Regjeringen gikk høyt på banen i april, og lanserte en nasjonal turné for å lytte til ungdommens klimakrav. Den ble døpt «Ungdommens Klimatoppmøte» etter inspirasjon fra de internasjonale toppmøtene. Før sommeren ble det arrangert møter i Oslo, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. På tampen av august streiket imidlertid norske ungdommer landet over for tredje gang, i et forsøk på å få politikerne til å snakke mer om klima enn bompenger i valgkampen.

Hva skjedde med Ungdommens klimatoppmøte egentlig?

Vi tok en ringerunde til ungdommer som var med på møtene i de ulike byene for å høre hva som er status nå. Noen «ungdommens Paris-avtale» ble det definitivt ikke.

Faktisk har ingen av ungdommene vi snakket med hørt noe fra regjeringen i etterkant.

— Nei, ingenting, sier Marthe Elisabeth Lynne (17).

Hun deltok på møtet i Kristiansand.

Heller ikke på regjeringens nettsider er det mye å finne. Unntaket er en pressemelding fra regjeringen i etterkant av det første møtet i Oslo. Filter Nyheter var med som flue på veggen, og snakket med ungdommer som var rasende over at det slett ikke var et toppmøte i begrepets egentlige betydning: Regjeringen ville ikke underskrive på noen avtale eller forplikte seg til konkret handling.

Toppmøte uten topper

Ungdommene skulle i stedet komme med forslag til tiltak på klima, miljø, utdanning og politisk medvirkning. Innspillene ble notert ned av regjeringens rådgivere, men hva som skulle skje med tiltakene var noe uklart. Sveinung Rotevatn, som er statssekretær i Klima- og miljødepartementet for Venstre, var regjeringens eneste utsendte i Trondheim og Tromsø, og han var også tilstede i Kristiansan...