Det bør være dobbel straff for visse forbrytelser når de begås i belastede områder, mener Sylvi Listhaug, som leder Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg.

Tirsdag presenterte hun flere av utvalgets forslag. De innebærer blant annet at Oslo deles opp i soner der det er ekstra ille å bli tatt for visse kriminelle handlinger, som trusler, bilbrann, tagging, vold, bæring av våpen, ran, tyveri og narkotikaomsetning.

For gjengmedlemmer skal den doble straffen gjelde uansett hvor kriminaliteten de begås – og er du både gjengmedlem og gjør noe galt i et belastet område, blir straffen firedobbel, foreslår Frp.

De belastede områdene skal defineres ut fra «omfanget av kriminalitet, SSBs kriminalstatistikk og hva slags kriminalitet som begås», ifølge Listhaug, som viser til at en tilsvarende ordning er innført i Danmark.

– Vi er inspirert av at Danmark har innført dette. Det har bidratt til bedre forhold i belastede områder. Vi mener vi bør gjøre det samme her, sier Listhaug til Aftenposten i dag.

Den danske ordningen med skjerpede straffesoner, som ble vedtatt i desember i fjor, har imidlertid klare begrensninger som ikke fremkommer i Frps forslag slik det fremgår i avisa.

Må være «ekstraordinært kriminalitetsbilde»

Det er ikke slik at en skjerpet straffesone er et permanent tiltak i Danmarks mye omtalte «ghetto»-områder, som er definert på bakgrunn av blant annet andel innvandrere, andel arbeidsløse og andel straffedømte.

I lovforslaget som ble vedtatt i Folketinget heter det blant annet:

  • For at en skjerpet straffesone skal innføres i Danmark kreves det at politiet vurderer at det er et ekstraordinært kriminalitetsbilde i området, som «i vesentlig grad er egnet til å skape utrygghet for personer som bor og ferdes i området». Utpekingen av en skjerpet straffesone må dessuten være vurdert som et egnet redskap til å gjenopprette tryggheten.
  • Det skal være en «tidsmessig sammenheng» mellom de straffbare forholdene som danner grunnlag for beslutningen om å innføre skjerpet straffesone, og selve beslutningen.
  • En skjerpet straffesone kan i utgangspunktet ikke vare mer enn 3 måneder. Unntaket er hvis det fortsatt er et ekstraordinært kriminalitetsbilde av samme karakter som dannet grunnlag for at opprette sonen, og politiet fortsatt vurderer at en skjerpet straffesone er et egnet redskap til at gjenopprette tryghheten i området.

Soner opphevet

I februar i år ble loven tatt i bruk for første gang. Da ble det opprettet en skjerpet straffesone i deler av Odense-bydelen Vollsmose etter to skyteepisoder 24. og 29. januar. Sonen gjaldt fra fredag 1. februar klokka 18 til onsdag 6. februar klokka 12, ble deretter forlenget to ganger og opphevet 7. mars.

I april ble det opprettet skjerpet straffesone i fire områder i København: Nørrebro, Urbanplanen, Christianshavn og Tingbjerg. Det skjedde i kjølvannet av opptøyer der det ble startet branner, kastet stein og sykler mot politiet, og 24 personer ble arrestert. Sonen gjaldt fra 15. april til 23. april.

Også i Danmark har ordningen vært mye omdiskutert, og såvel Amnesty som danske jurister protesterte på innføringen fordi den fører til ulikhet for loven.

– Vi snakker plutselig om en spesiell samfunnsgruppe som oftere vil bli straffet dobbelt så hardt for den samme kriminialiteten som begås andre steder i Danmark, har visedirektør Birgitte Arent Eiriksson i den uavhengige juridiske tenketanken Justitia sagt til nyhetsbyrået Ritzau.

Amnesty mener loven er et uttrykk for indirekte diskriminering. «Det er neppe tvil om at de doblede straffene vil bli oppfattet av alle berørte som et tiltak rettet mot bestemte sosiale og etniske grupper i de belastede boligområdene», har menneskerettighetsorganisasjonen uttalt, ifølge Ritzau.

«Kan virke diskriminerende»

I Norge har Sylvi Listhaugs utspill utløst reaksjoner fra blant andre Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter:

«Hvis fyllekjøring i Holmenkollåsen bare gir bøter, mens fyllekjøring på Grønland gir fengsel for ellers fredelige folk som ikke har råd til å bo et annet sted, så blir det klassebetinget og kan også virke diskriminerende», sier hun til Aftenposten.

Filip Rygg, leder i den kristne tankesmien Skaperkraft, reagerte hardt på Twitter: «De rikeste skal altså få lavere straff enn andre i samme by dersom de slår ned noen. Er det 1. april? Er vi tilbake i middelalderen? Bor jeg i Saudi-Arabia?».

  • Rettelse: Saken ble oppdatert klokka 21.45 med opplysningen om at den skjerpede straffesonen i Vollsmose ble forlenget.