Kjære leser! Dette er første utgave av Filter KALDDUSJ, vår nye spalte som ukentlig vil oppdatere abonnentene våre på strøm- og energisituasjonen i Norge og verden.
Premiereutgaven er gratis og åpen for alle. Men vil du fortsette å ha tilgang på Filter KALDDUSJ – og kanskje teste ut noen av våre andre faste spalter – må du tegne et abonnement ved å KLIKKE HER. Vi byr på de første 30 dagene gratis, deretter koster det 70 kroner i måneden. Det er ingen bindingstid.
Håper kalddusjen faller i smak!
Hilsen Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter
Uke 36
Fyllingsgrad: 68,5%
Endring sist uke: -0,6%
Kapasitet: 87,3 TWh
MYE SPALTEPLASS OG mye luft har blitt brukt på å diskutere nøyaktig hvem eller hva som har forårsaket de høye strømprisene. Jakten på en syndebukk risikerer å tilsløre en annen og kanskje mer interessant debatt. Mer om det i ukas hovedsak, men først:
KORT FORTALT
- Norge er åpne for å diskutere pristak på gass, skriver Jonas Gahr Støre i Financial Times.
- Solkraft, energieffektivisering og stans av bitcoin-mining er deler av to-årsplanen REC-gründer Alf Bjørseth foreslår for å komme ut av energikrisen. Teknisk Ukeblad
- «Det er livsfarlig å tro at bare fornybar energi kan redde oss ut av denne krisen» sier redaktør i EnergiWatch, Anders Lie Brenna, til Minerva.
- Direktør for Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, debunker tre myter i energikrisen. Financial Times
- Russland skylder ikke lenger på tekniske problemer, men sier rett ut at Europa ikke får gass før sanksjonene heves. Financial Times
- EU-kommisjonen foreslår pristak på russisk gass. NRK. Russland reagerer kraftig på EU-kommisjonens forslag, og Vladimir Putin truer med å kutte gass og olje til alle land som innfører makspris. DN
- EU-kommisjonen foreslår også et pristak på 200 euro per MWh for vindkraft, atomkraft og kullkraftverk. EnergyWatch
- Senterpartiet truer med å forlate Regjeringen hvis EUs fjerde energipakke blir vedtatt. E24
- Den nyinnsatte statsministeren i Storbritannia, Liz Truss, avviser grunnrentebeskatning på kraftselskaper for å finansiere strømstøtte til befolkningen. Bloomberg
- Tall fra NVE viser at kraftproduksjonen i forrige uke var den laveste på ti år. Lite regn gjorde at fyllingsgraden i Sør-Norge sank, og det var nettoimport over alle utenlandskabler. E24
DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE
DA INVESTOR ØYSTEIN Stray Spetalen møtte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Debatten i NRK tirsdag, var det ikke umiddelbart klart at de befant seg på samme planet. Temaet var de høye kraftprisene, og Spetalen var like sikker på at kablene hadde skylden som Aasland var sikker på at gasspriser hadde skylden. «Norske strømpriser har i de siste tiåra fulgt europeiske gasspriser. Og det har vært situasjonen», slo Aasland fast. «Hadde vi ikke hatt kablene, ville prisene vært som i Tromsø», tordnet Spetalen tilbake.
MYE SPALTEPLASS OG mye luft har blitt brukt på å diskutere nøyaktig hvem eller hva som har forårsaket de høye strømprisene. Og diskusjonene fortsetter selv om mye tyder på at de fleste både har litt rett og litt feil: Årsakene er sammensatte. I og med at strømprisen er koblet til gassprisen, er det liten tvil om at Putin og krigen i Ukraina er helt sentrale bidragsytere. Samtidig viser beregninger fra Statnett og Volue Insights at strømprisene ville vært henholdsvis 10 eller 25 prosent lavere uten de siste kablene til England og Tyskland. Markedsmekanismer og tørke må trolig ta sin del av skylden, og det må antakeligvis også utfasingen av fossil- og kjernekraft: Som landbruksjournalist Øystein Heggdal skriver på Twitter, har Europa gått fra å importere 40 til 60 prosent av eget gassforbruk siden 2014. Samtidig har europeisk gassproduksjon falt og forbruket økt. Tyskland har som kjent faset ut 14 av 17 atomkraftverk som inntil nylig leverte en fjerdedel av landets energi.
SLIK KUNNE MAN holdt på. Jakten på en syndebukk risikerer imidlertid å tilsløre en annen og kanskje mer interessant debatt. Dagens strømpriser er resultatet av en energipolitikk som både har fordeler og ulemper, reelle interessemotsetninger og vanskelige avveininger. Disse har, som redaktør Nils August Andresen påpeker i Minerva, havnet i bakleksa. Selv om tilkoblingen til Europa bidrar til ustabile og høye strømpriser, gir den også en rekke åpenbare gevinster. Muligheten til eksport vil være innbringende når prisene i eksportmarkedene er høyere enn de ville vært i Norge. Og selv om norsk strøm, som Spetalen helt riktig påpekte i debatten, bare utgjør en brøkdel av EUs totale energiforbruk, er det liten tvil om at den spiller en viktig rolle som balansekraft når sola ikke skinner eller vinden ikke blåser på kontinentet. For en europeisk energiomstilling kan det vise seg å være viktig. Muligheten til import har antakeligvis også spart norsk natur. Skulle vi være 100 prosent selvforsynte, ville det kreve en massiv og politisk brennbar kraftutbygging, både av vindkraft og vannkraft.
DETTE BETYR IKKE at kraftkabler til utlandet er et udelt gode. Mange er bekymret for industridød, og det er liten tvil om at en fortsatt høy strømpris vil bli problematisk, spesielt for den kraftkrevende industrien. Legges hjørnesteinsbedrifter ned, er det lett å se for seg en tilspissing av sentrum/periferi-konflikter og påfølgende politisk ustabilitet. Og selv om det offentlige tjener enorme summer på salg av både gass og vannkraft, er det ennå ikke klart hvordan dette eventuelt vil komme husholdninger og bedrifter til gode.
STILT OVERFOR ET dilemma er det uansett lite produktivt å fokusere på ulempene ved det ene valget eller fordelene ved det andre. Man må gjøre et valg mellom onder. Når kablene er bygd, Russland har strupet gasstilførselen og regnet her hjemme uteblir, sitter vi igjen med en rekke vanskelige spørsmål: Bør Norge bygge ut gassfelter i den sårbare iskantsonen for å kunne levere mer gass til kontinentet? Hvordan kan husholdninger og bedrifter kompenseres for høye strømpriser uten uheldige ringvirkninger? Kan man strupe eksporten til Europa uten å komme på kant med EU? Hvordan skal vi forholde oss til at Tyskland, et av våre største eksportmarkeder, har en tilsynelatende lemfeldig holdning til egen forsyningssikkerhet? Veien framover blir ikke primært til ved å avgjøre om det var Spetalen eller Aasland som hadde rett i tirsdagens debatt, men ved å komme opp med kloke svar på disse spørsmålene.
Lyst til å lese denne spalten hver uke? Kanskje få den på e-post hver torsdag morgen og bli oppdatert på kraftnyhetene? Da må du tegne et abonnement. Klikk her!
UKAS GRAF
FEILTRINN? I perioden fra 1990 – 2014 importerte Europa i overkant av 40 prosent av eget naturgassforbruk. I fjor var tallet over 60 prosent. Europeisk gassproduksjon har falt og forbruket har økt. Utfasing av gass er trolig en av bidragsyterne til kraftkrisen, men betyr det at utfasingen var feil? Det kommer helt an på hvem du spør. Graf: Øystein Heggdal/BP Statistical Review of World Energy
LYSET I TUNNELEN
MYE RIKERE: Professor emeritus ved Norges Handelshøyskole, Victor D. Norman, ser ikke like mørkt på strømkrisen som de fleste andre. Til NRK sier han at mange bare ser den ene halvdelen av regnestykket. Den andre halvdelen er enorme inntekter. «Stat og kommune tjener penger på det. Og de tjener mer enn forbrukerne taper. Derfor er det mulig å kompensere forbrukerne 100 prosent, og likevel ha en netto igjen til det offentlige», sier han til NRK. «Vi bør juble».
Ifølge VG har staten så langt i år tjent 37,5 milliarder ekstra på grunn av strømkrisen.
(Hovedbilde: Skjermdump fra NRKs «Debatten» 6. september)
Du har nå lest første utgave av vår faste kraftspalte Filter KALDDUSJ. Den var gratis, men fra og med neste uke er det bare abonnenter som har tilgang. De kan til gjengjeld får den på e-post i likhet med populære spalter som Filter KAFFE, Filter X, Filter KONSPI og Filter ELENDIG FREDAG. Test et abonnement du også – de første 30 dagene er gratis, og det er ingen bindingstid. Klikk her eller på knappen under!
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
