Fra slutten av borgerkrigen i 1936 til general Francos død i 1975 var Spania underlagt et ultranasjonalistisk, totalitært militærdiktatur med fascistiske tendenser. Siden den første fredelige maktovertakelsen i 1982 har ikke ytre høyre-partier hatt noen representasjon i parlamentet – en situasjon som har blitt omtalt som spansk eksepsjonalisme; ideen om at landet er «vaksinert» mot ytre høyre-ideologi.

Den vaksinen utløp i helga, da spanjolene gikk til urnene for å velge ny nasjonalforsamling, og partiet Vox fikk over 10 prosent av stemmene. Til sammen stemte 2,7 millioner spanjoler på det fem år gamle ytre høyre-partiet, som har en innvandringsfiendtlig og anti-feministisk agenda, og bare fikk 0,2 prosent oppslutning ved forrige parlamentsvalgvalg – så seint som i 2016.

Anti-innvandring

Det skjer etter at partiet, som ble stiftet av misfornøyde avhoppere fra det sentrumsorienterte høyrepartiet Partido Popular, i desember sikret seg 12 representanter i delstatsparlamentet i Andalusia.

Vi snakker om et parti som vil deportere innvandrere som enten er papirløse eller har begått forseelser, og nekte statsborgerskap for alltid til dem som ankommer Spania illegalt. Dette mens økonomiske insentiver til storfamilier skal øke fødselsraten blant innfødte spanjoler.

Vox vil fjerne fri abort og all kjønnskvotering i politikken, oppheve særskilte lover mot vold mot kvinner og strupe støtten til feministiske organisasjoner.

De er motstandere av loven som formelt tar avstand fra Franco-regimet, vil forby moskeer som formidler det de mener er islamsk ekstremisme, og har i valgkampen snakket med patos om la reconquista – en referanse til kampen mot de muslimske maurernes styre av Spania i middelalderen.

https://twitter.com/voxnoticias_es/status/1061917901031129088

Talende nok startet de årets valgkamp med et folkemøte på symboltung grunn i den knøttlille landsbyen Covadonga, der maurerne skal ha gått på sitt første tap.

«Europa er det det er takket være Spania og vårt bidrag, helt siden middelalderen, til å stanse spredningen og utbredelsen av islam», sa en av partiets kandidater til Foreign Policy tidligere denne måneden.

Vinner på katalansk krise

Anti-innvandringssak og fiendtlighet mot muslimer vinner kanskje særlig fram i en nasjon som fortsatt baler med en arbeidsledighet på rundt 15 prosent og utarmede velferdsordninger etter eurokrisa. Vox har ifølge El Pais prioritert å møte velgere i områder med høy innvandring og lave inntekter.

Men ifølge flere kommentatorer handler Vox’ suksess i helgas valg vel så mye om at partiet har inntatt en kompromissløs linje i saken som har dominert spansk politikk de siste åra: Katalansk frigjøring.

– Det viktigste for Vox har vært Catalonia-spørsmålet. I Spania oppfattes denne konflikten for å være intern, der katalaner står mot katalaner, og når den hele tiden spiller inn i spansk politikk blir folk lei. De er ikke så opptatt av om Catalonia skal være en del av Spania eller ikke, de vil bare ikke ha den konflikten hele tiden, sier Marcus Buck, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø.

– Vox har sagt at dersom de kommer til makten vil de frata Catalonia selvstyret på permanent basis. Det er en umulighet og vil aldri skje – men det er det de har sagt, sier Buck.

Så på partileder som veik

Catalonia-spørsmålet utviklet seg til en krise i 2017, da den daværende delstatspresidenten gjennomførte det sentralregjeringen mente var en illegal folkeavstemning om løsrivelse, og fulgte opp med å erklære regionen for en selvstendig stat.

Det utløste en ny bølge av nasjonalisme i de øvrige delene av Spania. Men den daværende statsministeren, Mariano Rajoy fra det konservative Partido Popular, svek ifølge mange anti-katalanske velgere saken da han utlyste nyvalg til det katalanske delstatsparlamentet og dermed sikret frigjøringskreftene et ferskt mandat fra velgerne til å fortsette kampen.

Siden da, og fremskyndet av en korrupsjonsskandale som rammet Rajoy i fjor, har Partido Popular skallet av store velgermasser. De mest moderate til det andre konservative partiet, Ciudadanos (som gikk fram 2,9 prosentpoeng i helgas valg) og de ytterliggående til Vox.

– Vox er ikke noe populistisk parti som kommer fra utsiden, men består av garvede politikere som har vært misfornøyd med Partido Popular, særlig under Rajoy. Han ble ansett for å være veik overfor Catalonia, og en som leflet med feministiske partier. Det at Rajoy omga seg med kvinner i regjeringen, og ga flere av de viktigste posisjonene til dem, ble oppfattet av verdikonservative som at han gjorde sg uangripelig, sier Marcus Buck.

Santiago Abascal er partileder og frontfigur for Vox. Foto: Derechaunion (CC BY-SA 4.0)

– Sør i Spania har partiet vunnet oppslutning for å bekjempe illegal innvandring. De andre regionene i Spania er ikke plaget av det – det er i sør de får gummibåtene opp på strendene, sier han.

Ingen forhåpninger om regjeringsmakt

Nå får partiet representert 24 av de 350 plassene i underhuset, Congreso de los Diputados. Med et halvert Partido Popular er det likevel tvilsomt om ytre høyre-partiet kan utnytte posisjonen i særlig grad til å påvirke spansk politikk.

Det er sosialdemokratene, anført av sittende statsminister Pedro Sánchez, som er valgets store vinnere. Partiet går fram med over seks prosentpoeng i forhold til 2016 og blir parlamentets største parti, med 28,7 prosent oppslutning og 123 mandater.

De ventes å danne koalisjonsregjering med venstrepopulistene i Podemos, og regjere med støtte fra en av de mindre, regionale partiene. Alternativt kan Sánchez søke støtte hos det mer liberale sentrum-høyrepartiet Ciudadanos.

– Det har ikke vært så mye flytting av stemmer over blokkgrensene. Men fordi den konservative siden er splittet i tre partier, får de dårlig uttelling i form av mandater. Den spanske valgordningen favoriserer store partier og partier som er konsentrert i èn region, sier Marcus Buck.