Debatten om kirkeasyl har blusset opp igjen etter at Politiets utlendingsenhet hentet en afghansk familie fra lokalene til Frimenigheten Nytt Liv i Fitjar før helgen.

«Nå kobles Sylvi Listhaugs navn til knust glass, trampende politistøvler og fortvilte barneskrik i et frikirkelig lokale», skriver redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisa Dagen.

Kritikere mener at politiet har brutt retningslinjene fra Justisdepartmentet, mens politiet selv hevder at de aktuelle lokalene «ikke omfattes av retningslinjene» fordi «husets funksjon [har] vært bolig for de nå pågrepne personene» siden april i fjor.

Men hvilke retningslinjer er det egentlig snakk om – og hva sier de?

Dette er grunnleggende

Aller først: Kirkeasyl er ikke en ordning de norske menighetene har vedtatt eller som det finnes en regelbok for, men noe de ser som en plikt å anerkjenne.

Mellomkirkelig råd betegner kirkeasyl som «en situasjon som oppstår når ett eller flere mennesker kommer til en kirke og ber om beskyttelse» for deretter å bli værende der, ifølge «En betenkning om kirkeasyl» fra 2014.

Det er altså asylsøkeren selv som tar initiativet – vedkommende blir ikke invitert inn. Men ordningen blir muliggjort av at politi og kirke som hovedregel avstår fra å hente mennesker ut fra kirkerommet med makt.

Og like viktig: Kirkerommet er ikke unndratt norsk lov. Norsk rettspraksis tar ikke hensyn til et begrep som «hellig rom» (i betydningen «et sted som ligger bortenfor myndighet...