Bergen våknet til en sjokkmåling onsdag: Folkeaksjonen nei til bompenger har 25,4 prosent oppslutning i byen på målingen som er tatt opp av Respons Analyse for BT og VG.

Dermed er protestpartiet det største politiske partiet i Norges nest største by akkurat nå, og selv om det fortsatt er tre og en halv måned til valget er det liten tvil om at bompengemotstanderne blir en maktfaktor i den neste fireårsperioden. Også i andre norske byer er det opprør mot nye bommer, og lokale bompengepartier stiller lister i totalt 12 kommuner og 4 fylker til høsten.

Kanskje ikke så rart at Jonas Gahr Støre (Ap) stiller seg bak ideen som kan sende alle bomstasjoner på historiens skraphaug: Veiprising.

Fjerner urettferdigheter

Det er to grunner til at bompenger kreves inn: For å finansiere veier, kollektivtrafikk og annen samferdsel, og for å begrense bilbruken der det ellers ville blitt for mye trafikk.

Men det rammer til dels vilkårlig: Den som er bosatt rett innenfor en bomring rundt en by slipper unna alle avgifter ved å kjøre til sentrum, mens en nabo som bor rett utenfor ringen belastes like mye som alle andre som kommer utenfra.

Veiprising, derimot, innebærer at all bilkjøring registreres av satellitter, og at bileieren i etterkant får regning det som er kjørt – avhengig av hvilken vei det er kjørt på, hvor langt, og når på døgnet turen ble gjennomført.

Slik kan staten både kreve inn like mye penger som i dag, begrense trafikkmengden der det er nødvendig og eliminere urettferdighetene som oppstår når pengene bare kreves inn hver gang man passerer et bestemt punkt.

Andre fordeler ved veiprising er at avgiftene kan tilpasses biltype, slik at for eksempel tyngre og sterkt forurensende kjøretøy betaler mer enn lette og miljøvennlige.

Kan erstatte drivstoffavgift

Veiprising kan dermed ikke bare erstatte bompenger, men også veibruksavgiften på drivstoff og den årlige trafikkforsikringsavgiften, som forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt påpeker i denne kronikken.

Drivstoffavgiften anses av mange for å slå urettferdig ut for bygdefolk som både er mer avhengig av bilen enn byfolk og kjører på mindre belastede veier. Inntektene fra avgiften må uansett erstattes med noe annet, etterhvert som bensin- og dieselbilene erstattes av elbiler.

LO har til og med foreslått at veiprisen kan være lavere for folk med lav inntekt.

Forskere mener dessuten at de kan løse personvernutfordringene ved ordningen, og Datatilsynet er enig.

Det kan for eksempel skje ved å la alle data om bilbruken lagres lokalt i bilen på en brikke, som bare sender Vegvesenet de nødvendige utregningene om hvor mye penger som skal betales.

Vil ta tid å få på plass

Samferdselsdepartementet har på anmodning fra Stortinget allerede bestilt en utredning av veiprising for tunge kjøretøy.

Det vil imidlertid ta flere år å utrede og få på plass et system så godt at bomstasjonene kan rives: To til fire, ifølge Støre i VG, åtte-ti, ifølge Fridstrøm i TØI.

Eivind Trædal i Miljøpartiet De Grønne advarer mot å «overselge veiprising for å dempe bompengeopprøret»: «Enden på visa er at folk flest er like sure for regninga. I mellomtida treneres bompenger som vi veit funker», skriver han på Twitter i dag.

Også Venstre er positive til veiprising, men ser det ikke som noen erstatning for bompenger på kort sikt.

Både samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og Norges Automobilforbund (NAF) erklærer seg motstandere av veiprising i VG i dag fordi de er imot å legge nye avgifter på bilisme. Et forslag om å utrede satellittbasert veiprising ble tidligere i år nedstemt i transportkomiteen i Stortinget.

Folkeaksjonen nei til bompenger er også imot veiprising.