Sterke scener i Moskva: Tusener roper Navalnys navn, politibarrierer brutt

Folkemasser ved minnestunden for Aleksej Navalnyj i dag. Skjermdump fra video publisert av Navalnyjs team

Flere tusen moskovitter trosser i dag mulige sanksjoner fra russiske myndigheter, et stort politioppbud og oppmonterte kameraer, for å ta et siste farvel med Aleksej Navalnyj. Folk applauderte og ropte den russiske opposisjonspolitikerens navn da hans båre ankom kirken. Den uavhengige russiske avisa Mediazona har publisert video av folk som kaster blomster mot Navalnyjs båre og bryter barrierer– Jeg har ikke så mye å tape. Jeg har mange bekjente som støttet Navalnyj, som ikke er her i dag. De har mer å miste, sier en av de fremmøtte, som siteres med bilde og fornavn av NRK i dag. 

Ifølge The Guardian ble enkelte profilerte Navalnyj-tilhengere arrestert allerede da de forlot sine hjem i dag tidlig. 

Før en kirke i bydelen i Moskva der Navalnyj en gang bodde sa ja, skal en rekke gudshus i den russiske hovedstaden ha nektet å avholde seremonien. Det har i det hele tatt vært usikkert om levningene kunne fraktes til gravlunden i tide, da familien har slitt med såvel å få dem utlevert som å få booket en bårebil.

Aleksej Navalnyj døde 16. februar, under uklare omstendigheter, i en fangeleir etter å ha sonet tre år av en lang fengselsdom for ekstremisme.


KAN IKKE STANSE TRUMP NESTE GANG: I 2020, da Black Lives Matter-demonstrasjonene nådde Washington D.C., ville president Donald J. Trump bruke det amerikanske forsvaret til å slå tilbake mot demonstrantene. Trump skal ha spurt forsvarsminister Mark Esper om ikke militæret «bare kunne skyte dem». Esper nektet. Det samme gjorde øverste forsvarssjef Mark Milley, som ble rasende over at presidenten forsøkte å bruke militæret til å tjene en politisk agenda. 

Esper og Milley er bare to av dem som jobbet tett med Trump og forsøkte å kue hans verste impulser i presidentårene. Trumps første forsvarsminister Jim Mattis begynte å sove med klærne på, av reell frykt for at presidenten skulle utløse en atomkrig med Nord-Korea. Hans nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, med flere, måtte snakke Trump fra å melde USA ut av Nato. I fjor høst advarte hans tidligere stabssjef John Kelly om at Trump beundrer diktatorer og forakter USAs demokratiske institusjoner: – Det er ikke noe mer å si – Gud hjelpe oss. 

I dag er alle røket uklar med Trump og vil ikke være der til å tøyle ham, skulle han vinne høstens presidentvalg. Les alt om forsøkene på å stanse Trump i vår ferske artikkel her.


SISTE: Utvalget som har vurdert den omstridte leieavtalen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gir Justisdepartementet refs for at de ikke hadde satt seg godt nok inn i den økonomiske og administrative styringen. Utvalget anbefaler en ekstern og fullstendig gjennomgang av NSM, skriver NRK


STORE SYSTEMSVAKHETER: Ekstremismekommisjonen la i dag fram sin 400-siders tykke rapport, med 40 anbefalinger til regjeringen, knyttet til forebygging av terror, radikalisering og voldelig ekstremisme. I arbeidet har kommisjonen fått innsyn (ved hjelp av en lovendring) i 20 straffesaker om enkeltpersoner som har vært involvert i voldelig ekstremisme. Felles for disse gjerningspersonene er at personene sto utenfor fellesskapet og uten fast arbeid, forteller kommisjonsleder Cathrine Thorleifsson. Samtidig finner kommisjonen at gjerningspersonene var sårbare på grunn av en vanskelig oppvekstsituasjon eller fordi de selv har erfart vold i oppveksten. Ifølge Thorleifsson har kommisjonen spurt seg hva som skiller personer med en sårbar bakgrunn som blir ekstreme og dem som ikke blir det, og konkluderer med at det handler om at den første gruppa er ideologisk drevet. 

Et annet fellestrekk er at gjerningspersonene har vært i kontakt med tjenestepersoner i samfunnet i forkant, uten at dette har gått på tvers av etater. Det er her den store utfordringer i det forebyggende arbeidet ligger, påpeker kommisjonslederen. Hun sier det er stor usikkerhet hos særlig kommunalt ansatte om de kan videreformidle informasjon om personer de frykter radikaliseres, uten å bryte taushetsplikten. Kommisjonen foreslår en lovendring på dette punktet. Den foreslår også at det skal lages et nasjonalt senter for forebygging av voldelig ekstremisme for å samle fagmiljøer, som samtidig kan være et lavterskeltilbud og tilby veiledning til pårørende.


NOK EN VARMEREKORD: Dataene er ikke ferdigstilte, men alt tyder på at februar blir den niende strake rekordmåneden når det gjelder globale temperaturer. I Mexico er jacaranda-trærne i full blomst, noe som ikke skal skje før mot slutten av mars eller begynnelsen av april. I Japan er den sagnomsuste kirsebærblomstringen tidligere ute enn normalt, og i Europa står flere alpinbakker bare

Tilfeldig? Neppe. I de to første ukene av februar lå den globale gjennomsnittstemperaturen nesten en halv grad over den tidligere rekorden. Overflatetemperaturene i verdenshavene når også nye høyder. Aller verst er det i Nord-Atlanteren, som nesten er en halv grad varmere enn noe som tidligere er målt på samme tidspunkt. 

Hva er det egentlig som foregår? Heldigvis kan trolig mye av de kortsiktige temperaturtoppene tilskrives El Nino, skriver vår Jostein Henriksen i vår ukentlige klima- og miljøspalte ELENDIG FREDAG (klikk her for å lese).


ABONNER PÅ VÅRE NYHETSBREV: 


VALG I IRAN: Oppmøtet er kanskje det mest spennende når 61 millioner iranere med stemmerett i dag kan si sin mening om hvem som skal sitte i henholdsvis parlamentet og Ekspertrådet (sistnevnte er organet som utpeker Irans øverste leder). I de fire årene som har gått siden forrige valg – som ifølge nyhetsbyrået AFP hadde en rekordlav oppslutning på 42,5 prosent – har iranerne opplevd både brutale nedgangstider som følge av internasjonale sanksjoner og en enestående protestbølge mot regjeringen, utløst av Revolusjonærgardens drap på den 22 år gamle hijab-nekteren Mahsa Jina Amini i forfjor, og den brutale responsen til ordenspolitiet, som skal ha drept flere hundre demonstranter. I tillegg preges naturligvis landet av den pågående krigen i Gaza og dens forgreininger til Iran-støttet milits i en rekke land. 

Noe fritt og demokratisk valg er det på ingen måte snakk om – alle kandidater er forhåndsgodkjent av Vokterrådet, og de ultrakonservative og religiøse er i kraftig flertall. Men dagens leder, Ayatollah Ali Khamenei, håper likevel flest mulig møter opp for å «vise at nasjonen er mobilisert», som han sa i valgkampen: – Irans fiender vil granske om folket er tilstede, og hvis ikke vil de true sikkerheten på en eller annen måte. Den som lever, får se.


HABILITETSBRUDD MER ALVORLIG ENN ANTATT: Ap-nestleder og arbeidsminister Tonje Brenna tar (litt) selvkritikk for at hun ikke har informert Stortinget mer inngående om prosessen i Kunnskapsdepartementet (som hun ledet fra 2021 til 2023) rundt bevilgninger til Utøya. I et brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver Brenna – ifølge VG – at komiteen burde mottatt mer informasjon om de interne prosessene i departementet og at hun i ettertid ser at dette kunne blitt gjort tidligere.

Brenna gikk i fjor sommer ut og fortalte at hun hadde brutt habilitetsreglementet da regjeringen i 2022 og 2023 bevilget penger til Wergelandsenteret, som skulle bruke dem i et samarbeidsprosjekt med Utøya AS, der Brennas tidligere samboer og to venninner sitter i styret. Dagens Næringsliv avslørte denne uka at departementet allerede den gang skrev at pengene kunne overføres til Utøya. Komiteens leder, Peter Frølich (H), varslet i går at de vil vurdere et hastemøte for å behandle de nye opplysningene. Frps Hans Andreas Limi er blant dem som mener at denne opplysningen gjør Brennas habilitetsbrudd mer alvorlig. 


Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år

Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!

Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!