Slik kan Russland-sanksjonene skape en ny klasse oligarker

STYRKER SEG FOR STORINNRYKK: Norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i år, sju ganger fler enn i et normalår. I dag annonserte statsminister Støre at regjeringen setter av fem milliarder kroner i 2022 til å anskaffe flere mottaksplasser for ukrainske flyktninger, og at det jobbes med å bygge nye flyktningmottak og opprette flere registreringssteder. Samtidig effektiviserer UDI saksbehandlingen ved å ta i bruk automatiserte løsninger. I Danmark forbereder regjeringen seg på å ta imot 100 000 ukrainske flyktninger, ifølge Jyllandsposten.


VENTET 17 DAGER PÅ NØDHJELP-SVAR: Vi i Filter Nyheter har fortsatt å grave i Norges respons på Ukrainas anmodninger om nødhjelp. Nå kan vi fortelle hvordan et tilbud fra Helse Midt-Norge om å donere norske ambulanser stanset opp i departementene helt fram til forrige helg.

Tilbudet kom allerede 2. mars, samtidig som land som Danmark forberedte transport av ambulanser via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), som Norge er medlem av. Først fredag i forrige uke, 18. mars, fikk EU beskjed om at Norge kunne tilby de fire ambulansene fra Ålesund – for sending fra Norge 24. mars.

«Så fort ambulansar var noko Ukraina spurte om, blei dette tilbydd frå norske styresmakter», hevdet Helse- og omgsorgsdepartementet i en pressemelding denne uka, mens Utenriksdepartementet overfor Filter Nyheter nå forklarer tidsbruken med at Ukraina fram til 14. mars skal ha fått fylt opp ambulansebehovet fra andre lands donasjoner.

– Det er så byråkratisk at jeg blir aldeles dårlig av det, når det er snakk om å berge livet til folk, sier den tidligere utrykningslederen Odd Steinar Rønne, en av de frivillige som tilbød transport av ambulansene allerede i starten av måneden.  Les hele artikkelen vår her!


  • Vil du støtte Filter Nyheters gravearbeid? Den beste måten å gjøre det på er å tegne et abonnement – og nå kommer snart marsutgaven av papirmagasinet. Med abonnement får du også tilgang på alle våre eksklusive digitale spalter og nyhetsbrev. Bestiller du et årsabonnement sender vi deg et handlenett med Filter-logo som takk for håndsrekningen!

BLIR I LONDON: «Får jeg lov til å ha hushjelp, eller en sjåfør? Jeg kjører ikke bil… kanskje stedatteren min kan kjøre. Vi vet ikke hvordan vi skal overleve». Det sier den sanksjonerte russiske oligarken og milliardæren Petr Aven, forretningspartner med oligarken Mikhail Fridman, om sitt nye liv etter han havnet på oligark-svartelisten. Storbritannia var senere ute enn både EU og USA med å sanksjonere flere av de russiske oligarkene, og Aven sier i intervjuet at han reiste rundt fra minibank til minibank for å ta ut kontanter før han ble sanksjonert. Forretningsmannen har også bestemt seg for å bli i London, i motsetning til flere andre oligarker, fordi han er redd han aldri får komme tilbake om han først reiser.

Hassan Malik, ekspert på russisk finans, har tidligere denne uken fortalt Business Insider at han tror sanksjonene mot oligarkene kan skape en «ny klasse av vennskapskapitalister og oligarker». Analytikeren, ved det Boston-baserte firmaet Loomis Sayles, begrunner dette med at siden en rekke internasjonale selskaper nå etterlater seg fungerende fabrikker og kontorer i Russland, kan disse arbeidsplassene bli auksjonert bort på noe som ligner den kontroversielle «lån-for-aksje»-ordningen Boris Jeltsin sto for på 90-tallet. 


REDDER RAYMOND PLANETEN? Miljøbevegelsen jublet da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) denne uka kunne avsløre at kommunen har fått på plass finansiering av karbonfangst på avfallsbrenningsanlegget på Klemetsrud – kommunens største kilde til CO2-utslipp. Fangsten skal kunne redusere utslipp tilsvarende 200 000 biler og bli et foregangsanlegg for hele verden, mener byrådet. Men historien om karbonfangst er historien om mange mislykkede prosjekter, og prosessen har utilsiktede bivirkninger som kan nulle ut klimagevinsten. Det kan du lese mer om i ukas klimaspalte hos Filter Nyheter, Elendig Fredag (kun for abonnenter).


RUSSISK PROPAGANDA PÅ STEIGAN.NO: Faktisk.no har sett på hvilke norske alternative nettsteder som sprer mest propaganda fra russisk-koblede nettsteder, og de finner at nettstedet Steigan.no skiller seg sterkt ut. Johanne Kalsaas, stipendiat i russisk media ved Universitetet i Bergen, sier til faktasjekker-nettstedet at store mengder av den russiske propagandaen sprer via såkalte «informasjons-influencere». Hun tror denne typen desentraliserte aktører blir enda viktigere nå når russiske nettsteder som Russia Today og Sputnik blokkeres i vestlige land. 


BORGERLIG SIDE TAR INNPÅ: Ved stortingsvalget i fjor hadde de fem rødgrønne partiene i Norge en samlet oppslutning på 56,1 prosent, mot de fire borgerlige partienes 40,4. Nå skiller det kun fire prosentpoeng, viser Poll og polls’ gjennomsnittsberegning av meningsmålingene i mars. Det er særlig venstrefløyen som taper terreng: SV faller med 1,5 prosentpoeng, og Rødt med 1,3 prosentpoeng.

Ha en god helg! Hilsen Filter-redaksjonen

Foto: Mos.ru (CC BY 4.0)

  • Klikk her for å bestille et Filter-abonnement!