Sverige og Danmark sier ja – nå går også Barth Eide langt i å si at Ukraina kan bruke norske våpen mot mål på russisk jord

Norske F-16 i formasjon. Foto: Luftforsvaret

Når utenriksministrene i Nato torsdag og fredag er samlet til uformelt møte i Praha, er et sentralt tema bruken av våpen som er donert til Ukraina. 

USA, Frankrike og Tyskland er blant landene som har donert våpen under den betingelsen at de utelukkende skal brukes mot mål som befinner seg innenfor Ukrainas grenser. Frykten har vært at Russland vil eskalere krigen og anse Nato-land som legitime mål dersom Nato-våpen rammer mål på russisk territorium.

Jens Stoltenberg argumenterer imidlertid hardt for at slike begrensninger må fjernes, slik at Russland ikke lenger trygt skal kunne stille opp store styrker rett ved grensen. Nato-generalsekretærens utspill har ført til en stor debatt i EU-landene denne uka. Både den svenske og den danske regjeringen avklarte tidligere denne uka at de lar Ukraina bruke deres våpen mot mål i Russland.

Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Marie Lytomt Norum

Selv om han ikke nevner norske våpen og fly spesifikt, sier også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) nå at vestlige våpen må kunne brukes mot russiske, militære mål.

– Ukraina kan bruke våpen de har fått fra vestlige land mot militære mål som er relevante for krigføringa i Ukraina. Ellers påfører vi Ukraina en avgrensning som gjør det vanskeligere å vinne, sier Eide til NRK.

Det Stoltenberg sier, er en logisk konsekvens av hvordan situasjonen er på bakken, utdyper Eide overfor Filter Nyheter.

– Krigen er mer krevende nå og vi kan ikke tvinge Ukraina til å kjempe med en hånd bak ryggen. På prinsipielt grunnlag mener vi, som Stoltenberg,  at Ukraina har rett til å angripe også inn i Russland. Dette er folkeretten krystallklar på: når du er angrepet, kan du bekjempe den som angriper, også på hans territorium. Men det må være rettet mot militære mål som er relevante for krigføringen og stå i forhold til formålet, som er å sende Russland ut av Ukraina, sier utenriksministeren.

Norske F 16 mest aktuelle å bruke inne i Ukraina

Norge har donert luftvernsystemet Nasams, som har en rekkevidde på cirka 40 kilometer og har vist seg effektivt mot russiske kryssermissiler. Det kan brukes mot mål i Russland hvis det er utplassert nært grensen, men er det er neppe spesielt praktisk, sier oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvarets høgskole.

Nasams (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) på Nordmela rakettskytefelt under øvelse Formidable Shield i 2023. Foto: Forsvaret

Også artilleriet Norge har donert, må være utplassert rett ved fronten dersom det skal være aktuelt å bruke mot mål i Russland. Norges F 16-fly har imidlertid en rekkevidde som gjør dem egnet for slik bruk for ukrainerne.

– Men det kommer an på hvor komplett system ukrainerne får bygd opp rundt flyene. Det russiske luftvernet på bakken og flyvåpenet vil være svært krevende å trenge gjennom og det vil antakeligvis ta lang tid før et slikt komplett system er operativt, sier Ydstebø.

– Får F-16 langtrekkende våpen –missiler eller glidebomber– så kan de brukes mot mål i Russland inne fra ukrainsk territorium på samme måten som russerne bruker glidebomber mot ukrainske styrker langs fronten. I første omgang vil nok F-16 brukes til forsvar mot fly, kryssermissiler og droner inne over Ukraina for å komplettere det ukrainske luftforsvaret, sier han.

Rett til å ramme mål i Russland

Forsvarsdepartementet vil ikke svare på hvilke betingelser som eksplisitt har vært knyttet til donasjonene. Departementet understreker imidlertid overfor Filter Nyheter at retten til å utøve selvforsvar ikke stopper ved grensen til Russland.

«Ukraina er utsatt for et væpnet angrep fra Russland og har rett til å forsvare seg i henhold til folkeretten og FN-paktens regler om maktbruk mellom stater. Ukraina kan gjennomføre proporsjonale og nødvendige tiltak for å stanse Russlands folkerettsstridige angrep. Dette vil også gjelde på russisk territorium», slår Forsvarsdepartementets pressekontakt Brage Oppedal Berglund fast.

Også forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til Forsvarets forums podcast torsdag at Ukraina er i sin fulle rett til å bruke sine våpen mot mål på russisk jord. 

«For det første så bruker jo Russland russiske våpen på ukrainsk jord. Det er utgangspunktet. Så Ukraina har all rett til å bruke sine våpen på russisk jord. Det er Ukraina som er angrepet. Så det er ikke noe folkerettslig eller på annet vis noe som hindrer Ukraina fra å gjøre det», sier Kristoffersen, ifølge TV 2.

Det er en kjent sak at Ukraina blant annet har brukt hjemme-produserte droner mot mål i Russland.

«Gjerne», sier Fredriksen

Danskenes statsminister Mette Fredriksen gjorde det klart i et intervju med danske TV 2 onsdag at «man må gjerne bruke det vi har donert til Ukraina også utenfor Ukraina – altså inn på russiske mål – hvis det er innenfor internasjonal lov».

Dagen før før opplyste Sveriges forsvarsminister Pål Jonson overfor avisa Dagens Nyheter at landet «ikke har uttalte begrensninger eller forbehold om hvordan Ukraina får bruke svensk materiell (…), annet enn at de skal brukes i samsvar med internasjonal humanitær rett».

Resultatet av et ukrainsk missilangrep på en russisk flybase på Krym-halvøya, ifølge Ukrainas forsvarsdepartement: Et ødelagt radar- og luftvernsystem.

Danmark har i likhet med Norge donert F-16 til den ukrainske forsvarskampen.

Sveriges mest langtrekkende våpensystemer i Ukraina er missilsystemet Archer, som har en rekkevidde på 50 kilometer. Det er neppe særlig aktuelt å bruke mot mål i Russland.

Macron på vei til å si ja

Flere andre land tillater bruk av sine våpen mot mål i Russland. Det gjelder Både Finland, Canada og Polen, ifølge Kyiv Independent

Frankrikes president Emmanuel Macron gikk denne uka langt i å signalisere at han er rede for å fjerne forbudet mot bruk av franske våpen på denne måten. 

Landet har vært en av de fremste donorene av våpen til Ukraina helt siden Russland annekterte Krym-halvøya og startet krigen i Donetsk-regionen med stedfortreder-styrker i 2014. De har blant annet sendt helikoptere.

 – Vi må tillate ukrainerne å nøytralisere militære oppstillingsplasser der missiler skytes fra (…) Vi kan ikke tillate at andre mål i Russland rammes, og selvsagt ikke sivile. Men det som har skjedd er at Russland til en viss grad har endret praksis, sa Macron under sitt statsbesøk i Tyskland denne uka, og viste til at Kharkiv – den ukrainske storbyen som bare ligger tre mil fra grensen – i stor grad beskytes av våpensystemer som er oppstilt på russisk side.

USA ser an slagmarken

Scholz er mer tilbakeholden, men åpner ifølge den franske avisa for at tyske tanks kan skyte inn på russisk territorium. Tyskland har, på tross av betydelig press fra ukrainerne, nektet å levere langdistanseraketter nettopp av frykt for bruk mot mål i Russland.

USA og Italia er blant landene som per i dag står fast ved at deres våpen bare skal brukes mot russiske styrker som har krysset grensen inn i Ukraina. Men amerikanerne kan være på glid. Utenriksminister Antony Blinken sa under sitt besøk i Ukrainas naboland Moldova denne uka at Biden-administrasjonen er åpne for å «endre og justere» sitt standpunkt, alt etter hvordan situasjonen på slagmarken utvikler seg, skriver The New York Times.

Kan provosere fram russiske sabotasjeaksjoner

Palle Ydstebø ved Forsvarets høgskole sier slike tillatelser betyr at Ukraina for eksempel kan angripe styrkene som rykket inn i Ukraina nord for Kharkiv tidligere i mai.

– De kan også angripe russiske jernbaner, jernbanebroer og knutepunkt inne i Russland og gjøre det vanskeligere for russerne å forsyne og forsterke styrkene ved fronten. De kan angripe framskutte flyplasser og forsyningspunkter, som vil svekke russernes muligheter til å angripe inne i Ukraina. Til nå har de gjennomført slike angrep mot russerne inne på okkupert ukrainske territorium med god effekt, sier han.

– Hvilken risiko løper Nato-landene, og Norge, ved å tillate slik bruk?

– Det mest sannsynlige kan være den typen russiske sabotasjeaksjoner PST har advart mot, i tillegg til mer aggressiv bruk av fly- og sjøstyrker tett opp mot Nato-lands grenser og territorialfarvann. Russland har over 90% av landstyrkene bundet opp i Ukraina, så de har lite hærstyrker til å prøve noen invasjon, sier Ydstebø.

– Vi kan vel regne med en ny runde med atomtrusler, så langt har det vært over 40 slike siden invasjonen i 2022, sier han.

  • Denne saken er oppdatert etter første publisering med sitater fra Espen Barth Eide og Palle Ydstebø.