I sin tale om rikets tilstand onsdag, slapp Russlands president Vladimir Putin en bombe mot slutten av talen: Han annonserte store endringer i Russlands grunnlov og styresett, og at forslaget til endring skal legges fram for folkeavstemning.

Nyheten ble umiddelbart tolket til at Putin er ute etter å rigge statssystemet slik at han kan fortsette å styre Russland etter han ifølge loven må gå av som president i 2024. Putin ble første gang president i år 2000, før han ble statsminister i 2008 og deretter president igjen i 2012. Ikke siden Josef Stalin er det noen som har sittet lenger ved makta i Kreml enn han.

Tre timer etter Putins tale erklærte statsminister Dmitrij Medvedev, som ble observert sovende under Putins tale fram til sjokkbeskjeden kom, at han og hele regjeringen hans går av.

«Vi, som regjeringen i Den russiske føderasjonen, må gi presidenten i vårt land muligheten til å ta alle nødvendige beslutninger» sa Medvedev da han annonserte sin avskjed, og begrunnet det med en lovparagraf i den russiske loven (artikkel 117). Russiske juss-eksperter sier at det ikke er noen av de foreslåtte forandringene som etter loven krever at regjeringen går av.

Hvorfor måtte Medvedev gå? Skal Putin bli statsminister nå, og hvordan kan han bare bestemme seg for det? Hva innebærer ommøbleringen i maktbalanse?

Spørsmålene er mange. Vi har trålet de beste analysene i inn- og utland etter svar, sånn at du skal slippe.

Medvedev var et synkende skip

«Vi sover på skift», svarte Putin på spørsmål fra salen om hvem som styrer landet når statsduoen sover. Det var i 2008. De to møttes i 1990 via deres tidligere felles læremester i juss på universitetet, Moskvas daværende ordfø...