I sin ferske bok «The Violent Take It By Force: The Christian Movement That Is Threatening Our Democracy», beskriver religionsviter Matthew D. Taylor hvordan en mektig gruppe evangelikale ledere egget opp kristne amerikanere til å delta i 6. januar-opptøyene. Nå frykter han bevegelsen New Apostolic Reformation vil drive troende til vold dersom Trump taper valget i november.
– Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om New Apostolic Reformation før. Hvem er de og hvilken forbindelse har de til Stormingen av Kongressen i 2021?
– Det er mange i USA som heller ikke kjenner til dem, men det kan best beskrives som et ledernettverk for evangelikale pastorer av den uavhengige, karismatiske typen.
Han som stiftet det på slutten av 90-tallet, C. P. Wagner, var misjonær, professor og svært opptatt av kirkens vekst. Han endte selv opp med å bli med i en ny, karismatisk bevegelse som tok utgangspunkt i apostlene og profetene i Bibelen og det de utrettet.
Wagners tanke bak New Apostolic Reformation – eller på kort, NAR – var at man kunne lede denne bevegelsen gjennom utvalgte personer som hadde fått spesielle evner av Den hellige ånd. Og disse identifiserer seg da som moderne apostler og profeter.
Rundt Wagner oppsto det en lukket, indre sirkel med rundt 25 personer, det såkalte Eagles Vision Apostolic Team. I boken argumenterer jeg for at denne gruppen var sterkt involvert i prosessen som ledet til 6. januar-opptøyene.
– På hvilken måte da?
– I ukene etter 2020-valget organiserte disse NAR-lederne og andre karismatiske ledere en slags åndelig kampanje for å bestride valgresultatet og få Trump gjeninnsatt.
De deltok på tv-show og podkaster, organiserte gigantiske bønnemøter, massemønstringer og såkalte Jeriko-marsjer i ulike delstatshovedsteder og i Washington D.C. Der oppfordret de kristne til å drive såkalt åndelig krigføring for å få omgjort valgresultatet.
Selve 6. januar mobiliserte de kristne til å møte opp utenfor kongressbygningen, og for alle andre holdt de videokonferanse-bønnemøter der hundretusener av kristne på tvers av USA logget på for å delta. Fem av lederne i Wagners indre sirkel dukket selv opp i Washington D.C. den dagen.
Så NAR var sentrale i å orkestrere 6. januar-opptøyene. Og de gjorde det tilsynelatende etter ønske fra Trump-kampanjen og Det hvite hus.
– NAR-lederne planla dette sammen med Trump-kampanjen?
– Det er i hvert fall mange indikasjoner på at noen i Trump-administrasjonen var klare over hva som foregikk og oppmuntret til det. Enkelte av Trumps rådgivere ringte inn til bønnesamlingene i ukene før 6. januar og delte strategiske råd med NAR-apostlene og -profetene om hvordan de skulle gjennomføre kampanjen.
En av dem som mest effektivt mobiliserte kristne til å delta under demonstrasjonene i Washington D.C., var pastoren Dutch Sheets – en disippel av Wagner. Bare åtte dager før opptøyene holdt han et møte i kontorene til Det hvite hus sammen med andre NAR-apostler og -profeter.
– Du nevnte åndelig krigføring – hva er det?
– Dette var et begrep som ble utviklet av Wagner. NAR tilhører altså den karismatiske bevegelsen som legger vekt på den overnaturlige dimensjonen av kristendommen – de tror på tungetale, profetier og mirakler i nåtiden.
Wagner mente at vi lever i en åndelig sfære med demoner rundt oss til enhver tid som kontrollerer verden og påvirker oss mennesker. Vi kan være besatt eller undertrykket av demoner og vi kan bli frigjort av engler. Kristne kan kjempe mot disse demonene, og selv bedrive eksorsisme eller kaste forbannelser, gjennom åndelig krigføring. Det skjer blant annet gjennom bønn og lovsang.
Den 6. januar var det mange typer kristne som dukket opp, men de karismatiske åndelige krigføringsritualene var synlig dominerende. Folk blåste i sjofarer – et jødisk oldtidshorn som ifølge Det gamle testamentet fikk Jerikos murer til å falle – og de talte i tunger.
Kristne sto i grupper og sang lovsanger a cappella samtidig som politibetjenter ble banket opp få meter unna.
– Det høres ganske absurd ut…
– Ja, det høres helt bisart ut inntil man forstår at for dem var dette åndelig krigføring.
De trodde demoner hadde tatt over høyden der kongressbygningen står, at en demonisk sammensvergelse hindret Trump fra å bli gjeninnsatt, og at de hadde myndighet til å fordrive disse demonene.
– Demoner hadde tatt over Kongressen?
– Ja, dette henger sammen med at NAR har en grundig utarbeidet demonologi, med ulike hierarkier av demoner som kontrollerer fysiske territorier. Wagner kalte disse territorielle ånder.
Så tanken er at USA og alle andre nasjoner i verden er styrt av slike sataniske territorielle ånder. Ifølge NAR-apostlene og -profetene er de blitt tildelt en spesiell myndighet og åndelig gave av Gud til å kaste ut disse territorielle åndene og til å samle tusener av kristne til felles bønn til samme formål.
Men dette henger også sammen med læren om De syv fjells mandat som Wagner og NAR-lederne etterhvert omfavnet.
– Det må du forklare nærmere.
– De syv fjells mandat sier at kristne har i oppdrag å innta «de syv samfunnssfærer». Disse er definert som familien, religionen, utdanning, media, kunst og underholdning, forretningslivet og styresmaktene.
Tilhengerne av dette synet tror at hvert samfunnsområde enten er okkupert av Satan eller av Gud. Gud forteller de kristne at de må få makt over disse «fjelltoppene» slik at innflytelsen kan «strømme ned derfra» og til resten av samfunnet.
Så en annen måte disse NAR-lederne begrunnet det å stemme for Trump, var at han var de kristnes politisk allierte og kunne ta over styresmakt-fjelltoppen for dem. Da Trump tapte 2020-valget, forklarte de det med at fjelltoppen var blitt inntatt av Satan og demonene.
– Du sa at disse NAR-lederne også hadde møter i Det hvite hus – hvordan kom det til?
– Da må vi tilbake til 2015, da Trump lanserte sitt presidentkandidatur. For å vinne de evangelikale stemmene og det republikanske primærvalget, tok Trump kontakt med sin personlige venn, pastoren Paula White-Cain.
White-Cain er en uavhengig, karismatisk televangelist for en megakirke i Florida som preker det såkalte velstandsgospelet og som har blitt etterforsket av Senatet for korrupsjon. I 2015 ble hun ble sett på som en marginal figur i det evangelikale miljøet.
Da Trump spurte henne om hjelp, hentet hun inn sine egne folk – karismatiske, uavhengige pastorer – og ikke det som da var det kristne høyres «mainstream» i USA. Det skulle snu opp-ned på maktforholdet i dette religiøse landskapet.
– Hvordan da?
– For femten år siden ville en person som White-Cain ha blitt ledd ut av rommet. Nå var det plutselig hun som hadde all makt og som kontrollerte hvilken adgang religiøse ledere hadde til Trump.
Da Trump vant nominasjonsvalget i 2016, kom lederne fra de mer organiserte evangelikale kirkesamfunnene – som inntil da hadde tatt avstand fra Trump som en amoralsk person – til White-Cain med hatten i hånda.
Og da Trump ble president, ledet White-Cain hans evangelikale råd – det første av sitt slag. Så alle Trumps evangelikale rådgivere har vært av den uavhengige, karismatiske typen.
– Ok, men det var altså en ren tilfeldighet at de karismatiske pastorene fikk slik eksklusiv adgang til Trump?
– Det ser slik ut. Men et argument som jeg også gjør i boken, er at Trumps kjendisstatus er lagd av et liknende materiale som det til karismatiske kjendispredikanter.
Dette er altså verdenen til televangelistene og megakirkene. De er flashy og media-savvy. Det er få overbyggende strukturer, lite tilsyn og reguleringer, mange eksentriske personligheter og mye energi. Jeg snakker av og til om det som Det Ville Vesten i moderne kristendom.
Også Trump er en media-kjendis som presenterer seg som en som har bygget seg opp på egen hånd og en som er i stand til å fikse ting for folk. Så Trump er en slags sekulær, analog figur til de karismatiske pastorene.
Disse pastorene tilbød Trump et religiøst register å spille på. Og de omga ham med profetier som fremmet hans sak.
– Profetier?
– Ja, det beste eksempelet er da White-Cain inviterte NAR-lederen Lance Wallnau opp i i Trump Tower i New York for å møte med Trump-kampanjen høsten 2015. Wallnau fortalte da Trump at han hadde fått en profeti om at Trump var en moderne Kyros.
Kyros var en persisk konge som 500 år før vår tidsregning hjalp jødene hjem fra deres eksil i Babylon. I Det gamle testamentet omtaler Gud Kyros som en som er salvet – og det greske ordet som brukes for dette i Bibelen, er ordet vi har for Messias. Så Kyros er en slags hedensk Messias, et verktøy i hendene på Gud.
– Dette med at Trump er Kyros har jeg sett flere steder…
– Ja, dette skulle bli selve kjerne-begrunnelsen for å støtte Trump blant evangelikale kristne, av typen: «Selv om han ikke er en god kristen, selv om han ikke er en moralsk person, bryr vi oss ikke. For Gud har lagt hånden sin på ham og ønsker å bruke ham.»
Så Wallnau lyktes i å skape en profetisk aura rundt Trump som en kvasi-Messias.
Og Trump på sin side har aldri gjort noen motstand mot dette, han ser ut til å omfavne det – man finner videoer på Youtube av at Trump står på scener i kirker mens han blir kastet profetier over.
I årene fram mot 2020-valget florerte det etterhvert hundrevis av slike profetier om at Trump var salvet og at Gud hadde ment at Trump skulle ha en andre presidentperiode.
– Og det skapte da en viss forventning om valgutfallet?
– Ja, det fikk kristne til å bli helt sikre på at Trump var utpekt til å vinne 2020-valget.
Da Trump likevel tapte, nektet omtrent alle disse selverklærte profetene å trekke profetiene sine tilbake. De hevdet at Gud ville gripe inn for å få Trump gjeninnsatt. Det var det som la grunnlaget for den intenst religiøse stemningen fram mot 6. januar-opptøyene.
Disse profetiene flyter fortsatt rundt i disse miljøene i dag. Det er unikt i amerikansk historie at en leder av et politisk parti har denne kvasi-messianske auraen rundt seg. De to drapsforsøkene mot Trump har bare sementert disse narrativene. Folk ser dem som bevis på at Gud beskytter ham og at han er forutbestemt til å lede nasjonen igjen.
Og dette har skapt en farlig, anti-demokratisk strømning. Når du knytter dette håpet om en Messias til en politisk figur, blir det avgjørende spørsmålet hva som skjer dersom denne personen ikke vinner.
– Men når du sier at karismatisk kristne deltok under 6. januar-opptøyene – deltok de også i voldelige handlinger?
– Jeg har greid å spore opp 60 karismatiske ledere som deltok under demonstrasjonene i Washington D.C. den dagen. Det omfatter alt fra lokale pastorer til globale karismatiske kjendiser som Wallnau og andre NAR-ledere. Av disse har syv blitt straffeforfulgt for det de gjorde der.
– Ok, så det gjaldt bare et mindretall?
– Ja, flertallet av pastorene gikk ikke inn i kongressbygningen, men holdt seg i periferien av opptøyene. De forestilte sin rolle der som en åndelig en. Og i etterkant hevdet de at de ikke hadde noe å gjøre med den fysiske volden som utspilte seg.
I boken argumenterer jeg med at det ikke er så enkelt. Pastorene sto der og pekte på kongressbygningen og hevdet at politikerne der inne var inspirert av demoner, at valget var en sammensvergelse av heksekunst og at de kristne måtte stanse demonene.
Den voldelige retorikken og forestillingen om vold som de sto for, var medvirkende til det som skjedde den dagen. Og vi kunne observere tilfeller av at deres følgere tok volden i egne hender.
Et annet eksempel er den revolusjonære symbolbruken til NAR-lederne.
– De bruker symboler på revolusjon?
– Ja, denne Dutch Sheets fikk for rundt ti år siden en profeti om at et av flaggene som var i bruk under den amerikanske revolusjonskrigen var et symbol på en ny åndelig revolusjon – en som skulle ta Amerika tilbake til dets «profetiske, kristne skjebne».
Det dreier seg om et hvitt flagg med en grønn furu i midten med påskriften «An Appeal to Heaven».
Og dette er greia med NAR – de er veldig gode på å finne fengende memer som andre plukker opp og leker med. De syv fjells mandat er et meme, Kyros-idéen er et meme, «Appeal to Heaven»-flagget er et meme. Men de stammer altså fra NAR-profetier.
Og slik har «Appeal to Heaven»-flagget blitt et kodet symbol for kristen-nasjonalisme og for en ny amerikansk revolusjon.
– Så de som vaier med det er kristen-nasjonalister?
– Ja, noe av tanken er å også få kongressmedlemmer og myndighetspersoner til å flagge med «Appeal to Heaven»-flagget. Det tjener som et hemmelig håndtrykk mellom kristen-nasjonalister for å fortelle hverandre at de er del av samme bevegelse og har samme agenda.
– Men du sa det også var i bruk under Stormingen av Kongressen?
– Ja, man kunne observere mange titalls «Appeal to Heaven»-flagg under 6. januar-opptøyene. På bilder kan du se folk med «Appeal to Heaven»-flagg bruke flaggstangen til å slå ned politifolk. Vi vet om minst én opprører som bar «Appeal to Heaven»-flagget som en kappe inn i kongressbygningen. Da han senere ble arrestert hjemme hos seg selv, fant politiet flagget sprøytet ned av blod.
Så NAR-symbolene fant veien inn i Kongressen og ble brukt som del av volden. Det var ikke opphavspersonen Sheets som gjorde det, men det var etter inspirasjon fra ham og under hans ledelse at det skjedde.
– Så det du sier er at retorikken fra disse NAR-lederne kan sette i gang voldshandlinger fra folk som ikke nødvendigvis er karismatisk kristne selv?
– Vel, det er vanskelig å få klarhet i den faktiske religiøse identiteten til 6. januar-opprørerne. Men vi så NAR-symbolikken i spill i gjennomføringen av opptøyene. Så jeg mener NAR skapte den teologiske akseptstrukturen og at de drev folk i retning av vold gjennom sin voldelige retorikk.
I ettertid har NAR-lederne som sagt villet distansere seg fra det hele og påstår at de «bare var der og ba». Ja ok, de ba, men de ba om å få veltet et amerikansk presidentvalg.
– Du nevnte at NAR-lederne i ukene før 6. januar 2021 dro rundt i delstatene og preket om at valgresultatet var urettmessig. Ser du noe tegn i dag til at de bygger et liknende momentum foran det forestående valget?
– Ja, og de bruker om noe enda verre retorikk i dag. Om Kamala Harris sier de at hun er fylt av demoner og den onde Jesabel-ånden. Wallnau har uttalt at Harris brukte heksekunst i presidentdebatten med Trump for å gjøre seg mer tiltalende.
De fortsetter å påstå at 2020-valget ble stjålet, de holder fast ved at kristne må utøve åndelig krigføring for å få Trump gjeninnsatt, og de mobiliserer allerede til massemønstringer som «A Million Women» som nettopp var i Washington D.C.
Så det minner svært mye om det som skjedde i 2020. Om noe er det et sterkere narrativ om forutbestemthet rundt presidentvalget i år, på grunn av attentatforsøkene.
Wallnau organiserer det han kaller «The Courage Tour». Fra utsiden minner det om en religiøs vekkelsesturné, men de reiser bare til vippestatene og driver målrettet innsats for å mobilisere velgere. Og de gjør dette i koordinasjon med Trump-kampanjen. JD Vance deltok på et slikt arrangement i Pennsylvania 28. september.
– Dersom nå Trump på den ene eller andre måten greier å ta og holde på makten – hva er det NAR ønsker å oppnå med det? Hvilket samfunn er det de vil ha?
– De bryr seg svært dypt om abortsaken. Og ikke med et konvensjonelt «vi setter livet til fosteret høyere enn valget til mor»-type argument. De ser på abort som en form for barneoffer, et okkult ritual, som styrker demonenes makt.
Så er de ekstremt pro-Israel i retningen kristen-sionisme. Og de er sterkt mot alle LHBTQ-rettigheter og særlig transpersoners rettigheter som har blitt et retorisk fokuspunkt siden 2021.
Men jeg betegner NAR som en kristen overherredømme-bevegelse. De er ikke bare kristen-nasjonalister i betydningen at de ønsker å gjøre USA om til en kristen nasjon. De vil ta over verden. Og de ser USA som et avgjørende springbrett til det.
– Ok – det er jo ikke så betryggende. Men hvor stor påvirkningskraft har NAR egentlig på velgerne? De karismatisk-kristne utgjør vel bare en liten andel av befolkningen som helhet?
– Vel, Trump har så og si allerede maksimert sin støtte blant hvite, evangelikale kristne i USA. Men det karismatiske segmentet er rimelig flerkulturelt. Jeg hører stadig anekdoter, men har også sett statistiske data, som viser at Trump gjør innhogg i asiatisk-amerikanske, latin-amerikanske og afrikansk-amerikanske kristne miljøer.
Ved siden av kjent kulturkrig-retorikk om saker som LHBTQ-rettigheter og abort, bruker NAR også de karismatisk-teologiske «memene» som De syv fjell til å snakke om Trump i disse miljøene. Så jeg mener det er en reell sjanse for at de greier å vippe noen stemmer på den måten.
Men den rollen NAR spiller mer enn noe annet er å radikalisere kristne rundt Trump og presidentvalget.
– Ja, på hvilken måte da?
– Dersom Trump taper valget er det nærmest sikkert at han kommer til å hevde at det var valgfusk – han har større insentiver til det enn noen gang før på grunn av alle straffesakene mot ham.
De kristne følgerne hans kommer høyst sannsynligvis til å tro på ham. Og min bekymring er at NAR innprenter verdier om politisk vold i en betydelig andel av den kristne befolkningen.
Folk sier vi lever i uforliknelige tider – nei, vi lever i «forliknelige» tider – vi har sett hvordan dette utspiller seg. Og alt peker i retning av en reell mulighet for politisk vold etter dette valget eller kanskje til og med før. Vi ser det allerede i disse attentatforsøkene – de synliggjør en bredere aksept for politisk vold.
Så jeg mener vi som nasjon går inn i en svært farlig tid de neste seks månedene.
– Det er et dystert bilde du tegner.
– Ja, jeg mener – en tredjedel av alle amerikanere i dag tror at Trump vant 2020-valget.
Dersom en tredjedel av befolkningen tror at styresmaktene er illegitime, og du har en leder med en autoritær stil som ikke er rede til å akseptere at han taper et valg – og dette gjentar seg over flere valgsykluser – globalt er det oppskriften på hvordan et demokrati bryter sammen.
Det rigger oss for en situasjon som i beste fall er sivile opptøyer – i verste fall borgerkrig.
Matthew D. Taylor er seniorforsker ved Institute for Islamic, Christian, Jewish Studies (ICJS) i Baltimore, Maryland, der han blant annet forsker på evangelikale bevegelser og religiøs politikk i USA.
Hans første bok, Scripture People: Salafi Muslims in Evangelical Christians’ America (2023), sammenlikner salafi-bevegelsen i USA med amerikansk evangelisme. Hans andre bok, The Violent Take It By Force: The Christian Movement That Is Threatening Our Democracy, kom ut 1. oktober i år.
Han har også lagd den kritikerroste podkast-serien Charismatic Revival Fury: The New Apostolic Reformation, som lik hans siste bok tar for seg hvordan et nettverk av ekstremistiske, kristne ledere hjalp til med å sette i gang 6. januar-opptøyene.
Taylor har selv bakgrunn fra det evangelikale miljøet og bodde som liten på en gård tilbaketrukket fra folk mens familien ventet på endetiden, noe han beskriver i kronikken «How ‘Left Behind’ Got Left Behind».
[sc name=»donasjons-hale»]
