Fra slutten av borgerkrigen i 1936 til general Francos død i 1975 var Spania underlagt et ultranasjonalistisk, totalitært militærdiktatur med fascistiske tendenser. Siden den første fredelige maktovertakelsen i 1982 har ikke ytre høyre-partier hatt noen representasjon i parlamentet – en situasjon som har blitt omtalt som spansk eksepsjonalisme; ideen om at landet er «vaksinert» mot ytre høyre-ideologi. Den vaksinen utløp i helga, da spanjolene gikk til urnene for å velge ny nasjonalforsamling, og partiet Vox fikk over 10 prosent av stemmene. Til sammen stemte 2,7 millioner spanjoler på det fem år gamle ytre høyre-partiet, som har en innvandringsfiendtlig og anti-feministisk agenda, og bare fikk 0,2 prosent oppslutning ved forrige parlamentsvalgvalg – så seint som i 2016.

Anti-innvandring

Det skjer etter at partiet, som ble stiftet av misfornøyde avhoppere fra det sentrumsorienterte høyrepartiet Partido Popular, i desember sikret seg 12 representanter i delstatsparlamentet i Andalusia. Vi snakker om et parti som vil deportere innvandrere som enten er papirløse eller har begått forseelser, og nekte statsborgerskap for alltid til dem som ankommer Spania illegalt. Dette mens økonomiske insentiver til storfamilier skal øke fødselsraten blant innfødte spanjoler. Vox vil fjerne fri abort og all kjønnskvotering i politikken, oppheve særskilte lover mot vold mot kvinner og strupe støtten til feministiske organisasjoner. De er motstandere av loven som formelt tar avstand fra Franco-regimet, vil forby moskeer som formidler det de mener er islamsk ekstremisme, og har i valgkampen snakket med pa...