Bilister i Norge betalte til sammen 10,2 milliarder kroner i bompenger i fjor. 82 nye bompengeprosjekter vedtatt av Stortinget, ifølge en foreløpig oversikt fra Statens Vegvesen.

Bompengeinnkrevingen har doblet seg de siste ti årene, og gått fra å være et ekstra tilskudd på toppen av offentlig finansiering av veiprosjekter, til en ekstra inntektskilde for veibygging i byer, til nå å betale store deler av både vei- og kollektivutbygging i flere byer.

Fått nok

Over 400.000 bilister har sluttet seg til et titalls ulike opprop mot bompenger, ifølge en opptelling Klassekampen gjorde 15. september. «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» har vært i vinden på Vestlandet i høst, og planlegger å starte lokallag over hele landet.

Folk i Stavanger, Sandnes, Oslo, Fredrikstad, Drammen og Kristiansand har protestert mot økte bompengeutgifter under parolen «nok er nok». Enkelte i vest har tydd til hærverk på bomstasjoner.

En kjør-sakte-aksjon mot økte bompenger i Oslo med over 700 bilister tidlig i oktober endte med en hindret ambulanse og inndratt førerkort blant annet for initiativtakeren. I slutten av november blir det demonstrasjon og gløgg-utdeling foran Rådhuset. «JA til miljø, NEI til økte bompenger!» er slagordet.

Men hvordan klare veiprosjekt i byene OG klimamål?

Bomstasjoner i verdensrommet

«Veiprising» er buzzordet blant alle som jobber med veibygging og ikke minst å regulere bilisters oppførsel på veiene. Forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) kaller det «enhver transportøkonoms våte drøm». Hvor vi skal kjøre, når, og hvor mange. Det snakkes om som mirakelkuren mot en hel rekke bilrelaterte problemer:

  • Det kan hjelpe oss med å nå klimamålene, krav til luftforurensing i byene og kø.
  • Det slår ikke urettferdig ut for folk som er maks uheldig med hvor huset, jobben og barnehagen står i forhold til bomringen, eller hvordan drivstoffavgiften rammer bygdefolk mer enn byfolk.
  • Og skulle vi nå målet om at alle nye biler som selges fra og med 2025 er elektriske, så har vi sørget for at vi ikke mister 15 milliarder i avgiftsinntekter til velferdsstaten.

Men hva er veiprising? Kort fortalt er det bomring 2.0.

Veiprising innebærer at en satellitt registrerer hvor langt du kjører. Dermed betaler du kun for det du reelt sett sliter på veiene. Vekt, kjørelengde, drivstofforbruk, tidspunkt på døgnet og sted i landet er faktorer som kan legges inn i prisen. Bilen «snakker» med satellittene i sanntid.

Teknologien er foreløpig ikke på plass i Norge, men teknologien finnes, også i norske selskap.

Satellitter snakker med bilen i sanntid. Montasje

Sjekkes ut nå

Samferdselsdepartementet utreder nå slik veiprising for tungtransport etter anmodning fra Stortinget. Det vil for første gang gi staten mulighet til å belaste tunge kjøretøy med avgifter tilsvarende disses bidrag til veislitasje og ulykker. Utenlandske kjøretøy må også betale på linje med norske.

Det skal vurderes hvordan systemet vil slå ut for nullutslippsbiler og bruk av biodrivstoff. Formålet er å finne ut om veiprising gir større samfunnsøkonomiske gevinster enn dagens system.

Kanskje i 2025

Tyskland, Sveits og Russland er blant landene som har innført avgiften. Blir det innført i Norge kan vanlige privatbiler bli neste. Men utredninger tar tid, fagfolkene tror ikke det er klart for bruk før rundt år 2025. Drivstoffavgiftene og de kjente, men kanskje ikke så kjære, bomringene kan da erstattes med dette systemet.

Samferdselsminister Georg Dales forgjenger Ketil Solvik-Olsen uttalte til Aftenbladet i fjor at regjeringen er opptatt av at avgift fra veiprising ikke må komme på toppen av de bilavgiftene vi allerede har. I tillegg vil han unngå et overvåkingssamfunn.

En kneik er nemlig personvernet.

Blokkjede og lokal lagring

Informasjonen om bilkjøringen din må lagres et sted. Hvor?

Da nederlenderne utredet dette for nær ti år siden landet de på at informasjonen bør lagres i en brikke hos bilisten, og sende ukentlig eller månedlig beløp til innkrevingskontoret, der sjåføren har mulighet til å sjekke utregningen.

Investeringskostnadene er ikke spesielt mye dyrere en dagens bomringer, skal vi tro forskerne i TØI.

To forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) Antorweep Chakravorty og Chunming Rong har skapt en programvare som kan håndtere differensiert innkreving, og har startet eget firma som får oppmerksomhet og begeistring fra politikere i både Høyre og Ap på Vestlandet.

Gründerne er med i et EU-prosjekt under forskningsprogrammet Horizon 2020 om datakontroll i sosiale medier, og mottar nær 8 millioner kroner i støttemidler. Teknologien bygger på blokkjeder.

  • Usikker på hva blokkjeder var nå igjen? Les denne

Kanskje kjører vi rundt med brikker i vinduet som sender signaler ut i verdensrommet om vi er trafikkverstinger eller grønne engler om noen år. Om det blir noe billigere i dag er en annen sak.