• Denne artikkelen ble første gang publisert 10. februar 2020. Den er oppdatert 26. og 27. februar med siste data og forskning om viruset, oppdatert risikovurdering i Norge, samt enkelte nye kommentarer fra Folkehelseinstituttets fagdirektør for smittevern og global helse, Frode Forland.

Hvor farlig er egentlig det nye koronaviruset som raser i Kina nå? Kommer det til Norge? Hva skjer da, i så fall? Er det bare gamle og syke som har grunn til å være bekymret – og når kommer en vaksine på plass?

Her er svarene på spørsmålene du har om viruset som nå har fått navnet «nytt koronavirus» i Norge. Virusets internasjonale navn er SARS-CoV-2, og sykdommen heter COVID-19, ifølge WHOs siste navneoppdatering. Filter Nyheter kaller det «Wuhan-viruset» i denne artikkelen, for enkelhet og klarhets skyld. Det viktigste først: Hvor farlig er det, egentlig?

Få dør av viruset – de fleste er eldre og syke fra før

Det er et spørsmål som foreløpig ikke har noe svar med to streker under. Det jobbes på spreng med å finne ut av det nye, ukjente virusets egenskaper – over hele verden. Kineserne publiserte informasjonen om virusets gener (en såkalt sekvensering) straks de hadde det, slik at forskere og medisinere over hele verden kunne laste de ned og bidra i arbeidet.

Den 17. februar publiserte kinesiske helsemyndigheter data om over 72 000 mistenkte og påviste smittetilfeller fra utbruddet og fram til 11. februar, hvorav 45 000 er bekreftet.

Tallene viser at dødeligheten på nær to prosent (2,3) for alle smittede, står seg. Tallet kan være lavere, i og med at flere med mild sykdom ikke oppsøker lege og dermed ikke registreres.

  • Fem prosent ble kritisk syke (pustestans, septisk sjokk og multiorgansvikt)
  • 14 prosent alvorlig syke (lungebetennelse, kortpustethet)
  • Den store majoriteten, over 80 prosent, hadde milde, forkjølelsesliknende symptomer.

Eldre personer og folk med sykdommer fra før, er mest utsatt for å bli hardt rammet av eventuell smitte.  

  • Under én prosent av i utgangspunktet friske personer døde. Over ti prosent av personer med hjerte- og karsykdommer fra før døde av viruset, over sju prosent av smittede diabetespasienter, og rundt seks prosent av de med kronisk luftveissykdom, høyt blodtrykk eller kreft.
  • 15 prosent av pasientene over 80 år døde. Åtte prosent i 70-årene døde, mot 3,6 prosent i 60-årene. Antall døde under 60 år ligger til dels langt under snittet: 1,3 prosent i 50-årene, og 0,4 prosent i 40-årene. For pasienter under 40 år er tallet nede i 0,2 prosent døde.

Den trolig lave dødeligheten har gjort at helsemyndighetene har ønsket å dempe frykten for viruset. Helsepersonell har påpekt at sesonginfluensa tar livet av 900 til 1000 personer i Norge hvert år, uten at avisene er tapetsert med dag-til-dag-dekning over antall døde og smittede av den grunn.

Hvis man får bekreftet langt lavere dødelighet, så vil beredskapen og dramatikken roe seg, ifølge Frode Forland, fagdirektør for smittevern og global helse ved Folkehelseinstituttet.

Han synes imidlertid ikke det blir riktig å bagatellisere utbruddet med å vise til antall nordmenn som årlig dør av «vanlig» influensa. Ja, sesonginfluensa tar flere liv, men dødsraten for dette er 0,1 – 0,2 prosent av de smittede. Ut fra det vi foreløpig vet om det nye koronaviruset, er det ti ganger mer dødelig, og sprer seg lettere enn vanlig sesonginfluensa – samt at det er nytt.

Frode Forland, FHI. FHI

– Foreløpig er verden sårbar og ubeskyttet i møte med viruset. Folk har ikke utviklet fysisk og biologisk motstandskraft. Det er et virus som kan gi alvorlig lungesykdom med behov for langvarig behandling for de som blir alvorlig syke, og man har foreløpig ingen kur. Derfor skal man ikke ta lett på dette, sier Forland.

Det er smittefaren, ikke dødeligheten, som gjør dette utbruddet alvorlig

Kart over spredning av viruset per 10. februar, utviklet av en rekke amerikanske universiteter. Datasettet er basert på tall formidlet gjennom mediene. https://www.healthmap.org/ncov2019/

Det ser ut til at det tar rundt 5 dager fra smitte til sykdommen bryter ut, men også opp mot et par uker er observert. Hver smittede person smitter igjen to til tre nye. Til sammenlikning sprer en person med meslinger videre til 16 personer i snitt.

At syke personer bare smitter et par stykker kan kanskje høres lite ut, men det betyr at epidemien doblet seg i størrelse hver uke fra start. Man kan trolig også være smittsom en kort periode før man selv merker at man er syk.

Ifølge Forland vet verdens helsemyndigheter om enkelttilfeller som har smittet videre til langt flere enn to personer. Det handler om hvordan den smittede oppfører seg, og hvor nær kontakt en har med andre.

Under SARS-epidemien i 2003 var dødeligheten på rundt 10 prosent. For MERS-viruset, som har utspring i Midtøsten, er dødeligheten på rundt 35 prosent. Det som er spesielt med Wuhan-viruset er at det smitter mye lettere enn SARS og MERS. Kinesiske helsemyndigheter konkluderer ut fra den nevnte rapporten at viruset er «veldig smittsomt» (highly contagious), og at det faktum at det tok en måned fra viruset hadde spredt seg fra én by til hele landet, viser at viruset sprer seg «ekstremt raskt».

Det gjør at selv om andelen smittede som dør av Wuhan-viruset er lavere enn for de to andre, mer aggressive typene, har Wuhan-viruset allerede krevd flere liv. Totalt antall døde gjør at dette utbruddet er mer alvorlig enn SARS-epidemien, ifølge fagdirektør Forland.

Samtidig ønsker han å sette det hele i perspektiv:

– Det dør fortsatt fem millioner barn årlig i lav- og mellominntektsland i Afrika, av sykdommer som er godt mulig å behandle. Det er ikke så lett å få folk til å rope «ulv» over det, sier Forland.

Det er smittefaren som gjorde at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte viruset for en global folkehelsekrise. Kriteriene for å erklære en slik krise er at sykdommen er ny, alvorlig, uventet, med stor spredningsfare, samt at det krever internasjonalt samarbeid å bekjempe det. En slik erklæring utløser økt beredskap verden over. WHO går ofte ut i etterkant og ber enkeltland moderere enkelte tiltak som er mer inngripende enn nødvendig.

Kina har iverksatt tiltak ingen før har sett, for å gi resten av verden tid til å forberede seg. WHO har rost Kina, som har gått lenger i sine tiltak enn organisasjonen selv anbefaler. WHO er opptatt av at enkeltland ikke trenger å gjøre tiltak mot Kina, som å stenge grenser. Kina undersøker alle med risiko for smitte som skal ut av landet. Drakoniske «dobbel opp»-tiltak skaper enorme økonomiske ringvirkninger, også langt utenfor det som kan knyttes til utbruddet. Carbon Brief har regnet ut at klimagassutslippene i landet har droppet med en fjerdedel de siste to ukene grunnet lavere aktivitet ved fabrikkene.

Afrika – en grå flekk på kartet

Flere har spådd at verden har sluttet å snakke om Wuhan-viruset innen mars er over. Med et overraskende utbrudd i Italia 24. februar, har stemningen snudd. FHIs smitteverndirektør advarer også mot å tro at smitten ikke har nådd lengre enn rapporter indikerer.

– Det har ikke kommet noen rapporter fra Afrika. Hva betyr det? Mest sannsynlig at ingen hittil har blitt testet. Det er store, grå felt på kartet. Vi vet at det er stor kinesisk aktivitet med mange kinesiske arbeidere i Afrika, sier Forland.

Det er lite findiagnostikk på lungesykdommer i de fleste afrikanske land, særlig sør for Sahara bortsett deler av Sør-Afrika. Det er kun i Senegal og Sør-Afrika det finnes laboratorier for å teste viruset. I det fattige landet Malawi er det 200 leger per 16 millioner innbygger. Til sammenlikning er det 35 000 leger per 5 million innbygger i Norge. Kina har, tross alt, et veldig avansert helsesystem. Heldigvis rulles ble det i midten av februar rullet ut en enkel, kommersiell hurtigtest som blir lett tilgjengelig i flere land.

Ville dyr – millioner fremmede virus

Pangolin. Canva byråbilde

Hvor mange virus det finnes i verden, vet vi ikke. Trolig millioner ulike typer. I noen tilfeller går de fra dyreverdenen og inn i «menneskeverdenen» – som tilfellet i Wuhan.

Whuan-viruset er det sjuende viruset av sitt slag (koronavirus) som vi vet kan smitte til mennesker. Kinesiske helsemyndigheter knyttet tidlig smittekilden til flaggermus, en kjent virusvert for koronavirus. Nå om vinteren ligger imidlertid flaggermusene i dvale, så viruset har derfor mest sannsynlig tatt «omveien» via et annet dyr.

Flertallet av tilfellene (55 prosent) som startet før 1. januar, var knyttet til sjømat-markedet Huanan, hvor ville, levende dyr blir holdt i bur og solgt «over disk». Den aller første smittede som ble registrert, 1. desember, hadde ikke hatt tilknytning til markedet. Kun 8,6 prosent av tilfellene registrert fra januar av, fikk smitte fra markedet.

Tidlig i februar meldte kinesiske forskere at genmateriale fra Wuhan-virusprøver de har innhentet fra mennesker, matchet 99 prosent med virusprøver hentet fra pangoliner, eller skjelldyr. Resultatet er ikke publisert enda, men funnet omtales som plausibelt og interessant.

Pangoliner er et kritisk truet pattedyr. Det er blant dyrene i verden som drives mest ulovlig jakt på.

Moderat risiko for spredning i Norge

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utarbeidet informasjonsmateriell med reiseråd (plakat i midten). Montasje: Filter Nyheter Tora Lind Berg

Onsdag ble det klart at viruset er funnet i Norge, nærmere bestemt i en Tromsø-kvinne som kom fra et område i Kina med høy virusforekomst. Kvinnen er ikke syk, men det er funnet spor av viruset på en prøve. Folkehelseinstituttet vurderer det som svært lite sannsynlig at personen utgjør en smitterisiko for andre. Hun sitter nå i hjemmekarantene. I en oppdatert risikovurdering 26. februar, skriver FHI at risikoen (sannsynlighet ganger konsekvens) for import til Norge vurderes som høy de nærmeste ukene, men den kan forventes å bli svært høy.

Hvor mange som smittes avhenger blant annet av tiltakene som gjøres, hvor mange smittede som kommer til Norge, og om de oppdages (folk med milde symptomer). FHI anser risikoen for spredning fra uoppdagete tilfeller som moderat, men den forventes å bli svært høy ved ukontrollert lokal spredning i flere land, særlig i Europa.

«Noen få importerte og uoppdagede tilfeller vil kunne være nok til å starte en epidemi i Norge, men antallet nye tilfeller forventes å ligge på under 100 de første seks ukene. Det kan altså ta flere uker før antallet blir så stort at et utbrudd uansett oppdages ved at alvorlige tilfeller dukker opp i sykehusene. Når først lokal spredning er i gang i Norge, regner vi det som umulig å fjerne viruset fra landet», melder FHI.

«Hjemme-isolering» og lov-unntak: Dette skjer hvis viruset kommer til Norge

Dagen etter WHO erklærte krise, besluttet Helse- og omsorgsdepartementet å definere Wuhan-viruset som en «allmennfarlig smittsom sykdom». Det at viruset defineres som «allmennfarlig», og ikke bare en «vanlig» smittsom sykdom, utløser en del ekstra tillatelser for helsepersonell og myndigheter. For eksempel gir det en plikt til å informere og gi personlig smittevernveiledning, unntak fra taushetsplikt slår inn, det gir ekstra muligheter for å spore opp smitte, og ekstra bestemmelser om undersøkelser og isolering. Definisjonen utløser også rettigheter knyttet til smittevernhjelp.

Helsepersonell som mistenker eller påviser et tilfelle av Wuhan-viruset skal etter en varslingslov, kalt IHR-forskriften, straks varsle kommuneoverlegen (samme dag). Kommuneoverlegen skal umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet ved å ringe Smittevernvakta. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommuneoverlegen, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte. Folkehelseinstituttet vil varsle bekreftede tilfeller til WHO.

Flertallet av de som er smittet med Wuhan-viruset har kun milde symptomer, og trenger ifølge norske helsemyndigheter ikke innleggelse i sykehus. De er imidlertid smittsomme. Et av de viktigste tiltakene for å hindre videre smitte er derfor å isolere disse i sitt eget hjem så lenge de er syke. Folkehelseinstituttet har laget egne veiledere om hvordan det skal foregå, beregnet på både helsepersonell, den syke og de andre i huset.

«Vi er klar over at dette innebærer et stort inngrep i den enkeltes frihet, og kan få konsekvenser for hele husstanden, men det er svært viktig at dette følges lojalt opp. Personer i isolat hjemme vil naturligvis bli fulgt opp av helsetjenesten ved daglig telefonsamtaler og få helsehjelp dersom nødvendig», sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

Helsedirektoratet har bedt landets fylkesmenn om å hente inn oversikt over lokale planer om smittevern i sitt fylke, og følge opp kommuner dersom de ikke har en fungerende smittevernplan. De regionale helseforetakene gjør det samme overfor sykehusene. Smittevernplanene skal omfatte pandemi-situasjoner.

– Det er viktig nå at helsetjenesten forbereder seg på å håndtere et stort antall smittede, og på at mange må legges inn med lungesykdom. Det kan innebære insentivplasser på sykehus med respirator. Hvis viruset slår ut og blir en pandemi, kan manglende utstyr bli en kritisk faktor i Norge, sier Forland.

En del av problemet er at Kina er en viktig leverandør av aktive virkestoffer for medisiner, samt mye forbruksutstyr som smittefrakker, munnbind, reservedeler til respiratorer og så videre.

Helsedirektoratet kan beordre ytterligere tiltak og tjenester for kommuner, fylker og sykehus. I fjor ble det også opprettet et organ som skal sørge for at alle de relevante etatene i staten samarbeider hvis for eksempel en pandemi skulle komme hit. Det heter «Beredskapsutvalget for biologiske hendelser». Wuhan-viruset var første gang det møttes på grunn av en reell hendelse.

Her kan du lese hele den nasjonale beredskapsplanen for smittevern i Norge, som kom 2. desember 2019. Fra side 19 beskrives tiltak som kan utløses ved «allmennfarlig smittsom sykdom».

Nytt tiltak for å få vaksine på plass – om et år

Det finnes ikke godkjente vaksiner mot koronavirus. Sjansen for at det er en vaksine som avslutter epidemien, er liten. Ekstremt mange må vaksineres for at det skal fungere. Det er likevel viktig med tanke på en ny oppblomstring.

En kommersiell, bredt tilgjengelig vaksine mot Wuhan-viruset vil i beste fall være klar ved utgangen av 2020. En testkandidat kan kanskje være klar allerede til våren, ifølge direktøren for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) i USA, Anthony S. Fauci.

Han er bare en av flere som har varslet at en vaksine kan være klar for såkalt «fase 1-testing» i løpet av få måneder. Det er rekordfart i vaksine-sammenheng. Årsaken til det hurtige tempoet, er at selskapene kan bygge på arbeid som er gjort under tidligere koronavirus-utbrudd, som MERS.

Det er flere ulike strategier for å lage nye vaksiner. En strategi som satses hardt på nå, er å produsere antistoff som kjenner igjen virusets hinne, det første som kommer i kontakt med kroppens celler. Ideen er at immunsystemet vil kjenne igjen viruset med en gang den kommer i kontakt med celleveggene i kroppen, og ikke slippe viruset inn i cellen. Antistoffene kan produseres av DNA, RNA (et arvemateriale som likner DNA, og er vanlig for noen virus) eller protein.

Tidligere har interessen for å sluttføre vaksiner mot epidemier som dette dabbet av med utbruddet. Det er et klassisk problem at hvis sykdommen ikke blir stor i de delene av verden som har råd til å betale, stopper arbeidet. Forland tror imidlertid at utviklingen av vaksinen mot det nye koronaviruset vil fortsette. Filantroper med kapital har nemlig slått seg på lag med nasjoner og enkelte større farmasi-selskaper. Håpet er at dette skal sørge for fremdrift selv om dramaet skulle dabbe av.

CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) er en slik organisasjon. Den har som mål å få på plass vaksiner mot virus som kan forårsake epidemier. Den har sitt hovedsete i Oslo, og Norge bidrar med betydelige pengesummer. Organisasjonen jobber med å utvikle en vaksine gjennom fire ulike, parallelle prosjekter. Ideen med å starte flere ulike forsøk, er at hvis ett eller flere av prosjektene støter på uforutsette hinder – noe som trolig vil skje – så kan de andre fortsette.

– Det er ingen garantier for suksess, men vi håper dette arbeidet kan gi et betydelig og viktig skritt framover for å utvikle en vaksine mot denne sykdommen, sa CEPI-konsernsjef Richard Hatchett i Davos i januar.

Det nye koronaviruset er den første nye epidemiske sykdommen av viss betydning som har brutt ut siden CEPI ble grunnlagt i Davos i 2017.