Finansminister Jan Tore Sanner (H) forventer at rundt 100 000 bedrifter vil søke staten om «kontantstøtte» for å dekke store deler av sine faste utgifter under koronakrisen. Mandag åpnet søkeportalen for alle selskaper som har mistet mer enn 20 prosent av inntektene i mars. Ordningen skal også gjelde for april og mai, men da må omsetningen ha falt med over 30 prosent sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. At dette skjer parallelt med at samfunnet gjenåpnes «gradvis og kontrollert», har fått flere samfunnsøkonomer til å stille spørsmål ved logikken: De mener regjeringen har rigget krisehjelpen på en sånn måte at bedriftene tjener mest på å holde aktiviteten nede.

– Jeg har forståelse for at det kan være viktig å handle raskt og hjelpe bedrifter for å unngå kostbare konkurser. Men det er klart at ordningene gir uheldige insentiver, sier BI-professor Espen Rasmus Moen til Filter Nyheter.

Kritikken: Staten er raus, men på feil måte

Moen får følge av kolleger på BI, NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo. I klartekst mener samfunnsøkonomene at regjeringen stimulerer til noe ganske annet enn å «holde hjulene i gang», som har vært en uttalt målsetting. – Bedrifter som nå skal vurdere om de skal holde stengt eller åpne opp gradvis, vil ta innover seg at åpning betyr mindre kontantstøtte, sier Moen. Og hva blir da mest hensiktsmessig? Kritikken mot regjeringens grep kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

1. Permitteringsreglene er for liberale: Staten vil dekke lønna til permitterte arbeidstakere fra dag 3 til 20. Det kan gjøre det mer rasjonelt for bedriftene å permittere ansatte heller enn å holde dem i jobb.
2. <...>