Utviklingen av kunstig intelligens har de siste årene åpnet for nye manipuleringsteknikker for lydopptak og levende bilder. Resultatet av det er at det i 2019 ikke bare er stillbilder som kan «fotoshoppes» – tvert imot må enhver video og ethvert lydopptak nå vurderes med samme kildekritiske blikk som en digital tekst. «Deepfakes» er blitt navnet på den kanskje mest forbløffende og potensielt skadelige varianten av videomanipulering: Videoer av mennesker der ansiktstrekkene er manipulert til å se ut som andre personer. Begrepet er av nyere dato, men de første deepfake-videoene ble laget allerede på nittitallet og film- og tv-bransjen har rutinemessig brukt digitale teknikker for å retusjere utseendet til skuespillere hvertfall siden 2004. Men teknologien gjorde et kvantesprang i 2016, da det kom programmer som lot brukeren manipulere ansiktsbevegelsene i et videoklipp i sanntid: https://www.youtube.com/watch?v=ohmajJTcpNk I 2016 kom også Star Wars-filmen «Rogue One», der yngre utgaver av den da 60 år gamle skuespilleren Carrie Fisher og den forlengst avdøde Peter Cushing ble manipulert inn over ansiktene til skuespillerne som faktisk befant seg på filmsettet.

Fikk Obama til å «kommentere» hacking

Mer skremmende var kanskje klippet tv-kanalen USA Network publiserte i 2016 som en teaser for tv-serien «Mr. Robot». Da var det president Barack Obama som ble manipulert til å gi en «pressekonferanse» om et fiktivt cyberangrep: https://www.youtube.com/watch?v=woNoZ5fq4CM&feature=emb_title Samme året demonstrerte programvarehuset Adobe