USA vil la Ukraina bruke amerikanske våpen mot mål i Russland

Volodymyr Zelenskyj med USAs utenriksminister Antony Blinken. Foto: Pentagon
  • Dette er vår daglige, gratis nyhetsoppdatering. Vil du støtte Filter Nyheters arbeid, kan du tegne et abonnement. Det er rimelig (fra kr. 70,- i måneden), gir deg tilgang på alle våre spalter og nyhetsbrev og kan avsluttes når som helst. Klikk her!

Joe Biden skal delvis ha opphevet forbudet Ukraina har mot å bruke amerikanske våpen mot mål på russisk jord, melder flere medier i dag. Det gjelder imidlertid bare i forsvaret av storbyen Kharkiv, som ligger forholdsvis nær den russiske grensen og derfor er særlig utsatt for glidebombere som tar av fra Russland (i natt omkom det tre i et slikt angrep på Kharkiv).

I april ble det kjent at Ukraina i hemmelighet har fått et ballistisk missilsystem med svært lang rekkevidde av USA. De vestlige landenes forbehold mot bruk av våpen mot militære mål på russisk territorium har imidlertid vært en vesentlig hemsko for forsvaret av Ukraina, og en rekke land har mer eller mindre opphevet det etter en kampanje fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

I går gikk også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) langt i å antyde at landet kan bruke norske våpen mot militære mål i Russland. Det er imidlertid lite relevant å bruke luftvernsystemet Nasams på denne måten, og skal norske F 16-fly på tokt mot mål i Russland må det først opp et betydelig apparat rundt dem, forklarer oberstløytnant Palle Ydstebø i vår sak fra i går. Den finner du her.


NYE SIKKERHETSAVTALER UNDERTEGNET: I dag kom også nyheten om at Norge, Sverige og Island har signert en sikkerhetsavtale med Ukraina. Det skjedde i Stockholm, der Volodymyr Zelenskyj dukket opp på nordisk statsministermøte. Zelenskyj har de siste ukene fartet Europa rundt og signert slike avtaler med en rekke land. De innebærer ingen gjensidig forsvarsforpliktelse à la Natos artikkel fem, men løfter om langsiktig støtte og å sikre tilgangen på militært materiell, etterretning, opplæring av personell og støtte til cyberforsvar, ifølge VG.

Også USA skal være nært å signere en ny, bilateral sikkerhetspakt med Ukraina – blant annet motivert av et ønske om å bedre landenes forhold, som etter Kongressens langvarige blokkering av støttemidler tidligere i år er uvanlig dårlig, skriver Financial Times. Avtalen som er under utarbeiding skal være den mest betydelige Ukraina har med noe Nato-land, og omfatter blant annet en langsiktig forpliktelse til våpen- og pengestøtte, opplæring og utveksling av etterretning. 


KJENTE HOLDNINGER, INGEN SANKSJONER: Filter Nyheter identifiserte i april flere av nordmennene som er involvert i det høyreekstreme kamptreningsnettverket Active Club, her til lands også kalt Aktivklubb Norge. Én av mennene er sjakkspiller og -trener Erlend Mikalsen (31), som har vært mentor for noen av landets største sjakktalenter.

Han opptrer selv på flere av bildene og videoene publisert av Active Club som er ment å rekruttere andre til bevegelsen, og flere kilder beskriver Mikalsen som sentral i miljøet i 2024. Nå kan Filter fortelle at Mikalsens høyreekstreme holdninger har vært tema i sjakkmiljøet i lang tid, inkludert som minst ett formelt varsel i Norges Sjakkforbund, uten at det ser ut til å ha ledet til sanksjoner eller omfattende undersøkelser.

Filter Nyheter har siden 2021 fulgt Mikalsens aktivitet på nettet. Der har han gjort det klart at han er motstander av demokrati og at «muslimer og fremmede kommer til å ta over Norge» om ikke norske menn tar affære. I sosiale medier har Mikalsen skrevet om å «straffe forrædere» og at «vold fungerer». I et nettforum frekventert av høyreekstremister brukte han tidligere brukernavnet «Marxisthunter», somer best kjent som Anders Behring Breiviks betegnelse på seg selv, og har gitt Adolf Hitler anerkjennelse for jødeutryddelsene. LES HELE SAKEN HER.


SUV-ERENT KLIMATILTAK: De ekstra store personbilene bransjen kaller SUV-er (sport utility vehicle) sto for 48 prosent av det globale nybilsalget i 2023, ifølge ferske tall fra Det internasjonale energibyrået. Siden SUV-er typisk veier 2-300 kilo mer enn vanlige biler, slipper de ut omtrent 20 prosent mer klimagasser, og sto for mer enn 20 prosent av veksten i globale energirelaterte CO2-utslipp i 2023.  Hvis den globale SUV-flåten ble rangert blant land, ville den faktisk være verdens femte største utslippsnasjon. Og da holder man høyere indirekte utslipp sammenliknet med vanlige biler utenfor, utslipp som kommer når man må produsere mer materialer til en større bil. 

Trenden mot tyngre og mindre energieffektive biler har i stor grad utlignet for teknologiske forbedringer i energiforbruk og utslipp i verdens bilpark. På toppen av det har SUV-er en rekke andre ulemper. Så hvorfor er ikke storsamfunnet hardere i klypa mot dem, spør Jostein Henriksen seg i dagens utgave av ELENDIG FREDAG – vår faste fredagsspalte om klima og miljø. Les den her.


  • Tegn et abonnement på Filter for tilgang på ELENDIG FREDAG og alle våre andre nyhetsbrev. Klikk her (kr. 70,- pr. måned).
  • Få med månedlig magasin for bare 30 kroner ekstra. Klikk her!
  • Ingen av våre abonnementer har bindingstid.

TREKKER SEG ETTER PUTINIST-AVSLØRING: To dager etter at det ble kjent at belgisk og fransk politi har aksjonert mot en person med tilknytning til Europaparlamentet etter mistanke om russisk påvirkning, rammes EU-politikken av en ny putinst-skandale. I går trakk den danske Venstre-politikeren Alexandra Sasha seg som kandidat til parlamentsvalget etter en rekke presseoppslag om hennes russiske forbindelser. Blant annet har avisa BT avslørt at Sasha har spredd bilder av seg selv sammen med den kjente russiske politikeren Boris Titov, som tilhører Vladimir Putins innerste krets, og deltatt i møter med det som omtales som et russisk påvirkningsforum. Selv skriver hun ifølge Politiken at hun er rammet av «løgnaktige påstander» og innsett at politikken ikke er for henne. 


Å JA, OGSÅ VAR DET DENNE: Tidligere president og nåværende presidentkandidat Donald Trump er dømt i en kriminalsak. En enstemmig jury har i retten på Manhattan funnet 77-åringen skyldig i å ha feilført utgifter som gikk til den tidligere pornostjerna Stormy Daniels. Straffeutmålingen er varslet å komme 11. juli – de færreste med greie på det tror Trump havner bak lås og slå, selv om forbrytelsene har en strafferamme på flere års fengsel, men dommen kan likevel få alvorlige konsekvenser. 

Trumps advokat har varslet både anke og forsøk på å få omgjort dommen før den tid. Selv sa Trump etter domfellelsen i natt at dommeren er korrupt og saken rigget. For de ihuga Trump-tilhengerne er uansett en straffedom neppe nok til å vende presidentkandidaten ryggen. De politiske konsekvensene av den historiske dommen er vanskelig å forutse, men USAs evne til å avholde valg under en eksepsjonelt anstrengt situasjon blir satt på prøve framover, er budskapet i denne analysen i The New York Times.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.