Sverige og Nato: Avstemning i Tyrkia i dag, mens Orbán ber om forhandlinger

Sverige var vertskap for NATO-øvelsen Aurora i 2023. Foto: Nato (CC BY-NC-ND 2.0)

Det ser ut til å være bevegelse i den langdryge prosessen med å få ratifisert Sveriges Nato-medlemsskap. 20 måneder etter at den svenske søknaden ble levert er Tyrkias parlament ventet å omsider stemme for å slippe landet inn i forsvarsalliansen (det kan drøye til sen kveld eller i morgen tidlig før resultatet er klart). President Recep Tayyip Erdogan er ifølge Reuters ventet å følge opp med å undertegne vedtaket i løpet av noen få dager. 

Da vil i så fall Ungarn være det siste medlemslandet som ennå ikke har gitt grønt lys – en situasjon ungarerne tidligere har lovet å ikke havne i. I det siste har president Viktor Orbán – Putins beste venn i såvel EU som Nato – sendt signaler om at det ikke haster for ham, men nå har Ungarns sosialdemokratiske opposisjonsparti formelt bedt om en ekstraordinær sesjon for å behandle saken, og i dag melder den ungarske presidenten at han har invitert Ulf Kristersson til et møte for å «forhandle». Statsviter og Europastudier-lektor Anamaria Dutceac Segesten ved Lunds universitet oppfatter det som en direkte konsekvens av at saken ser ut til å ha løsnet i Ankara, og varslet at prosessen nå kommer til å gå fort: – Det er takknemlig for regjeringen at det er opposisjonen som har begjært en ekstra sesjon i parlamentet, for da kan Orbán fremstå som en lydhør demokrat som tar hensyn tl andre partier, noe han tidligere har blitt kritisert for, sier hun til Dagens Nyheter.


FLERE PROBLEMATISKE PASSASJER: Tirsdag fortsatte avsløringene rundt mulig plagiat i masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), som nå granskes av Nord Universitet. Filter Nyheter kan dokumentere ytterligere problematiske passasjer fra Kjerkols masteroppgave. Blant tilfellene er potensiell avskrift fra kilder som ikke er oppgitt i litteraturlisten. Les artikkelen her

En av Kjerkols mest kategoriske forsvarere, tidligere Ap-medlem, nå MDG-er og førsteamanuensis Thomas Laudal ved Universitetet i Stavanger, skriver på Facebook dag at han mener ett av tilfellene som ble avdekket i går tråkker over grensa til forskningsjuks. Det fordi avsnittet fremstiller andres kommentarer til egne forskningsresultater som om det var Kjerkol og medforfatterens. 

STOLER PÅ AT NY STATSRÅD ER GJENNOMSJEKKET: Nei, Jonas Gahr Støre har ikke sjekket om den akademiske produksjonen til sin nye forsknings- og høyere-utdannings-minister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) er plagiat-fri – «men jeg har inntrykk av at det mange andre som har gjort det», sa statsministeren lakonisk ved utnevnelsen i dag

Hoels forgjenger Sandra Borch (Sp) måtte gå på grunn av henvisningsløs avskrift i sin masteroppgave fredag. For ordens skyld oppgir NRK at de ikke har funnet eksempler på det samme i Hoels doktorgrad, som trønderen forsvarte ved NTNU i 2009 etter å ha tatt hovedfag i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo i 1996. Hoel er professor i historie og har de siste to årene vært statssekretær i departementet han nå er satt til å lede.



TYSK YTRE HØYRE-PARTI MISTER SKATTEFRITAK: I Tyskland er ytre høyre-partiet Die Heimat (tidl. Nationaldemokratische Partei Deutschlands) fradømt retten til statsstøtte (noe de ikke har fått på flere år på grunn av manglende oppslutning) og retten til å motta skattefrie donasjoner (noe som har en viss betydning i praksis). På tross av sin åpne anti-statlige agenda har partiet tidligere unngått landets forbud mot organisasjoner som strider mot den tyske forfatningen, fordi det anses å ikke ha noen reell innflytelse. Den nye dommen er imidlertid viktig for systemets legitimitet: Det har vært vanskelig for velgerne å forstå hvorfor et parti som jobber mot staten skal få statsstøtte, argumenterer sosialdemokrat og Forbundsdagspresident Bärbel Bas. Avgjørelsen kan også få betydning for den pågående debatten om legitimiteten til det langt større og mer innflytelsesrike ytre høyre-partiet AfD, skriver Deutsche Welle.


STØRSTE TAP SIDEN KRIGEN STARTET: Israelske styrker har hatt sine største tap på én dag siden krigen i Gaza begynte i oktober. Totalt ble 24 soldater drept i løpet av gårsdagen – 21 av dem i én og samme hendelse, da en gruppe reservister ble angrepet med rakettdrevne granater, melder AFP. Ytterligere tre ble drept i kamper i Khan Younis, den største byen i Sør-Gaza der israelerne de siste dagene har rykket stadig lenger inn og blant annet stormet et sykehus. I løpet av de samme 24 timene ble 195 palestinere drept, ifølge de palestinske helsemyndighetene på territoriet. Det betyr at det totale antallet palestinere drept i krigen er nådd 25 490.

Israel tilbød i går Hamas to måneders våpenhvile og klarering av visse områder for fordrevne palestinere å flytte tilbake til, mot løslatelse av gjenværende israelske gislene i Gaza. Som del av en bredere våpenhvileavtale skal Israels etterretningssjef også ha foreslått en løsning der Hamas-ledelsen forlater Gaza for godt. Det er ikke kjent hvordan den islamistiske gruppa stiller seg til forslagene

Flyselskapet Norwegian tror ikke krigen slutter med det første – de har i dag innstilt alle Tel Aviv-flyvninger til oktober


286 DAGER IGJEN: Det er morgen i Amerika og i New Hampshire har folk begynt å stille seg i kø for å avlegge stemme. Dagens primærvalg avgjør hvilke delegater som sendes til Det republikanske partiets årsmøte, der presidentkandidaten formelt pekes ut. – Dette er ikke en kroning, men et valgsier en optimistisk Nikki Haley, men realiteten selvsagt at oddsene er kraftig i favør av Donald Trump. En fersk NBC-måling viser at ekspresidentens ledelse bare har økt de siste dagene, og at 60 prosent av antatt republikanske primærvelgere vil stemme på ham. 

Ved å vinne i dag blir Trump historisk, ifølge CNN: I moderne tid har ingen republikaner som ikke er sittende president vunnet begge de to første primærvalgene (Iowa og New Hampshire).


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.