— Vi har visst dette siden midten av 80-tallet, da jeg var på deres alder, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (51).

Det napper i munnvikene hans der han kikker utover forsamlingen på «Ungdommens klimatoppmøte». Et førtitalls ungdommer kikker tilbake på den voksne mannen med stålgrått hår, svart dressjakke og ministermakt. Det er bare de voksne rådgiverne langs veggene som humrer litt.

Norge er, på tross av oljeproduksjonen som gjør oss til verdens sjuende største eksportør av klimautslipp, kjent som et foregangsland innen bærekraft. Vi hadde jo statsministeren som etablerte begrepet bærekraft til og med, Gro Harlem Brundtland, da hun la fram rapporten «Vår felles framtid» i 1987. Kanskje det er henne klimaministeren tenker på når han oppsummerer alt som har ført til at han står her i dag.

— Det er ikke slik at dere ikke blir lyttet til. Dere har allerede nå hatt betydning, fortsetter ministeren.

Han bedyrer at politikere, også de i regjeringen, nå tar fremtiden deres mer på alvor, og illustrerer det med å male opp sin egen sjupunkts prioriteringsliste for hva som må gjøres. Det første punktet handler om kull. Ministeren er varm i trøya. Denne lista har han dratt før.

— Vi må gjøre så mye at vi er under null i utslipp når dere er på min alder. Det kan virke lenge til, men er veldig kort, sier Elvestuen, til ny latter fra rådgiverne.

— Helt uinteressant

To timer tidligere:

— Vi er redd for at dette skal være en måte for å late som man hører på oss, og så ikke komme med noen lovnader, sier Nils Nerhus Rørstad.

Han er leder for Natur og Ungdoms (NU) lokalavdeling i Oslo, og har vært med på å organisere klimastreiken foran Stortinget. Ungdomsorganisasjonen har vært sentral i utformingen av konkrete krav til regjeringen fra de streikende. Nå har regjeringen lansert en landsomfattende turné til en rekke byer rundt om i landet i løpet av forsommeren. Der skal de møte ungdommen på «klimatoppmøte». Først ut: Oslo.

Rørstad har lest invitasjonen fra Kunnskapsdepartementet, og legger ikke skjul på at han er skeptisk til det hele når Filter Nyheter tar kontakt få timer før møtet starter for å høre hva han tenker. Blant punktene på programmet er diskusjoner om «mitt nærmiljø», «kunnskap og utdanning» samt «demokrati og medvirkning».

Ikke ett ord om streikernes egne krav.

— Det er ganske skuffende hele greia. Det at «hvordan kutte egne utslipp i eget nærmiljø» står på programmet er helt uinteressant i denne sammenhengen. Hele bakgrunnen for møtet er våre krav om politisk handling, ikke hvordan politikerne skal skyve ansvaret tilbake på oss, sier Rørstad.

Han stusser på politikernes valg av begrepet «klimatoppmøte». I København, i Paris, i Katowice jobber Elvestuen og hans forgjengere – og ikke minst deres utrettelige støttespillere av klimabyråkrater – hardt for å få på plass bindende, ambisiøse og tydelige avtaler – for å hindre at det hele bare fisler ut i oljesanden når verdenstoppene drar hjem til sitt. Noe annet ville jo vært fryktelig bortkastet.

— Hvis tanken er at vi skal snakke med rådgivere og si hvilke innspill vi har, så er det jo ikke noe klimatoppmøte. Hvis de skal ta bilde med oss og si til mediene at de var der med oss og lyttet, når hele klimatoppmøtet startet som et svar for å hindre streiken… Jeg håper ikke det. Hvis de lover nye tiltak er det bra, sier Rørstad.

Hva lurer de på?

En time senere er kantina på Elvebakken skole i sentrum av Oslo sakte iferd med å fylles med ungdommer. Det er jenter og gutter, kanskje flest jenter, i videregående- og ungdomsskolealder. De har blitt invitert gjennom sitt engasjement i organisasjoner og ungdomspartier, lag og foreninger. Noen er fra ungdommens kommunestyre, andre fra elevrådet på sin skole.

Marie Nordlie (17) er tidlig ute. Hun har satt seg ved bordet med selveste Elvestuens navnelapp. Nordlie er sekretær i elevrådsstyret på skolen, AUF-medlem og kandidat til Søndre Nordstrand bydelsutvalg til høsten. Også hun tror møtet er mest «for show».

— Jeg tror ikke politikerne egentlig lurer så mye på hva som må gjøres. Kanskje vi kan komme med noen ideer, men det er fagfolkene de må snakke med, sier hun.

Marie Nordlie (17) er spent før toppmøtet. Hun startet med skepsis til at ungdommene skulle komme med forslag til klimatiltak overfor de voksne, men ble positivt overrasket: — Jeg er imponert over at vi ungdommene klarer å være samlet og ganske enige opp mot politikerne, selv om vi er veldig ulike og kommer fra ulike organisasjoner, sier hun. Tora Lind Berg

Frukt settes frem på bordene.

Elvestuen starter ballet. Han takker ungdommen for oppmøtet, og for at han ble «invitert». Det er riktignok regjeringen og ikke ungdommene som har invitert til toppmøtet, og Elvestuens departement som har hatt delansvaret for å arrangere møtet. Nå står ministeren her på elevenes hjemmebane, i skolekantina. Da er det fint å takke for invitasjon.

«Det er dere som er årsaken til at vi har toppmøtet», som han sier, før han trekker linjene enda litt lengre tilbake: Før klimastreikene, kanskje det som var utslagsgivende for dem: FNs rapport om forskjellen på 1,5 og 2 graders global oppvarming, som kom i høst.

Forskjellen er døde vs levende korallrev, øystater som synker i havet, flere døde dyr og mennesker. Samtidig kom statsbudsjettet, det som anslår at vi i Norge vil klare å kutte våre utslipp med 13 prosent på 12 år med regjeringens politikk – som blant annet innebærer en tredobling av oljeletingssubsidier. Budsjettet er skivebom på regjeringens eget mål om 40 prosent utslippslette innen 2030.

Akkurat det nevner ikke Elvestuen i talen.

Skyhøy klimagjeld – skyhøye krav

Skolestreikerne i Norge har sin egen, trepunkts prioriteringsliste: Det første er å slutte leting etter olje, og bruke dagens oljearbeidere i nye, grønne jobber. Det neste er å kutte 53 prosent av Norges utslipp innen 2030. Den tredje er svimlende 65 friske milliarder til klimabistand for fattige land.

Tallene er hentet fra rapporten «Norway’s fair share», som regner ut hva Norge bør bidra med i klimaarbeidet basert på hva vi har sluppet ut av klimagasser til nå og størrelsen på lommeboka vår, sammenliknet med andre land.

Regjeringens bistandsbudsjett er på nær 38 milliarder – en rekordhøy sum, der en ekstra milliard ble lagt inn i høst. Regjeringen får ikke ta fra disse pengene for å møte ungdommenes krav: 1 prosent av Norges totale inntekter må gå til klimabistand, i tillegg til prosenten som går til vanlig bistand.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins (KrF) notater på klimatoppmøte. «Foreldre» er stikkordet Filter Nyheter klarer å tyde. Tora Lind Berg

Klimabistand går til FNs grønne klimafond. Fondet er laget for at nettopp land som Norge skal bidra til at fattige land får støtte til tiltak som å utvikle solkraft i stedet for kullkraft. Norge gir 400 millioner til fondet – en hundredel av ungdommenes krav. Regjeringen har lovet å doble til 800 millioner hvis fondet går med på å måle resultater av regnskogprosjekter. Det har ikke blitt noe av. Fondets styre gikk på en stygg smell i fjor sommer – en årsak er at rike land krangler med fattige land om tildelingskriterier. Noen nekter å utbetale penger som ble lovet tilbake i 2015.

NU-leder Gaute Eiterjord sier til Filter Nyheter at tallmålet ikke er det viktigste å få gjennom, men en gradvis opptrapping.

— 65 milliarder, det er enormt mye. Det kan ikke komme til neste år, men det er slike summer vi må opp i hvis vi skal nå Paris-avtalen og reparere skadene fra ekstremvær som allerede er kommet, sier han.

Olje- og gassgrill

Elvestuen går ikke inn i noen av kravene der han står foran ungdommene, men han har lyst til å fortelle om noe regjeringen allerede har gjort siden streikene startet: Nå er det ikke lov til å dyrke opp myr, og – Elvestuen trekker pusten, tenker kanskje på hvordan dette kan sies på en enklere måte -, så blir det likevel:

— Oljefondet har sagt nei til oppstrøms petroleumsbedrifter!

Tusenmetersblikk fra salen.

En dame tar endelig ordet. Det er Elisabeth Løland (34), politisk rådgiver for barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Det er lagt opp til såkalte rundebordsdiskusjoner, der deltakerne skal bevege seg fra bord til bord hvor ulike tema diskuteres. Politikerne skal lytte mer enn å snakke. En sekretær per bord noterer, og det hele skal samles til ett dokument.

Hva som skal skje med dokumentet er uklart.

Uansett: Nå begynner det!

Hanna Lein-Mathisen (17), for anledningen kledt i en blå t-skjorte med bilde av en sykkel, har målrettet satt seg ved klimaministerbordet. Her skal det grilles. Hun er rasende. Det er ikke mer enn et døgn siden et flertall på Stortinget sa ja til utbygging av Johan Sverdrup-feltets andre fase, som skal settes i drift i 2022. Det betyr nær 600 millioner flere fat olje fra reservoaret. Totalt vil oljen herfra bidra til 1,3 milliarder tonn CO2-utslipp hvis Equinor får opp alt de håper på, ifølge utregninger gjort av Naturvernforbundet. Det er like mye som nasjonen som helhet slipper ut på 25 år.

At Elvestuen dagen derpå står foran henne og påstår at han lytter, synes Lein-Mathisen er hyklersk og flaut. Hun vil ha en beklagelse, et «unnskyld for at jeg tillater oljebransjen å ødelegge deres fremtid».

Det får hun ikke.

Ola Elvestuen i gang med en liste argumenter. Hanna Lein-Mathisen til venstre. Hun er styremedlem for Oslo Unge Venstre og
nestleder for Oslo Natur og Ungdom. Tora Lind Berg

Elvestuen er godt i gang med lobbyorganisasjonen Norsk Olje og Gass’ argument om at norsk oljeindustri er renere enn utenlandsk oljeindustri, og trekker frem at Johan Sverdrup-plattformen skal drives på vannkraft i stedet for gass, som er det vanlige.

— Men det hjelper jo ikke på utslippene, innvender Lein-Mathisen.

— Jo, det er jo litt bedre, svarer Elvestuen.

— Jeg kan ikke se at det er noe som helst steg i riktig retning, utbryter Lein-Mathiesen.

Hun ser ut som hun kunne forsynt hele bydelen med elektrisitet om noen koblet henne på strømnettet.

Elvestuen sier at han «vet hvor stor endring som må gjøres», og begynner deretter på et resonnement om at det er viktig at framtidige oljefelt må lønne seg, slik at staten ikke gjør feilinvesteringer.

Lein-Mathisen har mistet interessen. Noen unnskyldning kommer åpenbart ikke. Det er tid for å bytte bord.

— Når han ikke vil ta den store, stygge ulven, oljeindustrien, men skryter av forbud mot nydyrking av myr, så blir jeg utrolig skuffet, sier Lein-Mathisen til Filter Nyheter.

Dyrt og vanskelig

Ved nabobordet har Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Terje Halleland (53) tatt rollen som ordstyrer. Temaet er hva ungdommene selv kan gjøre for å få ned klimautslipp i sitt nærmiljø. Halleland lytter til en jente som forteller at hun egentlig bor kun ti minutters kjøring unna skolen, men på grunn av en tullete bussrute tar det så lang tid at mange velger bil i stedet. Halleland anbefaler elevene å spille inn problemet til selskapet som setter opp rutene. Kanskje gjennom skolen, foreslår han.

— Jeg synes det er er dumt hvis vi må gå gjennom skolen, kommer det fra andre siden av bordet.

Er han ikke politiker da? Hva kan han selv love?

— Det er ikke jeg som skal komme med noe, det er dere som skal gi innspill til meg, så skal jeg legge til rette, parerer Halleland.

Terje Halleland (53) gjør sitt beste for å lytte til ungdommen og styre ordet rundt bordet. Her med Trym Johnsen Sibeko (15). — Det koster mye å rette opp i feilene sine, sier Sibeko til Filter Nyheter når toppmøtet er over. Tora Lind Berg

Halleland får innspill. Høyere takster i bomringen og færre parkeringsplasser, for eksempel. En av ungdommene har lagt merke til at det er et effektivt grep for å få mamma og pappa til å foreslå at «i dag tar vi t-banen til byen, dere». Halleland noterer ikke. En jente kommer Frp-eren til unnsetning: Hun mener kollektivtransporten burde bli så billig at folk velger det frivillig i stedet for at folk tvinges til det på grunn av bomringer – men får raskt motstand fra en annen jente som mener billig bil OG billig buss ikke henger på greip økonomisk.

— Det må komme sanksjoner, slik at det blir så skadelig for deg selv og bedriften din å forurense at du velger klimavennlig, begynner Lea Martinuzzi (18), før hun blir avbrutt.

— Vil du ikke at noen skal få bo i distriktene, sier Halleland.

— Nei, det mener jeg ikke. Da må dere, som sitter i regjering, komme med nok tilbud slik at det ikke bare er vi i byene som kan velge bort bilen. Det må skje fort, slik at det ikke kan brukes som unnskyldning at «det er så vanskelig å leve klimavennlig på bygda». Det er deres ansvar at det ikke skal være det, sier Martinuzzi.

Hun har heller ingen ting til overs for regjeringens elbilsatsing, fordi batteriproduksjonen er miljøskadelig.

— Folk tar uinformerte valg!

Muskulaturen rundt Frp-representantens øyne løsner en tanke. Han nikker. Så fortsetter skolens tidligere elevrådsleder:

— Hele problemet er at dere legger opp til bil, når alle må over på kollektivt!

Halleland penser samtalen over på forbrukermakt og strandryddedagen.

— Det skuffer meg litt om det er dere som har kastet søpla dere rydder etterpå, sier Halleland.

Nå renner det over for ungdommene.

En av ungdommene ved Terje Hallelands bord direkterapporterer på sosiale medier hvordan klimatoppmøte-dialogen går: «Stortingsrepresentant for Frp vil ikke gjøre tiltak – for det er for dyrt». Tora Lind Berg

— Dere er ikke snille med meg nå, utbryter Halleland, til nye kraftige reaksjoner rundt bordet.

— Det er VI som må face dette!

Tonen rundt bordet er utestemme. Halleland reddes av gongongen.

Selfietime

Damen som startet toppmøtet, Elisabeth Løland, får salens oppmerksomhet. Det er over. Bare én ting til:

— Kan jeg få en selfie med dere i bakgrunnen? Jeg synes dette er så kult, sier hun begeistret før hun snur ryggen til ungdommene og gliser opp mot mobilen.

Tre meter til venstre sitter en luekledt gutt med klistremerker på laptopen som ikke er ferdig med å lette hjertet overfor utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (38).

— Vi kommer ikke til å ha en fremtid, i alle fall ikke en som deres generasjon har hatt, sier han og løfter begge hendene i været med et spørrende blikk på den relativt ferske KrF-ministeren.

«Mhm», svarer Ulstein, før han legger til:

— Ja, men lykke til da.

Så strekker han seg etter en drue.