS regner undersøkelsen, gjennomført i november, som representativ for den delen av norske muslimer som kan kommunisere rimelig godt på norsk/engelsk).

Det første og «mildeste» ståstedet var 25 prosent uttalt uenige i:

Men hele 41 prosent av muslimene viste seg altså å være helt eller delvis enig i at blasfemi skal være straffbart i Norge. I tillegg svarte 11 prosent «vet ikke», slik at andelen som eksplisitt var negative til straff utgjør under halvparten.

Når det kommer til dødsstraff for blasfemi i islamske land, var 77 prosent negative, men 12 prosent ser ut til å støtte dette. 11 prosent sa de var usikre.

En rekke religiøse lovtolkninger som fortsatt forfektes av konservative muslimer indikerer dødsstraff for den som utfører blasfemi eller konverterer til en annen religion. I en rekke land i Midt-Østen og Nord-Afrika praktiseres dødsdommer eller strenge fengselsstraffer også i praksis, oftest som en institusjonalisering av sharia.

 Blant mange norske muslimer var blasfemi et opphetet tema så seint som i fjor vår, da Oslo-imamen Nehmat Ali Shah fikk kraftig kritikk for å ha deltatt på støttemarkeringer for mannen som i 2011 drepte en liberal guvernør i Pakistan som ville lempe på den drakoniske blasfemilovgivningen der.

Det mest dramatiske svaret ble avgitt av de 7,4 prosent – 47 enkeltpersoner i vår undersøkelse – som sa seg enig i at den som utfører blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er – underforstått også i Norge og andre vestlige demokratier.  Ti prosent svarte «vet ikke» til tross for det ganske ekstreme premisset, mens 75 prosent var bastant uenig:

Det er ikke en skrivefeil at flere ser ut til å støtte straffrihet i det første spørsmålet, for så å gå for straff i det neste. Det har trolig sammenheng med rekkefølgen spørsmålene ble stilt i.

– Ytringsfrihet sentralt i integreringen

William Nygaard, leder i ytringsfrihetsorganisasjonen PEN og tidligere forlagssjef i Aschehoug, overlevde såvidt et attentat i 1993 etter å ha publisert Salman Rushdies roman «Sataniske vers» i Norge. Han er ordknapp i sin kommentar til andelen norske muslimer som i dag ser ut til å ønske blasfemikere dømt til døden:

– Vi lever i Norge, og godt er det. Dødsstraff kan aldri tolereres.

Heller ikke Nygaard mener det er alarmerende i seg selv at 41 prosent støtter straff for blasfemi.

– Det går an å si seg forbauset over dette, men tenkningen om blasfemi må settes inn i vår tradisjon. Fra et norsk ytringsfrihetsperspektiv er det en styrke at blasfemiparagrafen ble fjernet (i 2015, red.anm.), men dersom man kommer med et helt annet perspektiv er det forståelig at noen vurderer blasfemibegrepet i en mer isolert kontekst, sier Nygaard til Filter Nyheter.

Han tror antallet muslimer som ønsker straff ville blitt redusert med en større bevissthet rundt Straffelovens nye paragraf 185, om hatefulle ytringer.

–  Det viktigste er uansett at forståelsen av hva ytringsfrihet er, og toleransen for den, må utvikles også i vårt eget samfunn. Ved integrering av flyktninger bør det selvsagt legges betydelig vekt på hva religionsfrihet og ytringsfrihet betyr i et land som vårt, sier Nygaard.

– I praksis støtte til drapsmennene

– Når det muslimske miljøet viser seg å være delt nesten på midten om i spørsmålet om blasfemi bør straffes er det foruroligende. Muligheten til å bedrive religionskritikk som går over i satire og blasfemi er en helt sentral verdi i vårt samfunn, og for meg er det overraskende at en så stor andel mener dette bør straffes, sier Vebjørn Selbekk når han får gjengitt tallene fra Filter Nyheters spørreundersøkelse.

Han er sjefredaktør i den kristne avisa Dagen og har levd med drapstrusler og sikkerhetstiltak etter at han i 2006 trykket en faksimile av Jyllandspostens Muhammed-karikaturer i den norske avisa som den gang het Magazinet. Siden har han vært en kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten, og i 2015 mottok han – sammen med Jyllandspostens tidligere kulturredaktør Flemming Rose (se intervju lenger nede)  – Fritt Ords honnørpris.

Særlig mener han det er oppsiktsvekkende at så mange som 12 og 7 prosent av respondentene enten er «helt enig» eller «litt enig» i at blasfemi bør kunne straffes med døden i henholdvis islamske land og ellers i verden.

– Selv om disse synspunktene ikke er representative for muslimer, er tallene nedslående. At såpass mange er så radikale at de i praksis støtter drapsmennene i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo, viser at vi har et stort problem med radikale tanker i også i norske muslimske miljøer. Vi kan ikke lenger være blåøyde og tro at denne typen synspunkter bare er noe som finnes i IS-miljøer, for de er også representert i norske moskeer. Å mene at folk skal straffes til døden er veldig farlig tankegods, og at disse idéstrømningene også finnes i Norge er skremmende og noe det haster å bekjempe, før noen gjør ord til handling, sier Selbekk til Filter Nyheter.

– Mange politikere tror at når man kommer til Norge og møter norske verdier, skjer det automatisk en moderering av synspunktene. Når nesten halvparten mener blasfemi bør straffes, viser det at det ikke er noen slik automatikk, men at dette er synspunkter som overlever møtet med det norske sekulære samfunnet. Og når man er over på å snakke om dødsstraff dreier det seg om regelrett støtte til terror og åpenbart et virkelig samfunnsproblem, sier han.

Selv om det knapt er noen fjern tanke at også en del rotnorske kristne kunne stilt seg bak en straffeforfølgelse av blasfemiske uttrykk, mener Selbekk at det er nyttig å få tall på holdningene til straff for blasfemi i muslimske miljøer i Norge.

– Det er fra muslimske miljøer vi har sett de sterkeste angrepene mot ytringsfrihet, og det er derfor veldig nyttig å se hvordan det egentlig står til. Mange har syntes om dette, nå har vi tall på hvordan ståa er, sier han.

– Betyr ikke støtte til terror

– Selbekk har rett i at enkelte holdningen som kommer frem gjennom tallene bør være kilde til diskusjon i de norskmuslimske miljøene. Samtidig er det trist å se hvordan han maler med en bred pensel og ikke ser at han selv så sent som i 2004 støttet straff for blasfemi, i form av blasfemiparagrafen, sier den muslimske legen og spaltisten Mohammad Usman Rana, som i fjor ga ut boka «Norsk Islam».

– Selbekk begrunnet den gang støtten med at «det er kristentroen som først og fremst forhånes i det norske samfunnet». Selv om han sluttet å støtte blasfemiparagrafen da islam ble hånet, bør det forventes litt mer ydmykhet fra mannen. Dessuten sier ikke tallene noe om støtte til terror eller vigilantisme mot karikaturtegnere, slik Selbekk fremstiller det som, sier Rana.

I motsetning til Selbekk er ikke Rana overrasket over andelen av respondentene som mener blasfemi bør straffes.

– Jeg synes alt i alt at det er et relativt lavt tall, tatt i betraktning intensiteten i karikaturstridene siden 2005. Jeg tror dere hadde fått et høyere tall dersom denne undersøkelsen var gjort den gang. Det har skjedd en utvikling der mange muslimer har lært seg å leve med blasfemi, og dessuten sett hvordan blasfemilovgivning i andre land, som Pakistan, politiseres og misbrukes fra flere kanter. Så er heller ikke ønske om forbud mot blasfemi et særegent muslimsk fenomen – for ikke lenge siden ble en newzealander dømt på Myanmar for å ha avbildet Buddha i promotering av en bar. En klesreklame som ble mislikt av katolikker ble forbudt i både Frankrike og Milano, sier Rana til Filter Nyheter.

– Så må vi se på konteksten: Flere store undersøkelser har vist at muslimer i Europa i større grad enn europeisk majoritetsbefolkning identifiserer seg med religionen sin og har et nært forhold til den. Man må se deres forhold til blasfemi i et slikt lys. Man må heller ikke være så historieløs at man glemmer at også nordmenn, for ikke så veldig lenge siden, hadde et tettere forhold til religionen sin enn de har i dag, og at det også i Norge var en blasfemilov som var representativ for en tid da nordmenn var veldig opptatt av Gud og Jesus, sier Rana.

Han mener imidlertid det er uheldig at mange muslimer vil at blasfemi skal være forbudt juridisk.

– I mine øyne bør det i de muslimske miljøene arbeides for en holdningsendring der man sier at ja, man kan mislike blasfemiske ytringer og man kan bli lei seg av at noen karikerer det man anser som hellig, men et forbud er ingen vei å gå. Ytringsfriheten gjelder for både religiøse og ikke-religiøse og det må det være en felles enighet om. Ytringsfrihet og religionsfrihet henger sammen, og skaper også et handlingsrom til de religiøse, sier han.

Rana mener det er problematisk at en viss prosentandel støtter dødsstraff, men at det er positivt at det er et tydelig mindretall.

– Ser du noen positive utviklingstrekk i holdningene rundt ytringsfrihet i de to årene som har gått etter Charlie Hebdo-angrepene?

– Mainstream muslimer verden over og de fremste islamske lederne, både sjiamuslimske og sunnimuslimske, har fordømt angrepene mot Charlie Hebdo ved gjentatte anledninger. Mainstream muslimer ønsker ikke å bli representert av ekstremister som dreper karikaturtegnere, derfor har terrorangrep brakt frem en tydeligere internmuslimsk avstandtagen fra ekstremistene som kanaliserer sin uenighet med ytringer gjennom vold. Dette er et positivt utviklingstrekk. Charlie Hebdo-terroren handlet ikke bare ytringsfrihet, men mest av alt var den et symbol på brannen i islams hus der Mainstream islam står i opposisjon til politisert puritanisme. Vi må skille mellom de fredelige muslimene som misliker eller blir såret av blasfemiske ytringer og de som dreper på grunn av dem. De sistnevnte er et perifert mindretall.

– Norge kan framheves positivt

Den tidligere Jyllandsposten-redaktøren Flemming Rose, som sto for avisas publisering av muhammedkarikaturene for 11 år siden og har vært en hardnakket ytringsfrihetsforkjemper og islamkritiker siden, lever ennå med væpnede politilivvakter uansett hvor han beveger seg fordi han er et terrormål.

– Tallene i undersøkelsen er ikke spesielt overraskende. De stemmer noenlunde med tilsvarende sosiologiske undersøkelser i andre europeiske land. Det betyr selvfølgelig ikke at noen av dem ikke er opprørende, skriver Rose i en epost til Filter Nyheter.

Rose mener det er forestillingen om at blasfemi bør straffes med døden som er skremmende, og mener ikke det er et samfunnsproblem at en liten gruppe i det norske samfunnet ønsker straff for blasfemi.

– Det vil jeg tro det ennå er en del kristne i Norge som også mener. I Danmark har vi fortsatt en blasfemilov, som støttes av for eksempel Kristeligt Dagblad (riksdekkende, dansk dagsavis, red.anm). Det vil i ethvert demokrati være folk med antidemokratiske holdninger. Det hadde vi også under den kalde krigen, da den radikale venstrefløyen ønsket å styrte demokratiet og innføre proletariatets diktatur. Det håndterte de liberale demokratiene, selv om trusselen mot demokratiet var større enn i dag. Problemet med blasfemi, islam og muslimer er at alt for mange muslimer mener at blasfemikere bør straffes med døden, skriver Rose i en epost til Filter Nyheter.

– Den overordnede tendensen er negativ i stort sett alle europeiske land. Ifølge både Freedom House og Reporters Without Borders er det mindre presse- og ytringsfrihet i dag enn for 2-3 år siden. I Europa har vi en uskreven blasfemilov når det gjelder muslimenes profet. Likvideringene av Charlie Hebdos medarbeidere har ikke ført til mindre selvsensur, er min fornemmelse, men til mer. Hvis man skal framheve noe positivt, så er det faktisk Norge, som har avskaffet blasfemiparagrafen og har langt færre rettssaker og domfellelser for rasisme enn både Sverige og Danmark. Man klarer altså å håndtere krenkende ytringer ved hjelp av sivilsamfunnet og ikke ved å straffe dem med loven.

– Hvilke holdninger haster det mest med å endre, og hvordan skal det gjøres?

– Muslimer har to store utfordringer når det gjelder fortolkninger av islams religiøse doktrine: Den ene er dødsstraff for blasfemi. Det er ok å bli krenket og gi uttrykk for krenkelse om man føler at ens religion er blitt hånet eller kritisert, men det er fullstendig uakseptabelt å mene at det legitimerer dødsstraff eller drap. Den andre utfordringen er holdningen til frafalne, altså at en muslim velger å skifte religion, si nei til religion eller tolke sin tro på en annen måte enn flertallet. Blant altfor mange muslimer anses det som en forbrytelse som bør straffes med døden. Også det er en krenkelse av religionsfriheten og det er uakseptabelt. Rettroende muslimer bør ta et konsekvent og utvetydig oppgjør med disse to fortolkningene. Det kan bare gå for sakte.

– Gir det mening å spørre muslimer spesifikt – siden andre religiøse også vil ha skranker mot blasfemi i ytringsfriheten?

– Ja, for det er kun blant muslimer at blasfemi brukes til å legitimere vold ledsaget av krav om at alle skal underkaste seg muslimers religiøse regler. Det har jeg ikke hørt kristne, buddhister, jøder hinduer eller andre kreve med samme voldsomhet, sier Rose.

– Ville ikke angrepet Charlie Hebdo med mer støtte

Basim Ghozlan, styreleder i Rabita-moskeen, er sentral i de muslimske miljøene i Oslo og en av premissleverandørene i debatter om Islam. Han beskriver norske muslimers følelser to år etter Charlie Hebdo-angrepene slik:

– Når noe slikt skjer føler mange at folk heier på karikaturene for å hevne seg på muslimer flest, at de som sier de kjemper for ytringsfrihet er hyklere fordi de i ytringsfrihetens navn også kunne valgt å si at «det var en slem tegning, det liker vi ikke». Om det hadde skjedd ville flere og flere muslimer slått seg til ro med det og ikke snakket om forbud eller straff. Selv terroristene som angrep avisen ville sannsynligvis ikke ha gjort det om det var slik.

– Har ingenting bedret seg, er situasjonen den samme i dag?

– Jeg tror stadig flere muslimer forstår at det er noen grupper som liker å skape konfrontasjoner og fiendebilder og at den beste måten er å overse dem. Men det er også en andel som mener at om vi overser dem, motiverer vi flere til å gjøre det samme, der finner vi nok noen av dem som ber om straff i meningsmålingen.

Ghozlan tror mange av dem som ber om straff i Filter Nyheters meningsmåling har tenkt på den verste formen for blasfemi de kan forestille seg, uten å tenke over den bredere definisjonen.

– En del muslimer opplever at dette handler om målrettede angrep på religiøse symboler, kun for å provosere og skape hat. Selv om det i et fredelig Norge er mye høyere toleranse, er det flere steder i verden der det vil føre til konfrontasjoner om en gruppe rakker ned på en annen. Mange muslimer som kommer fra den delen av verden har et ganske anspent forhold til å gå løs på andre religiøse grupper.

Ghozlan tror det er et fåtall i gruppen på 41 prosent som oppriktig ønsker at det skal innføres straffeforfølgelse for religionsfornærmelser i Norge.

– De mener nok at det skal være en terskel som hindrer at folk går løs på andres hellige symboler, ikke straff spesifikt. Når jeg har diskutert dette med muslimer har det flere ganger vist seg at de egentlig mener at det er samfunnet og ikke myndighetene som skal slå ned på det. Det er jo i muslimenes egen interesse å ha ytringsfrihet. Jeg tror ikke de ønsker å stramme inn lover og regler når de egentlig tenker over det.

Ghozlan hadde forventet at flere enn 65 prosent skulle svare at blasfemi bare skal møtes med ord og diskusjon

– Men hvorfor er det ennå såpass mange som sier de ønsker straff spesifikt etter alle diskusjonene om dette temaet tidligere?

– Mange muslimer opplever det som at de stygge ytringene alltid går utover muslimer. Han tegneren det har vært mye debatt om nå (Thomas Knarvik, red. anm.) fikk kjeft fra mange hold for veldig stygge tegninger med enkeltpersoner og deres barn, det er ikke så mange som støtter ham. Hadde det samme skjedd da muslimer ble latterliggjort og framstilt som terrorister, at flere stemmer hadde sagt «det var stygt, slik skal vi ikke ha det», da ville flere muslimer i dag følt at de var tatt inn i varmen. Men når mange heier og applauderer tegningene,  føler mange muslimer at mange er mot dem, mens samfunnet hever stemmen for andre grupper.

– Når det kommer til de som støtter dødsstraff er det ikke mulig å misforstå?

– Jeg håper i hvert fall at denne gruppen mener det er myndighetene som skal gjøre det og ikke enkeltpersoner. Det er uansett et litt høyt tall, men bra at det bare er sju prosent. (12 prosent da de ble spurt om islamske land, red. anm.) Men uansett hvilket verdisyn de jeg diskuterer med har, så er det de rareste meninger og holdninger som kommer fram. Om man spør blant ikke-muslimer vil man få like høye tall på andre dårlige holdninger. Selv om man skulle ønske at det var null, blir det urealistisk.

– Men de sier jo at folk bør drepes for ytringer, det er et dramatisk standpunkt?

– De har ikke tenkt godt nok på det. De tror kanskje at en slik straff vil skremme folk fra de stygge handlingene de ser for seg, at samfunnet blir renere. Men det er absolutt problematisk at det er noen i det hele tatt som tenker i den retningen.