– En historisk satsning, slo NHO-leder Ole Erik Almlid fast da regjeringen presenterte den såkalte kontantstøtten for bedrifter i begynnelsen av april.

– Her stilles fellesskapets midler til disposisjon. Det er en tillitserklæring som bedriftene selvsagt må vise seg verdig, påpekte NHO-lederen.

I dag har regjeringen og finansminister Jan Tore Sanner (H) allerede utbetalt over en halv milliard kroner til bedrifter som er blitt rammet av omsetningssvikt under koronakrisen. Pengene skal gå til å dekke deler av bedriftenes faste utgifter i mars, for eksempel husleie, strøm og offentlige avgifter.

Men flere har påpekt svakheter ved ordningen, for eksempel at støtten betinges av lav omsetning. Dette gir bedrifter en grunn til å senke aktiviteten. Samfunnsøkonomer ved BI har også påpekt at byrdefordelingen blir skjev:

Eiere av næringseiendom kommer bedre ut av krisen enn andre, fordi staten sikrer at husleia blir betalt. I tillegg viser Filter Nyheters gjennomgang at enkelte aktører får millioner av fellesskapets midler til å betale husleie – til seg selv.

På støttetoppen: Nær 6,5 millioner til Oslo Plaza

Mandag denne uken tronet selskapet Oslo Plaza Hotel AS på toppen av lista over kontantstøttemottakere. Selskapet har fått 6 482 386 kroner for å dekke «uunngåelige faste kostnader» i forrige måned.

Oslo Plaza Hotel AS er driftsselskapet bak hotellvirksomheten ved det kjente landemerket i hovedstaden. Selskapet eies 100 prosent av Wenaasgruppen.

Wenaasgruppen er et familieeid konglomerat av hotell- og reiselivsvirksomheter i Norge og Europa. Konsernet eier hotelleiendommer i St. Petersburg, Moskva, Berlin, Frankfurt, Praha og Stockholm.

Gründer Lars Wenaas (69) havnet i fjor på 13. plass på Kapitals liste over Norges rikeste personer. Ikke bare eier han driftsselskapet Oslo Plaza Hotel AS, som med hjelp fra Radisson-gruppen driver et «førsteklassesfullservice forretnings- og konferansehotell».

Han eier også eiendomsselskapet Wenaas Plaza Hotel AS, som sitter på selve hotellbygningen. Slik fungerer Wenaasgruppen som både utleier og leietaker for hotellet på Sonia Henies plass i hovedstaden.

I fjor betalte Oslo Plaza Hotel AS 121 280 000 kroner for leie av hotellet til Wenaas Plaza Hotel AS, ifølge årsregnskapet. Når driftsselskapet nå har mottatt nær 6,5 millioner kroner fra staten for å dekke faste utgifter for mars måned, kan summen brukes til å betale husleie.

Men hotelldirektør Tarje Hellebust vil ikke svare på om dette skjer. Filter Nyheter har stilt Hellebust spørsmål om husleia er satt ned som følge av koronakrisen, men heller ikke dette vil hotelldirektøren svare på.

Ålesunds største eiendomsutvikler henter husleie via støtte til hoteller

– Vi har ikke flere kommentarer til dette enn det som ble besvart i DN på lørdag, skriver Hellebust i en e-post til Filter Nyheter.

I Dagens Næringsliv på lørdag uttrykte Hellebust takknemlighet for støtten fra staten, men poengterte at hotellet er inne i en periode med store tap. Filter Nyheter har kontaktet Wenaasgruppen og hovedeier Lars Wenaas med spørsmål knyttet til millionstøtten – og vil oppdatere artikkelen dersom vi får svar.

Wenaasgruppen er imidlertid ikke det eneste konglomeratet som gjennom kompensasjonsordningen får mulighet til å kanalisere krisepenger ment for å dekke faste utgifter videre inn i egne selskaper. På støttetoppen tidligere denne uka, lå også selskapet Hotelldrift Ålesund AS.

Dette er et driftsselskap for Scandic Parken-hotellet i jugendbyen på Sunnmøre. Selskapet eies av familiekonsernet Brødrene Jangaard – som også eier selve hotelleiendommen.

Brødrene Jangaard har i tillegg mottatt kontantstøtte for å dekke faste utgifter i selskapene Hotell Noreg AS og Hotel 1904. Selskapene er knyttet til driften av Thon Hotel Ålesund og Hotel 1904, der eiendommene også eies av Brødrene Jangaard.

Til sammen har de tre selskapene mottatt 1 745 512 kroner gjennom kompensasjonsordningen. Selv om Skatteetaten ikke gir innsyn i hvordan søkernes uunngåelige kostnader er fordelt, er Jangaard-styreleder Gunnar Haagensen helt åpen om at pengene går til å betale husleie til egne eiendomsselskaper.

– Jeg antar at når staten lager ei sånn ordning, så er det fordi de skal redde småbedriftene. 80 prosent av de som jobber i privat sektor, er ansatt i bedrifter med 2-5 ansatte. Hvis du lar dem gå konkurs, så får du ikke økonomien i gang igjen, sier Haagensen til Filter Nyheter.

«Politikerne har løftet blikket, over misunnelsen»

Brødrene Jangaard er imidlertid Ålesunds største eiendomsutvikler, og driver gjennom konsernet Jangaard Invest også med produksjon og eksport av klippfisk i stor skala. Gunnar Haagensen sier at husleieinntektene under koronakrisen går til «å betjene lån og avdrag» på eiendommene.

– Jangaard må tjene 18 millioner kroner i året slik at jeg kan dekke formuesskatten min. Du betaler 30 prosent i skatt på utbytte. Da sitter jeg igjen med ti millioner, som allerede er skattlagte penger, men som må gå til formuesskatt, sier Haagensen.

Sammen med familien eier han også Ålesund Storsenter, der butikkene har fått avslag på husleia.

– Det vil bli et svare strev for butikkene å komme på fote igjen, så derfor ettergav jeg husleie. Sett i ettertid skulle jeg kanskje ikke gjort det, fordi staten går jo inn og dekker deler av det, sier Haagensen.

Husleia for de ulike hotellselskapene han eier er sesongbasert og har ligget på normalt nivå gjennom krisen. Samtlige er stengt. På spørsmål om det er riktig å søke staten for å dekke kostnader til husleie som går til egne selskaper, svarer styrelederen følgende:

– Jeg mener det er riktig. Han man ei ordning, så får folk søke. Hadde man ikke hatt det, hadde hotellene kanskje åpnet en måned senere. Det er kostnader ved å drive hotell. Og vi har hatt et voldsomt omsetningsfall for eiendomsselskapet. Politikerne har løftet blikket, over misunnelsen. Hadde jeg vært finansminister, hadde jeg også satset på å få økonomien i gang, heller enn å treffe helt nøyaktig.

Økonom: Må «tenke grundigere gjennom» prinsippene bak støtten

Førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI er én av flere samfunnsøkonomer som har uttrykt skepsis til kontantstøtteordningen, blant annet på bakgrunn av den skjeve byrdefordelingen mellom ulike kapitaleiere.

Når vi ber ham om å kommentere kontantstøtteordningen for tilfeller der både leietaker og utleier i praksis kontrolleres av samme selskap, svarer han følgende:

– Jeg er ikke i posisjon til å felle noen dom over Oslo Plaza, men tror det kan være hensiktsmessig å tenke grundigere gjennom både prinsipper og praktisk innretting når vi skal revurdere disse ordningene.

Han mener Finansdepartementet med kontantstøtten handlet raskt for å hindre at norsk økonomi falt sammen «over natten».

– De tenkte vel, som rimelig er, at det gjorde mindre skade å gi penger til noen som ikke fortjente det, enn at noen som trengte hjelp ikke fikk det. Skaden ble større om det ikke kom noen støtte over hodet.

Han påpeker at bildet er sammensatt: Det finnes ikke alltid et klart skille mellom eierskap og ledelse i bedrifter, særlig de små og mellomstore. Et lite hotell kan være drevet og eid av en familie som nå sliter på grunn av krisen. Derfor bør vi ideelt sett ha forskjellige ordninger, mener Henriksen:

Én for profesjonelle eiere i store selskaper, og en annen for små og mellomstore bedrifter der det er overlapp mellom ledelse og eiere.

– Slik det er nå, er det et paradoks at vi for å hjelpe et lite familiehotell samtidig må gi penger til store hotellkjeder. Gjennom kompensasjonsordningen, dekker staten deler av de faste kostnadene. En konsekvens av dette, som neppe var intensjonen fra regjeringens side, er at den kan fungere som en delvis forsikring for eiere av forretningsgårder. Men det er ikke nødvendigvis rimelig: Også de bør antakelig bære sin del av byrden, påpeker samfunnsøkonomen.

«Veldig få signaler på at huseiere bidrar»

At utleiere av næringseiendom synes å bidra mindre enn andre næringslivsaktører under krisen, er etter hvert blitt problematisert av flere. I helgen uttalte Harald J. Andersen, direktør for handel i Virke, at huseiere ikke er særlig ivrige på å gi rabatt.

– Så langt er det veldig få signaler på at huseiere bidrar. Det er en blanding av at utleiere skyver problemstillingen foran seg for å se hva leietagere får i kompensasjon og at de ikke ser noe poeng i å gi lettelser, sa han til Dagens Næringsliv.

Espen Henriksen ved BI har sammen med to kolleger skrevet om hvordan kontantstøtteordningen gir «for svake insentiver til byrdefordeling mellom forskjellige kapitaleiere».

«Eiere av forretningseiendom har, i likhet med andre kapitaleiere, skrevet forsikring til resten av samfunnet om å bære større del av risikoen ved sjokk til økonomien. Kompensasjonsordningen kan gi for svake insentiver for bedrifter til å reforhandle leiekontrakter og dermed dele byrdene», heter det i en artikkel som snart publiseres i tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Henriksen forklarer argumentet slik:

– De som først har krav på verdiskapningen i en bedrift, er de som har utført arbeid – altså de ansatte, som skal ha lønna si. Deretter er det staten, som skal ha skatt. Etterpå kommer bankene, som har gitt bedriften lån. Og til slutt er det aksjonærene, som sitter igjen med det som er til overs, sier Henriksen.

– Dette betyr at aksjonærene sitter med mest risiko. En del av det å være aksjonær, er nettopp å absorbere sjokk i økonomien. Det er dette vi mener når vi skriver at aksjonærene har «skrevet forsikring» til resten av samfunnet, fortsetter han.

NHO: Krever at støtteordningen forlenges

Henriksen sammenligner dette med at du eller jeg kjøper aksjefond. Aksjefond vil antakelig gi høyere avkastning enn å sette pengene i banken. Men høyere forventet avkastningen kan tenkes på som en forsikringspremie vi mottar for å bære risiko og ta tapet dersom det går galt.

– Koronaepidemien hadde jo ingen tenkt på. Men det er nettopp dette som er risiko: Alt vi ikke har tenkt på. Derfor mener vi aksjonærer bør bære en større del av byrden. Det er rett og rimelig, sier Henriksen.

I helga kom NHO med fem konkrete forslag til hvordan kompensasjonsordningen bør endres når regjeringen skal vurdere den på nytt.

Arbeidsgiverorganisasjonen foreslår blant annet at egenandelen på 10 000 kroner må fjernes. Også det øvre taket for støtte på 30 millioner kroner bør tas vekk, mener NHO. I tillegg må støtteordningen forlenges – og alle bør få dekket opptil 90 prosent av de faste utgiftene, ikke bare de bedriftene som er blitt pålagt å stenge.

En jevnere byrdefordeling mellom ulike kapitaleiere, slik samfunnsøkonomene på BI mener er nødvendig, er ikke en del av forslagene fra NHO.

---

Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.